Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

 

Statnett står for samkjøringen i Norge. Store Norske har en artikkel om dette:

http://snl.no/samkjøring%2Fi_kraftforsyningen

Her finner du også en link til kraftutveksling med utlandet.

 

Takk, det var interessant. Visste ikke at noen pumpet vannet tilbake i reservoaret når de har lite vann, med strøm fra andre steder (hvor det er overskudd).

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Saurdal_kraftverk

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Smarte greier. Det blir jo som batterier.

Mye av det samme tenkes om vind, sol og bølge kraft (etter hva jeg har fått med meg). Da produseres jo kraften når forholdene er til rette, er jo ikke bare å skru vinden av og på etter behov ;), Hvis det produseres mye kraft når etterspørselen er lav må den lagres ett sted, og ett av forslagene jeg leste om var å pumpe vann tilbake i reservoarene, som tydeligvis allerede er tatt i bruk (en stund siden jeg leste om dette). Det var noen andre forslag også, men fellesneveren blir at kraften lagres i ett slags batteri.

Lenke til kommentar

Har trikset med fallem noen gang vært brukt av konger eller diktatorer?

Eg kan ikkje finne kilder på at slike anordninger har vært montert i ekte slott eller palass. Eg har kun funnet eksempel på slike fallemmer i fiksjonens verden.

 

Det nærmaste eg har funnet er ei patentbeskrivelse av korleis ei slik anordning kunne vært laga i miniatyr.

http://www.google.com/patents/US4373289

 

 

Det finnes sjølvsagt slike fallemmer som blei brukt under henrettelse ved henging, men det er ikkje heilt det same. Ved henging så fungerer ein slik fallemm fordi offeret har blitt instruert til å stå på ein bestemt plass, og at offeret ofte var knebla slik at ein ikkje kunne ta seg for.

Hadde ein hatt ei slik luke i eit vanlig golv med vanlig intetanede personer så måtte luka ha vært ganske stor for at offeret ikkje skal kunne ta tak i kanten av holet for å unngå å falle. Men dersom luka er stor så vil det også være lett for at også andre personer i nærheita faller ned.

 

Reint logisk sett så ville det nok også være meir praktisk for ein konge å bruke vaktene til å sette ein slik person i arrest i staden for å bruke ei slik innrettning, alternativt beordre vaktene om å dra vedkommande ut i bakgården for å ta livet av han. Sjølve utløysermekanisma hadde nok også vært ganske tung sidan det er mykje vekt på luka.

 

Ei slik luke ville også utgjort ein stor fare for kongen sjølv sidan også kongen må gå over golvet frå tid til anna. Om utløysermekanisma ikkje skal være alt for tung så kan heller ikkje fallemmen være spesielt godt sikra mot utilsikta utløysning. Så hadde ein bygd eit slott med ei slik luke i tronrommet så hadde ein nok fanga/drept fleire venner enn fiender.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mye av det samme tenkes om vind, sol og bølge kraft (etter hva jeg har fått med meg). Da produseres jo kraften når forholdene er til rette, er jo ikke bare å skru vinden av og på etter behov ;), Hvis det produseres mye kraft når etterspørselen er lav må den lagres ett sted, og ett av forslagene jeg leste om var å pumpe vann tilbake i reservoarene, som tydeligvis allerede er tatt i bruk (en stund siden jeg leste om dette). Det var noen andre forslag også, men fellesneveren blir at kraften lagres i ett slags batteri.

 

En annen form for lagring kan vel være å lage hydrogen av strømmen?

Lenke til kommentar

 

Mye av det samme tenkes om vind, sol og bølge kraft (etter hva jeg har fått med meg). Da produseres jo kraften når forholdene er til rette, er jo ikke bare å skru vinden av og på etter behov ;), Hvis det produseres mye kraft når etterspørselen er lav må den lagres ett sted, og ett av forslagene jeg leste om var å pumpe vann tilbake i reservoarene, som tydeligvis allerede er tatt i bruk (en stund siden jeg leste om dette). Det var noen andre forslag også, men fellesneveren blir at kraften lagres i ett slags batteri.

En annen form for lagring kan vel være å lage hydrogen av strømmen?

 

Det har blitt gjort på øya Utsira, dog var effekttapene så store at prosjektet ble avviklet i 2010:

http://no.wikipedia.org/wiki/Utsira_vindpark

Lenke til kommentar

Det har blitt gjort på øya Utsira, dog var effekttapene så store at prosjektet ble avviklet i 2010:

http://no.wikipedia.org/wiki/Utsira_vindpark

 

Som det står der, er det vel rom for forbedringer i den teknologien... det er nok endel tap ved å pumpe vann tilbake, og. + hydrogen kan brukes i biler, og det forskes/utvikles også et rakettfly - et fly drevet med rakettmotor. Er det ikke litt rart at det satses på batteri fremfor hydrogen og brenselsceller, er det pga. at hydrogen er så eksplosivt, da?

Lenke til kommentar

Bensin er langt mer brannfarlig og eksplosivt enn hydrogen. Går det hull på en hydrogentank vil hydrogenet stige rett opp i en tynn stråle og forsvinne, bensinlekkasjer vet vi er farlige greier. Så nei, dette er ikke grunnen til at hydrogen ikke brukes i noen særlig grad.

 

Men hydrogen er en tynn gass. For å få noe særlig mengde med hydrogen i en bil må hydrogenet enten kjøles ned og oppbevares flytende i en TUNG termotank, eller komprimeres og lagres i en TUNG trykktank, eller lagres i et pulverisert TUNGT metallhybrid. Selv med en ganske tung og diger tank er maks kjørelengde på hydrogenbiler omtrent som forrige generasjon elbiler, altså maks ca 10-15 mil per tank.

 

Brenselcellene, som leverer strøm til samme type elmotorer som brukes i batterielbiler, er like følsomme for vinterkulde som batterier. Man risikerer faktisk at de bunnfryser, og da er de ubrukelige som strømkilder. Batterier bunnfryser ikke, de gir bare mindre strøm når det er kaldt.

 

I alle prosesser der én form for energi gjøres om til en annen type energi er det energitap. Når strøm gjøres om til hydrogen er energitapet ganske stort. Det vil derfor antagelig lønne seg bedre å utvikle bedre batterier enn å gå omveien om hydrogen og brenselceller. I hvert fall i kjøretøy.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I alle prosesser der én form for energi gjøres om til en annen type energi er det energitap. Når strøm gjøres om til hydrogen er energitapet ganske stort. Det vil derfor antagelig lønne seg bedre å utvikle bedre batterier enn å gå omveien om hydrogen og brenselceller. I hvert fall i kjøretøy.

 

Bortsett fra når en skal produsere varme, tror jeg. :)

 

Takk for informativt svar.

Lenke til kommentar

når dere snakker om eksplosive /brannfarlige gasser ( bl.a. bensindamp) så må dere huske på at det er kun riktig blandingsforhold som gjør den farlig

 

 

 

Det er noe jeg lurer på.

Når man tar en stor , veldig stor slurk av brusflaska fordi man er tørst ( streng tatt ikke det beste for å slukke tørsten ) så begynner jeg å svette i panna .

Hvorfor skjer dette ?

Lenke til kommentar

Her er et spørsmål som kommer til å misforstås som "enkelt", men som jeg virkelig lurer på...

 

Hva er egentlig masse?

 

Altså; hva er det som gjør at f.eks månen tiltrekkes av jorden? Den enkle forklaringen er at begge objektene krummer romtiden og vi har en rekke "enkle" forklaringsmodeller på dette, men hvorfor? Hva er det som gjør at partikler (gjerne samlet opp i større klumper) krummer romtiden?

 

Jeg regner med å få enten ingen svar, eller svar som er "enkle" fra de fleste, men jeg håper det er noen her som klarer å se dybden i spørsmålet og har lurt på det samme selv....

Lenke til kommentar

Har jeg lov å bytte tappekran hjemme på kjøkkenet selv, eller må jeg ha en fagmann til å gjøre jobben?

Tenkte sånn forsikringsmessig, visst det skulle oppstå vannskader i ettertid.

 

Edit: Ooops posten havnet i feil tråd, men siden den allerede er her så hadde jeg satt pris på svar :)

 

Edit 2: Finnes det en Usnedige ting du lurer på tråd? Synes det er alt for mange poster her som ikke er snedig i det hele tatt, å nå har jo jeg å bidratt litt til det.

Endret av KimWhinesAlot
Lenke til kommentar

Her er et spørsmål som kommer til å misforstås som "enkelt", men som jeg virkelig lurer på...

 

Hva er egentlig masse?

 

I følge standardmodellen er det hvor mye de subatomære partiklene i materie interagerer med Higgs-feltet som avgjør deres masse:

 

 

 

 

 

Forøvrig:

Gravitasjon krummer ikke romtiden, gravitasjon ER krummet romtid (romtid = rom • tid) i følge relativitetsteorien.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Forøvrig:

Gravitasjon krummer ikke romtiden, gravitasjon ER krummet romtid (romtid = rom • tid) i følge relativitetsteorien.

 

 

Takk for svar, og for det første er det tydelig at jeg må se litt mer på youtube ;) for det andre.. du sier at gravitasjon ikke krummer romtiden, men at det ER krummet romtid.

 

La oss si at jeg hadde teleportert en måne midt uti verdensrommet et sted... kunne man ikke da si at gravitasjonen fra den krummmer romtiden?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...