Snedige ting du lurer på V.2

[ATWindsor]

 

Som oftest er slike ting dimensjonert for høy samtidig bruk, gjerne med brannslokking i tillegg, så jeg tror det hadde gått ganske bra. Mye avløp er jo også felles med overvann, og det er ihvertfall ikke mer som kommer ned i avløpet enn det er overvann på en skikkelig regnværsdag.

 

AtW

Avløp skal ikke være felles med overvann? Og uansett, tenk deg en skikkelig regnfull dag (da renner det faktisk over flere steder) samt at alle tapper på maks.

 

 

Skal kanskje ikke, men det er sånn det er mange steder.

 

AtW

[Simen1]

Jeg tror ikke det er spesielt vanlig at overvann føres inn i avløpsystemet. Det vil i så fall skape enorme merkostnader for renseanlegg. Avløp skal renses, mens overvann bare skal føres til et sikkert sted.

[Jotun]

Det gjøres ikke i dag. I dag er det separate, men var veldig vanlig før.

[Emancipate]

http://www.iherb.com/Vaxa-International-Attend-60-Capsules/15618

 

Misforstår jeg, eller selger de rød fluesopp?

[Skurupu]

Nei, det der er homeopatisk medisin, aka vann.

[ATWindsor]

Jeg tror ikke det er spesielt vanlig at overvann føres inn i avløpsystemet. Det vil i så fall skape enorme merkostnader for renseanlegg. Avløp skal renses, mens overvann bare skal føres til et sikkert sted.

 

Som jotun sier, så gjøres det ikke på nye rør, men spesielt i byer så er det stappfullt av gamle rør med felles avløp og overvann.

 

AtW

[Simen1]

Jeg har akkurat hørt med en vann og avløps ingeniør og han sier at det er uhtre sjelden de to vannfraksjonene føres sammen med vilje. De skal som du sier føres separat i alle nye installasjoner, men det kan forekomme veldig gamle anlegg der de føres sammen. De overvåker vannforbruket i nettet og legger merke til hvor vannføringen øker når det er mye nedbør. I områder med mye lekkasje av overvann inn i avløpsnettet foretar de av og til røyktester. De skyller røykpatroner ned i avløpet under langvarig tørrvær og ser hvor det lekker ut røyk. Vannlåser hindrer vanligvis at røyken kommer inn i bygninger, men det hender det er en tørr vannlås her og der.

[Jotun]

Huset mitt er fra 83. På den tiden begynte de i sandnes å kjøre det separat. Men hos oss er det ingen som "VET" om de er separert eller gjort på gamle måten.

 

Eg har ikke tenkt å undersøke for så å sitte igjen med kjemperegning der eg blir pålagt å legge de separert, men eg tror det er separert.

 

Så så veldig gamle boliger er det ikke.

[Emancipate]

Nei, det der er homeopatisk medisin, aka vann.

Det stemmer at den inneholder mange homeopatiske (overfortynnede) ingredienser, men ut i fra ingredienslisten så er de fleste tingene ikke fortynnet. Derav fluesopp.

[ATWindsor]

Jeg har akkurat hørt med en vann og avløps ingeniør og han sier at det er uhtre sjelden de to vannfraksjonene føres sammen med vilje. De skal som du sier føres separat i alle nye installasjoner, men det kan forekomme veldig gamle anlegg der de føres sammen. De overvåker vannforbruket i nettet og legger merke til hvor vannføringen øker når det er mye nedbør. I områder med mye lekkasje av overvann inn i avløpsnettet foretar de av og til røyktester. De skyller røykpatroner ned i avløpet under langvarig tørrvær og ser hvor det lekker ut røyk. Vannlåser hindrer vanligvis at røyken kommer inn i bygninger, men det hender det er en tørr vannlås her og der.

 

Her i trondheim er det ihvertfall stappfullt med gamle rør som kjører det felles, det er antakelig mindre vanlig i forstedene som er senere utbygd.

 

AtW

[Simen1]

Vann og avløpsingeniøren sier det kan være opp mot 70% overvann i avløpsnettet i Oslo under lange perioder med mye regn. Det meste av dette skal stamme fra lekkasjer, hull, i rørnettet, ikke fra gamle overvannsløp som ble koblet dit med intensjon. De har jobbet i årtier med å redusere den andelen fordi det gir kostbar slitasje på rørnettet og er etter nye renseregler svært kostbart å rense. Alt avløp skal renses (etter en haug med regler) før utslipp. Det slipper man med overvann. I distriktene finnes det en god del private avløp uten rensing og som ikke er utbedret selv etter pålegg. I sånne private avløp er det ofte kombinert med overvann med vilje.

[Gravitass]

Har noen her en pålitelig kilde på hvor nøyaktig man kan teste hvor gammelt et menneske er, og hvordan man i så fall gjør det? Så vidt jeg har skjønt etter litt leting kan man sjekke utviklingen i skjelettvev for å finne riktig alder rimelig nøyaktig, men kun hos ganske unge mennesker. Finnes det noen test for folk over 20?

Hva med karbondatering av celler i kroppen? Fungerer ihvertfall for gjenstander og blir ofte brukt på fossiler, men jeg vet ikke om karbondatering er nøyaktig nok til å måle ett menneskes eksakte alder.

 

Det går ihvertfall an å sjekke isotoper og andre substanser og legge det i sammenheng med miljøet der personen bor/vokste oop. Visst f.eks det var masse jern i jorden rundt huset, så burde det vell gå ann å spore det i kroppen til personen?

Endret 26. juni 2014 av Ash of Titan

[delfin]

 

Har noen her en pålitelig kilde på hvor nøyaktig man kan teste hvor gammelt et menneske er, og hvordan man i så fall gjør det? Så vidt jeg har skjønt etter litt leting kan man sjekke utviklingen i skjelettvev for å finne riktig alder rimelig nøyaktig, men kun hos ganske unge mennesker. Finnes det noen test for folk over 20?

Hva med karbondatering av celler i kroppen? Fungerer ihvertfall for gjenstander og blir ofte brukt på fossiler, men jeg vet ikke om karbondatering er nøyaktig nok til å måle ett menneskes eksakte alder.

 

Det går ihvertfall an å sjekke isotoper og andre substanser og legge det i sammenheng med miljøet der personen bor/vokste oop. Visst f.eks det var masse jern i jorden rundt huset, så burde det vell gå ann å spore det i kroppen til personen?

 

 

Grunnen til at de blir brukt på fossiler er fordi den isotopen av karbon har en vanvittig lang halveringstid, og det ville vært meningsløst å bruke den i dette perspektivet. Å bruke en annen isotop av et atom med kort halveringstid ville heller ikke vært mulig (selv om man gjør det i arkeologi for andre tidsrom) fordi det akkumuleres, og det er halveringstiden som forteller oss hvor gammelt noe er.

 

Mitt forslag er å måle mengder av ting som ikke forlater kroppen, f.eks tungmetaller, og så finne ut i hvilken grad det mennesket har blitt utsatt for slike ting. Nøyaktig blir det aldri, men jeg tror ikke det går an...

[sinnaelgen]

Når man bruker karbon metoden er det slik at det skal væren en nøyaktig sammenheng mellom vekt/ volum og karbon ( jeg vet ikke om det er stråling eller gass som måles når det brennes ) ?

 

og ut fra hvor mye som er igjen så vet man alder ?

[KoKo_]

http://no.wikipedia.org/wiki/Karbondatering

[Simen1]

Karbondatering kan ikke er egnet for å datere menneskealder av flere grunner. Den første er at kilden til det ustabile karbon-14 er kosmisk bestrålt CO2 oppe i atmosfæren. Dette opptar planter gjennom fotosyntesen på samme måte som stabilt karbon-12. Det tar altså en tid fra karbonet opptas i en plante til det havner i cellestrukturen til et menneske. Den tiden kan variere så mye grunnet ulikt kosthold at det blir meningsløst å måle menneskealder med så høy usikkerhet. En annen ting er at metoden bare egner seg når prøven har et vist fall i C-14 andel (altså en minimumsalder) uten at fallet blir så stort at det er veldig lite C-14 igjen (altså en maksimumsalder). Jeg fant ingen minimumsalder i farta, men vil kjapt anslå noen hundre år. Jeg fant derimot en maksimumsalder i form av en vellykket datering 62 000 år tilbake. Metoden skal kunne drøyes ennå lengre, men er avhengig av store mengder materiale, omfattende analyse og må nøye seg med høyere usikkerhet i resultatet.

Endret 26. juni 2014 av Simen1

[cuadro]

..

 

 

Se gjerne på svaret jeg gav her. Det er begrensning på hva man kan måle, og hvor nøyaktig - spesielt når det gjelder levende mennesker. Men ny forskning er på vei

 

Når det kommer til karbondatering er det mange grunner til at det ikke vil fungere - først og fremst fordi karbondatering forteller oss hvor lenge noe har vært død, og det også bare innenfor en ramme av noen tusener år.

[delfin]

...

 

Jeg ser at jeg formulerte meg litt dårlig i svaret over, men det jeg mente med deler av det var det du understreker her; man finner ut hvor lenge det er siden noe levde. Det andre med perspektivet er at usikkerheten blir så stor at det blir meningsløst når det er snakk om < 100 år (menneskealder).

 

Ellers så jeg svaret ditt, og det som var en interessant ting i oppsummeringen var dette:

 

Proposed biochemical methods, such as those based on the accumulation of D-aspartic acid, involve the destructive analysis of specific body parts (such as bones, teeth and ligaments), and suffer from technical issues and bio-degradation [4]

 

Altså ikke så langt unna det jeg foreslo, med akkumulering av tungmetaller (f.eks kvikksølv, men problemet blir å vite hvor mye det øker per år). Også snodig at den aminosyren tydeligvis akkumuleres, men jeg er ikke biolog så det stemmer sikkert...

 

Edit: Skirvefeil

Endret 27. juni 2014 av pifler

[SeaLion]

TWFA: Kvadratisk er sikkert ordet du leter etter. Merk at det bare er en veldig forenklet modell som typisk bare gjelder i et lite hastighetsvindu. Reell luftmotstand følger en tilsynelatende uoversiktlig kurve fra 0 via laminær strømning, via en overgangssone og videre til turbulent strømning. Kurven er ulik for ulikt formede objekter.

 

SeaLion: Ulempen ved å ligge fremst tror jeg er ensidig psykisk. Fysisk tror jeg det faktisk er en fordel for både syklisten foran og bak. Riktignok mye større fordel for den bak enn for den foran. Årsaken til at jeg tror det er at syklisten foran vil avlastes med noe av dragkraften som hovedsaklig stammer fra undertrykket bak syklisten. Syklisten bak vil avlastes for ganske mye av det overtrykket som finnes foran syklisten. De to syklistene vil aerodynamisk oppføre seg som en mellomting mellom ett og to objekter og dermed oppnå noe av størrelsefordelen store objekter har i aerodynamikken.

 

Har man to like objekter, la oss for enkelhets skyld si uniforme massive kuler, der den ene har dobbel diameter av den andre så vil den med størst diameter ha 8 ganger massen til den lille og bare 4 ganger arealet. Altså dobbelt så mye vekt i forhold til luftmotstand. (forenklet, realiteten er nok ennå litt mer fordi små objekter har turbulent overganssone ved lavere hastigheter enn store). Populærvitenskapelig forklart er det årsaken til at elefanter har høyere terminalhastighet enn mus i fritt fall. Eller at lange og magre skihoppere gjør det bedre enn sine tunge kuleformede konkurrenter.

 

Hadde de to syklistene vært to dråper vann i fritt fall, ville de blitt dratt mot hverandre (relativ hastighet) og slått seg sammen. Årsaken til at dråper har en maksstørrelse er at trykkdifferansen øker når dråpestørrelsen øker kombinert med at overflatespenningen ikke øker. Ved en viss størrelse vil trykkdifferansen (turbulent ustabilitet) rive dråpen fra hverandre. Ørsmå dråper som dannes langt oppe og regner tett vil slå seg sammen etter "sykkelryttermetoden" til større dråper. Dråper fra høye skyer har altså relativt jevnt stor dråpestørrelse opp mot ca 0,5 mm. Dråper fra lave skyer og når det regner lett har ikke like stor sammenslåingseffekt og vil derfor være mindre.

 

Jeg fant en video som handler om slipstreaming innen sykling:

 

 

Mitt opprinnelige spørsmål handlet om jobbsyklister som legger seg "på hjul" av syklisten foran, og om dette påvirker syklisten foran negativt, f.eks ved økt luftmotstand. Det ser altså ikke ut til å være tilfelle, det er tydeligvis ikke fysisk hardere å dra (ha noen "på hjul" bak) enn å ikke dra (ikke ha noen "på hjul" bak). Men av videoen fremgår det at syklisten foran får et ekstra ansvar for å varsle den/de bak om farer i veibanen, fordi den/de bak får et begrenset synsfelt. Derfor bør syklister som ønsker å legge seg "på hjul" forsikre seg om at første syklist synes at det er greit å "dra".

[Simen1]

Flott video. Det minner meg forresten på idéen om å koble sammen biler i fart (fysisk eller virtuell kobling) for å redusere luftmotstanden og gi første sjåfør ansvar for kjøringen. Volvo hadde et slikt forsøksprosjekt med trailere i Spania i fjor sommer.

 

Mulig det hadde vært en idé for syklister også. Da måtte man i så fall hatt en svak kobling (f.eks magneter på "hundebåndholdere") for å unngå at førstemann skal dra resten via koblingen og en sammenkobling av bremsene for å unngå "trekkspilleffekt" dersom en av de fremste bremser. Syklistene må uansett samarbeide om balansen.

Endret 27. juni 2014 av Simen1