Snedige ting du lurer på V.2

[The Avatar]

1. Finnes det en formålsparagraf for rikets motorveier?

 

2. Er fysisk trening i grupper langs landevegen forenelig med veitrafikkloven?

 

1. Ikkje som eg veit om, det nærmaste må vell være dersom ei av vegvesenets håndbøker gir noken beskrivelser. Ellers så blir formålet med vegen definert ved planlegginga, sida ein då må ta hensyn til behovet for ein veg som tar unna den forventa trafikken i området, med behova for å bygge veg utan å bruke for mykje penger.

 

2. Med unntak av heilt spesielle situasjoner så kan kven som helst bruke vegen slik dei vil, men § 3 i vegtrafikklova gjeld likevell "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret."

Det er greit å merke seg at lova omhandler "enhver" og ikkje berre fører av motorvogn. Så det er lov å jogge (eller sykkle) i treningssamanheng langs vegen, men ikkje om ein gjer det på ein slik måte at ein hindrer den øvrige trafikken.

Og tilsvarande så skal bilistane vise hensyn til joggerane som ferdes langs vegen, kravet til å vise hensyn går begge vegar slik at ein ender opp med ei kompromissløysning der ein må ivareta behova for begge gruppene av trafikkanter.

[krikkert]

1. Finnes det en formålsparagraf for rikets motorveier?

 

Veglova fikk formålsparagraf i 1996, se dennes § 1a:

 

 

 

Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyremaktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles.

 

Den enkelte motorvei har ingen formålsparagraf.

[ATWindsor]

 

 

 

Det er greit å merke seg at lova omhandler "enhver" og ikkje berre fører av motorvogn. Så det er lov å jogge (eller sykkle) i treningssamanheng langs vegen, men ikkje om ein gjer det på ein slik måte at ein hindrer den øvrige trafikken.

Og tilsvarande så skal bilistane vise hensyn til joggerane som ferdes langs vegen, kravet til å vise hensyn går begge vegar slik at ein ender opp med ei kompromissløysning der ein må ivareta behova for begge gruppene av trafikkanter.

 

 

Det er vel om man er "unødvendig til hinder", ikke bare hinder, jeg hindres av annen trafikk mange ganger daglig, og det tror jeg nesten alle gjør.

 

AtW

[Mr.M]

Risikerer man å bli flatklemt hvis man badet helt inntil muren på en stor demning?

 

 

Utgangspunktet mitt er en episode av Mythbusters, der de testet hvordan det var å forsøke åpne en bildør og vindu på en bil senket under vann. Døra lot seg ikke rikke, og vinduet fikk man heller ikke sveivet ned p.g.a. vanntrykket som presser imot.

 

Kan scenariene "sammenlignes"? Eller, evt. hvorfor ikke?

[Hårek]

Zakariasdammen, ser jeg.

Nei, det kan ikke sammenlignes. Bilen har et problem bare så lenge det er luft inne, når den er fyllt opp er trykket likt ute og inne.

Det er ingen forskjell på en dam og et svaberg. Man blir ikke flatklemt av å bade inntil et svaberg.

 

Men selvsagt er det et problem ved avløpet fra dammen. Det vil være en sone rundt denne der det er livsfarlig å oppholde seg i vannet, man vil bli sugd inn i tunnelen.

Men dette avløpet trenger ikke være i selve dammen, det kan være en tunnel under vann et stykke unna.

[Mr.M]

Men det står jo et voldsomt trykk mot muren?

 

La oss si man skjærte ut et hull tilsvarende flateinnholdet av "kroppen din". og du måtte stå med ei plate på andre siden muren å holde imot vannet?

[Delvis]

Zakariasdammen, ser jeg.

Nei, det kan ikke sammenlignes. Bilen har et problem bare så lenge det er luft inne, når den er fyllt opp er trykket likt ute og inne.

Det er ingen forskjell på en dam og et svaberg. Man blir ikke flatklemt av å bade inntil et svaberg.

 

 

Der er vel trykk mot demningen også. Bare at man ikke merker det når man er på samme side som vannet. Man blir ikke flatklemt mot en bil heller, om man er på utsiden.

[tom waits for alice]

Men det står jo et voldsomt trykk mot muren?

 

Nei trykket er ikke større der enn noe annet sted i vannet. (På samme dyp). Når vannet støter på muren og ikke kommer lenger vil det prøve å renne andre veier, inntil trykket er likt i alle retninger. Når det ikke finner noen annen vei, så stiger vann-nivået. Da blir trykket høyere på bunnen, siden du har tyngdekraften av mere vann over, men trykket er fortsatt likt i alle retninger på samme dyp.

 

Så det er kun hvor dypt du dykker som teller for trykket.

 

Edit:

 

La oss si man skjærte ut et hull tilsvarende flateinnholdet av "kroppen din". og du måtte stå med ei plate på andre siden muren å holde imot vannet?

 

Da ville trykket mot platen tilsvart trykket mot kroppen. Problemet ditt da var jo at alt trykket ville kommet i en og samme retning, og om det var kraftig nok ville du ikke klart å holde igjen, fordi på den andre siden av platen er det bare lufttrykket og de kreftene du klarer å presse i mot med. Men når du selv befinner deg oppi vannet, så vil det trykke like mye fra alle sider, og dermed står du stille.

 

Det er problemet med bildøreksemplet: Vanntrykket mot døren er mye større enn lufttrykket på innsiden, og denne trykkforskjellen skal du utligne med muskelkraft, og litt til. Grunnen til at du ikke klarer å sveive ned vinduet er at det samme trykket presser glasset mot rammen.

 

Klarer du derimot å få en glippe på vinduet, vil vann strømme inn til trykket er likt på begge sider av døra, og du vil klare å åpne den. (Hvis den ikke er blitt bulket.)

 

Geir

Endret 25. august 2014 av tom waits for alice

[Skjeggape]

Uten at jeg er noen ekspert på oppbygningen til elektriske barbermaskiner - en pakning som tidligere holdt vannet ute er sliten og det rant akkurat nok vann igjennom til å skape en elektriske forbindelse slik at den startet, men uten at det ble en alvorlig kortslutning.

 

Så kan det også være at brytern lå og vippet mellom av/på, og det at du kom borti den/veggen førte til at brytern vippa over til på-posisjon.

 

Barbermaskinen kortsluttet og eller tok kvelden pga slitasje og dårlig vedlikehold. Det er ikke brytern som vippa over ved et uhell heller, samme skjedde når jeg var ute og mens jeg sov i natt. Da fikk jeg ikke engang slått den av..

 

Typisk også at produsentens garanti gikk ut for mer eller mindre 1 måned siden

 

Blir ny barbermaskin med andre ord.

[Emancipate]

Apropos, nesehårsklipperen min gikk nylig i stykker mens jeg hadde den inni nesa. Delene fløy over alt i rommet.

[Mannen med ljåen]

Klag til produsenten. Sånt et farlig, og produktet må tilbakekalles.

[Delvis]

Er det egentlig lurt å klippe neshårene noe særlig? Tenkte at de er der til å forhindre at støv og skitt kommer inn i nesen, vet ikke

[Revolution]

Sosialt uakseptert å ha nesehår som viser utenfor nesen.

[Delvis]

Ja det er klart. Men trodde det var snakk om å klippe mer enn det.

[Emancipate]

Jeg har ikke hår utenfor nesa, jeg klipper inni for at det ikke skal klø.

Endret 25. august 2014 av Tåkelur

[Skosåle]

Nå har jeg forhørt meg med mange på jobben. Vi er mange med firmabil, vi skatter av den.
De påstår at jeg har krav på kjøregodtgjørelse fra staten. De får flere tusen i året for kjøring, enda de har fri bruk på firmabilen de skatter av.

Har googlet litt, men blir ikke klokere av den grunn. Står ikke noe sted at man IKKE kan få igjen på skatten om man har firmabil.

Hva er riktig? Jeg vil helst ikke få problemer i fremtiden, om jeg skulle "snylte" på staten til sommeren. Om det er riktig det de sier, så kan jeg forvente meg en saftig sum til sommeren. Da jeg har ca 80 000km jeg aldri har skrevet av.

[Emancipate]

Kjøregodtgjørelsen er vel kun ved egen bil?

[Skosåle]

De påstår at man får godtgjørelse for antall reiste km. Altså ikke direkte på kjøringen, men på antall km man reiser til og fra jobb.

[krikkert]

Du har ikke krav på kjøregodtgjørelse fra staten - kjøregodtgjørelse får du fra arbeidsgiver. Du kan få fradrag i selvangivelsen, og dermed redusert inntektsskatt.

 

For å slippe beskatning av overskudd på kjøregodtgjørelse fra arbeidsgiver må godtgjørelsen være utbetalt for yrkeskjøring med privatbil, som kilometergodtgjørelse etter Skattedirektoratets satser. En privatbil er en bil som ikke regnskapslignes.

 

Arbeidsgivers firmabil vil i praksis alltid regnskapslignes fordi yrkesbruken regelmessig vil være en overveiende del av den totale bruken. Når bilen regnskapslignes er all kjøregodtgjørelse skattepliktig inntekt og alle kostnader til bilen er fradragsberettiget. Skal du kreve regnskapsligning må du levere skjemaet RF-1084 Avskrivning.

 

 

PS: At du har 80k kilometer du aldri har skrevet av betyr ikke at du kan skrive av disse nå. Kostnader skal fradragsføres i det inntektsåret de oppstår, ikke når det passer skattyteren.

[Skosåle]

Takk for svar. Er det ikke 3 eller 4 år man kan etterkreve for slikt? Han ene i firmaet fikk ihvertfall tilbakebetalt for 3 tilbake i tid.