Snedige ting du lurer på V.2

[ATWindsor]

 

 

 

Jo, men dette i seg selv gjør jo ikke det ene eller andre mere økonomisk lønnsomt, sålenge de kontinuerlig forrenter alle pengene du skylder?

 

Trygve: Jeg tror ikke bankene har lov ta seg betalt for rente på avdrag som allerede er betalt inn, selv om det bare er snakk om få dager før betalingsplanen krever det. Dvs. at hvis man betaler noen dager i forvegen så blir lånet beregnet på nytt ut fra det. Man vinner neppe mange kronene på det i "normale" scenario, men prinsipielt må det vel bli slik.

 

Beklager at poenget mitt ikke kom helt klart frem. Det jeg ville få frem var at hvis man gjør en ekstra innbetaling på "feil" tidspunkt kan bankens trekkrutiner gjøre at man ender opp å betale inn mindre ekstra enn planlagt.

 

 

Det kan jeg rett og slett ikke forstå, sålenge den totale summen du betaler er den samme, kan du skissere ett eksempel, feks der ditt normale trekk er 10 000, din ekstra innbetaling er 5000, og man feks har 100 000 i gjeld i starten av måneden?

 

AtW

 

Det er vel ganske enkelt:

Noen dager før normalt trekk betaler man inn kr 5 000 i det man tror er ekstra innbetaling, og forventer at det trekkes 10 000 på trekkdato, og totalt trekk blir 15 000.

 

Det viser seg at på grunn av trekkrutinger trekkes det kun 5 000 ekstra på trekkdagen, og dermed blir totalbeløpet 10 000.

 

På ingen måte vanskelig å unngå problemet, men om man ikke tenker seg om blir det jo ikke helt som planlagt.

 

 

Ok, sånn fungerer det ikke i min bank, lånet er som en "bankkonto" som har ett eget kontonummer, betaler jeg en låneregning på 10 000, så betales den. "overfører" jeg til dette nummeret, så minsker lånet tilsvarende. Om jeg overfører rett før en regningsbetaling, så vil jo min bank (jeg overfører fra) ikke på eget initiativ bare endre summen på en regning, regningspengene blir mao overført i sin helhet, og min lånebank vil ikke deretter betale tilbake penger uten at jeg ber om det. Noe annet vil jeg si er merkelig oppførsel fra banken/bankene, men det er vel kanskje noen som har litt underlige rutiner?

 

AtW

[Emancipate]

Da mener jeg du bare kan ta frem de danske kronene og sedlene og levere dem når du betaler, uten å spørre om det er greit.

 

Når det gjelder kortbetaling fra kort med annen valuta vil jeg tro de ansatte ikke har kompetanse på det, og da spiller det liten rolle hva loven sier. Men du kan alltids spørre.

[Jotun]

 

Ok, sånn fungerer det ikke i min bank, lånet er som en "bankkonto" som har ett eget kontonummer, betaler jeg en låneregning på 10 000, så betales den. "overfører" jeg til dette nummeret, så minsker lånet tilsvarende. Om jeg overfører rett før en regningsbetaling, så vil jo min bank (jeg overfører fra) ikke på eget initiativ bare endre summen på en regning, regningspengene blir mao overført i sin helhet, og min lånebank vil ikke deretter betale tilbake penger uten at jeg ber om det. Noe annet vil jeg si er merkelig oppførsel fra banken/bankene, men det er vel kanskje noen som har litt underlige rutiner?

 

AtW

 

Du har vel fleksilån eller noe tilsvarende slik eg har. Da fungerer det akkurat sånn som du sier.

 

Nettopp gjort dette siden vi har forfall 20 juni og lønn 15 juni. Da pleier eg å hive inn så fort regningene er betalt.

Endret 19. juni 2014 av Jotun

[tom waits for alice]

Ok, sånn fungerer det ikke i min bank, lånet er som en "bankkonto" som har ett eget kontonummer, betaler jeg en låneregning på 10 000, så betales den. "overfører" jeg til dette nummeret, så minsker lånet tilsvarende. Om jeg overfører rett før en regningsbetaling, så vil jo min bank (jeg overfører fra) ikke på eget initiativ bare endre summen på en regning, regningspengene blir mao overført i sin helhet, og min lånebank vil ikke deretter betale tilbake penger uten at jeg ber om det. Noe annet vil jeg si er merkelig oppførsel fra banken/bankene, men det er vel kanskje noen som har litt underlige rutiner?

 

Jeg betalte nettopp inn et betydelig beløp på mitt lån, og da sa banken at det ikke ville påvirke de månedlige betalingene på noen måte, bare den resterende nedbetalingstiden. Noe annet høres merkelig ut for meg. Så kan man selvsagt kontakte banken og si at man ønsker noe annet. (F. eks. beholde nedbetalingstiden og dermed minske månedsbeløpet.)

 

I min bank er det også slik at lånet er en egen konto med eget kontonummer som jeg kan betale inn på når jeg måtte føle for det, i tillegg til det månedlige trekket.

 

Geir

[Jotun]

Samme her. Men hvis man legger inn et høyere beløp enn terminbeløpet i de dagene fakturaen/innbetalingen har fått dato etc i banken så vil denne innbetalingen erstatte terminavdraget.

 

Betaler man før man har fått terminbeløpet inn i nettbanken vil det bli et ekstra avdrag.

[ATWindsor]

 

 

Ok, sånn fungerer det ikke i min bank, lånet er som en "bankkonto" som har ett eget kontonummer, betaler jeg en låneregning på 10 000, så betales den. "overfører" jeg til dette nummeret, så minsker lånet tilsvarende. Om jeg overfører rett før en regningsbetaling, så vil jo min bank (jeg overfører fra) ikke på eget initiativ bare endre summen på en regning, regningspengene blir mao overført i sin helhet, og min lånebank vil ikke deretter betale tilbake penger uten at jeg ber om det. Noe annet vil jeg si er merkelig oppførsel fra banken/bankene, men det er vel kanskje noen som har litt underlige rutiner?

 

AtW

 

Du har vel fleksilån eller noe tilsvarende slik eg har. Da fungerer det akkurat sånn som du sier.

 

Nettopp gjort dette siden vi har forfall 20 juni og lønn 15 juni. Da pleier eg å hive inn så fort regningene er betalt.

 

 

Jeg har ikke fleksilån, det er ett helt normalt lån.

 

AtW

[Emancipate]

Jeg testet dette med NOK/SEK på indiska.com. Prisene er de samme i NOK/SEK. Men velger man SEK er det ikke mulig å sende til norge. Det har altså med hvor varene leveres hen, ikke hvor man bestiller fra.

[sinnaelgen]

Er det så vanskelig å sett trekket på riktig dato da ?

jeg har ingen problemer med det

 

 

 

Nå disse klærne selges i norske butikker er det da nødvendig med både danske , svenske og av og til finske priser ?

Det er jo ikke så mange utenlandske turister som forventer egen nasjonal pris

[sinnaelgen]

Og jeg har studert kvantemekanikk på universitetsnivå.

Forøvrig så ligner ikke det du beskriver på hverken illusjoner eller kvantemekanikk.

Da må du forklare meg forskjellen.for det var tenkemåten jeg hadde i fokus

[Zlatzman]

 

Det er vel ganske enkelt:

 

 

 

Noen dager før normalt trekk betaler man inn kr 5 000 i det man tror er ekstra innbetaling, og forventer at det trekkes 10 000 på trekkdato, og totalt trekk blir 15 000.

 

Det viser seg at på grunn av trekkrutinger trekkes det kun 5 000 ekstra på trekkdagen, og dermed blir totalbeløpet 10 000.

 

På ingen måte vanskelig å unngå problemet, men om man ikke tenker seg om blir det jo ikke helt som planlagt.

 

 

Ok, sånn fungerer det ikke i min bank, lånet er som en "bankkonto" som har ett eget kontonummer, betaler jeg en låneregning på 10 000, så betales den. "overfører" jeg til dette nummeret, så minsker lånet tilsvarende. Om jeg overfører rett før en regningsbetaling, så vil jo min bank (jeg overfører fra) ikke på eget initiativ bare endre summen på en regning, regningspengene blir mao overført i sin helhet, og min lånebank vil ikke deretter betale tilbake penger uten at jeg ber om det. Noe annet vil jeg si er merkelig oppførsel fra banken/bankene, men det er vel kanskje noen som har litt underlige rutiner?

 

AtW

 

 

Da er det rett og slett forskjellig praksis i bankene, noe som ikke er helt utenkelig. Sitat fra betalingshjelpen til DNB:

 

 

 

Betaler du i løpet av de siste 4 virkedagene før forfall av ordinært terminbeløp, oppfattes betalingen som å være det ordinære terminbeløpet (eller deler av det). Beløpet dekker da renter + omkostninger + avdrag i nevnte rekkefølge.

[Han Far]

 

Og jeg har studert kvantemekanikk på universitetsnivå.

Forøvrig så ligner ikke det du beskriver på hverken illusjoner eller kvantemekanikk.

Da må du forklare meg forskjellen.for det var tenkemåten jeg hadde i fokus

 

Jeg antar at det er Schrödingers katt-paradokset du mener. I kvantemekanikken er ideen at når vi ikke ser på noe vet vi ingenting om det. Når katten er i boksen og vi ikke vet noe om hva som skjer på innsiden, vet vi ikke om katten er levende eller død, men vi vet at sannsynligheten for at katten øker etterhvert som tiden går.

 

Det store spørsmålet er, når vi vet at katten er levende når vi legger den i boksen og det vil ta ti minutter før sannsynligheten er 50% for at katten lever, hvor lenge skal vi snakke om at katten er i live? Rett etter at vi lukker boksen er det ganske rimelig å si "katten lever" og føle seg trygg på det, men det kan vi ikke gjøre for alltid. Vi har også en del morsomme matematiske verktøy vi bruker som kan gjøre situasjonen verre enn som så.

 

En måte å tenke på det, som ikke er den eneste fortolkingen, er at katten er både levende og død på en gang. Når vi åpner boksen forsvinner sannsynlighetsregningen, og vi kan være 100% sikker på om katten er levende eller død. Som sagt, dette er ikke den eneste måten å tenke på det. Hvis du spør en fysiker om katten lever eller er død vil du typisk få et svar som "Det gir ikke mening å si at katten er levende eller død, men sannsynligheten er 75% for at hvis jeg åpner boksen nå vil jeg finne en død katt".

[M98kF1]

Ikke glem at hovedpoenget med Schrödingers katt er når er en kvantemekanisk hendelse "observert"? Er det når en strålingshendelse finner sted? Når strålingshendelsen påvirker partikkler i nærheten? Når strålingen blir detektert av GM-røret? Når HCN-glasset knuses? når katten dør? eller når du åpner lokket og ser om katten er levende eller død?

[sinnaelgen]

 

 

Og jeg har studert kvantemekanikk på universitetsnivå.

Forøvrig så ligner ikke det du beskriver på hverken illusjoner eller kvantemekanikk.

Da må du forklare meg forskjellen.for det var tenkemåten jeg hadde i fokus

 

Jeg antar at det er Schrödingers katt-paradokset du mener. I kvantemekanikken er ideen at når vi ikke ser på noe vet vi ingenting om det. Når katten er i boksen og vi ikke vet noe om hva som skjer på innsiden, vet vi ikke om katten er levende eller død, men vi vet at sannsynligheten for at katten øker etterhvert som tiden går.

 

Det store spørsmålet er, når vi vet at katten er levende når vi legger den i boksen og det vil ta ti minutter før sannsynligheten er 50% for at katten lever, hvor lenge skal vi snakke om at katten er i live? Rett etter at vi lukker boksen er det ganske rimelig å si "katten lever" og føle seg trygg på det, men det kan vi ikke gjøre for alltid. Vi har også en del morsomme matematiske verktøy vi bruker som kan gjøre situasjonen verre enn som så.

 

En måte å tenke på det, som ikke er den eneste fortolkingen, er at katten er både levende og død på en gang. Når vi åpner boksen forsvinner sannsynlighetsregningen, og vi kan være 100% sikker på om katten er levende eller død. Som sagt, dette er ikke den eneste måten å tenke på det. Hvis du spør en fysiker om katten lever eller er død vil du typisk få et svar som "Det gir ikke mening å si at katten er levende eller død, men sannsynligheten er 75% for at hvis jeg åpner boksen nå vil jeg finne en død katt".

 

Det høres kjent ut ja.

Det er også derfor jeg menr at det ligner veldig kvante mekanismens ideer.

 

For å dra en parallell så kan man si at fargen rød egentlig er ikke noen rød farge

( forklaringen på "fargen" gjør at det da ikke ligner lenger )

[Flin]

Men det han beskriver er ikke det samme som illusjon.....

[Han Far]

Men det han beskriver er ikke det samme som illusjon.....

Nei, det er mer knyttet til subjektiv idealisme. Men hvem har vel egentlig oversikt over de utallige filosofiske ideene om hvordan verden eksisterer? Hovedpoenget er at våre ideer om at katten har en klart definert tilstand når vi ikke vet noe om den ikke nødvendigvis er sanne.

Endret 20. juni 2014 av Han Far

[Flin]

Det er poenget ditt eller mener du at det er poenget i kvantemekanikken?

[Inge Rognmo]

Jeg betalte nettopp inn et betydelig beløp på mitt lån, og da sa banken at det ikke ville påvirke de månedlige betalingene på noen måte, bare den resterende nedbetalingstiden. Noe annet høres merkelig ut for meg. Så kan man selvsagt kontakte banken og si at man ønsker noe annet. (F. eks. beholde nedbetalingstiden og dermed minske månedsbeløpet.)

 

 

I min bank er det også slik at lånet er en egen konto med eget kontonummer som jeg kan betale inn på når jeg måtte føle for det, i tillegg til det månedlige trekket.

 

Geir

 

I min bank (tidligere Fokus, nå Danske Bank) er det også slik at lånet er en egen konto med eget kontonummer som man kan betale inn ekstra på (uten at det påvirker det avtalte trekket sånn helt umiddelbart) når man føler for det, men ca. ett år (etter neste årsskifte/oppgjør/utskrift) etter at jeg tømte BSU-kontoen og betalte ned på lånet ble terminbeløpet justert betydelig ned for å samsvare med opprinnelig avtalt nedbetalingstid. Forsåvidt naturlig nok, det er jo mer lønnsomt for banken med "lengre" (dvs den opprinnelige) nedbetalingstid, og litt mere renter totalt sett. Uansett bare å sende et "brev" (via nettbanken) for å endre det tilbake.

[ATWindsor]

Så konklusjonen er, det er ingenting å tjene på å betale inn faste datoer, sålenge man faktisk betaler inn samme sum, eventuelle forskjeller er kun av administrativ art, og ikke rentemessig?

 

AtW

[Han Far]

Det er poenget ditt eller mener du at det er poenget i kvantemekanikken?

Poenget i kvantemekanikken er veldefinert ut fra matematikken som ligger til bunn. Koblingen til metafysikken er mer diffus og åpen for fortolkning. Poenget MITT er at begge deler stiller spørsmål ved hva som skjer med noe vi ikke observerer.

[Inge Rognmo]

Så konklusjonen er, det er ingenting å tjene på å betale inn faste datoer, sålenge man faktisk betaler inn samme sum, eventuelle forskjeller er kun av administrativ art, og ikke rentemessig?

 

AtW

Konklusjonen er vel at det varierer fra bank til bank om, når, og hvor ofte (DnB gjør det tydeligvis månedlig, rett før avtalt trekkdato, min erfaring med Danske Bank er at de gjorde det årlig, ved årsskifte) de eventuelt justerer terminbeløpet for å samsvare med nedbetalingsplanen (løpetiden).

 

Rentene beregnes pr dag ut fra hvor mye du til enhver tid skylder, men så er jo nettopp spørsmålet "hvor mye du til enhver tid skylder". Så lenge du har penger tilgjengelig, og innskuddsrenta er lavere enn lånerenta, så vil det jo lønne seg best å betale tidligst mulig. Og så kommer det an på banken om de gjør noe rart med det avtalte trekket samme måned, etter en manuell innbetaling...