krikkert Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Hvordan kan folk mene at det vi ser, føler og ta på er en illusjon? At vi ikke lever i virkeligheten? Hvor får de det fra og hva kommer det av?høres litt absurd ut at når vi lukker øyene, så eksisterer ikke den verden vi kjenner til eller når vi sitter inne alene, så eksisterer ikke verken familien, venner og det som måtte være. Drømmer er ikke virkelighet. Hvordan vet du at du ikke sover nå? Klassisk Descartes. 1 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501 Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Hvordan kan folk mene at det vi ser, føler og ta på er en illusjon? At vi ikke lever i virkeligheten? Hvor får de det fra og hva kommer det av?høres litt absurd ut at når vi lukker øyene, så eksisterer ikke den verden vi kjenner til eller når vi sitter inne alene, så eksisterer ikke verken familien, venner og det som måtte være. Drømmer er ikke virkelighet. Hvordan vet du at du ikke sover nå? Klassisk Descartes. Drømmer er ikke så realistisk som dette Lenke til kommentar
Saft Suse Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Drømmer er ikke så realistisk som dette Drømmer oppleves som realistiske mens du er i dem. Det er først når du våkner at du innser hvor tåpelig og urealistisk drømmen egentlig var. 1 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501 Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Drømmer er ikke så realistisk som dette Drømmer oppleves som realistiske mens du er i dem. Det er først når du våkner at du innser hvor tåpelig og urealistisk drømmen egentlig var. Ikke mine, ingenting av det som skjer i mine drømmer kunne skjedd i virkeligheten, det føles ofte ut som jeg er oppe og ser alt som skjer i drømmen Lenke til kommentar
Skjeggape Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Mye av det jeg husker fra veldig tidlig barndom kan jeg bare erindre i tredjeperson. Hvorfor? Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Mye av det jeg husker fra veldig tidlig barndom kan jeg bare erindre i tredjeperson. Hvorfor? Det mest innlysande må vell være at du eigentleg ikkje husker hendelser frå tidlig barndom, men at du nokre år seinare (fortsatt ung) har gjenskapt minna på bakgrunn av familiebilder og beskrivelser frå tredjeperson. Altså at det du husker ikkje er ekte minner frå barndommen, men minner som du har konstruert i seinare tid. 5 Lenke til kommentar
Delvis Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Hvordan kan folk mene at det vi ser, føler og ta på er en illusjon? At vi ikke lever i virkeligheten? Hvor får de det fra og hva kommer det av?høres litt absurd ut at når vi lukker øyene, så eksisterer ikke den verden vi kjenner til eller når vi sitter inne alene, så eksisterer ikke verken familien, venner og det som måtte være. Det minner om den teorien som er beskrevet i boken "Gjennom Lysmuren" av Bente Müller. Der går det fram at opprinnelsen er en form for "urtanketilstand" hvorfra bevegelighastigheten for tanken har retardert til en lavere hastighet enn lysets, og at det dermed har oppstått såkalte "retarderte tanke-bevegelighastighets-beskrivelses-effekter" som da er det vi kaller den eksisterende verden med materie osv. Sånn at der sier man at det kun er selve tanken som egentlig eksisterer, og er tvunget til å beskrive disse effektene pga sin retarderte tilstand på et visst slags fellesbevisst plan. For å eliminere denne tilstanden, er det da om å gjøre å akselrere tankens bevegelighastighet til en høyere hastighet enn lysets igjen. Noe sånt .. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501 Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Mye av det jeg husker fra veldig tidlig barndom kan jeg bare erindre i tredjeperson. Hvorfor? Erindre? Lenke til kommentar
Skjeggape Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Mye av det jeg husker fra veldig tidlig barndom kan jeg bare erindre i tredjeperson. Hvorfor? Erindre? Jepp, for å "huske" blir for konkret. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501 Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Mye av det jeg husker fra veldig tidlig barndom kan jeg bare erindre i tredjeperson. Hvorfor? Erindre? Jepp, for å "huske" blir for konkret. Å, jeg har hørt at det er slik at det som man husker fra man var svært liten husker man bare i bilder. Tidligste jeg kan huske er fra jeg var 5 år og ikke noe før det Lenke til kommentar
Skjeggape Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Det er enkelt-sekvenser jeg erindrer. Men som The Avatar påpekte, hukommelsen har nok blitt påvirket av bilder/videomateriale som har gitt meg det 3. persons synspunktet på minnene når jeg tenker meg om. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Mye av det jeg husker fra veldig tidlig barndom kan jeg bare erindre i tredjeperson. Hvorfor? Det mest innlysande må vell være at du eigentleg ikkje husker hendelser frå tidlig barndom, men at du nokre år seinare (fortsatt ung) har gjenskapt minna på bakgrunn av familiebilder og beskrivelser frå tredjeperson. Altså at det du husker ikkje er ekte minner frå barndommen, men minner som du har konstruert i seinare tid. Jeg husker nesten alt i tredjeperson, om det så var i går. Så denne forklaringen tror jeg ikke helt på. Lenke til kommentar
Skjeggape Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Det er kun dog barndomsminner for meg. Av det jeg husker fra skolealder og fram til nå husker jeg fra mitt eget perspektiv. Lenke til kommentar
Saft Suse Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Det der har nok med hvordan hjernene våre er satt sammen, og hvilken rute opplevelser tar for å lagres der oppe. Alle er forskjellige der. Jeg husker tilnærmet ingenting fra før ungdomsskolen, og husker det meste i tredjeperson selv, om det er fra barndommen eller i går. Drømmer som oftest også i tredjeperson, noe som hittil har forbløffet alle jeg har nevnt det til. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Drømmer som oftest også i tredjeperson, noe som hittil har forbløffet alle jeg har nevnt det til.Jeg drømmer også oftest i tredjeperson. Ofte er det som en film, og hvis jeg som regissør synes det blir galt kan jeg kutte og skippe litt tilbake for å ta scenen på nytt. Lenke til kommentar
Saft Suse Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Drømmer som oftest også i tredjeperson, noe som hittil har forbløffet alle jeg har nevnt det til.Jeg drømmer også oftest i tredjeperson. Ofte er det som en film, og hvis jeg som regissør synes det blir galt kan jeg kutte og skippe litt tilbake for å ta scenen på nytt. Da er du heldigere enn meg, for jeg har null kontroll i drømmene mine. De oppleves mer som et vagt og diffust minne jeg gjenopplever mens noen forteller det tilbake til meg. Kjedelig, rett og slett. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Det er forresten skjeldnere det der skjer nå, det var mest en periode. Nå husker jeg skjelden drømmene mine. Jeg hadde også en periode der jeg drømte hver natt at jeg var i slosskamp. Alltid på liv og død. Jeg vant hver gang, men våknet opp mørbanket og svett. Og en periode hvor jeg løp i snø eller syklet hardt. Jeg våknet alltid mørbanket og svett da også. Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Hvordan kan folk mene at det vi ser, føler og ta på er en illusjon? At vi ikke lever i virkeligheten? Hvor får de det fra og hva kommer det av?høres litt absurd ut at når vi lukker øyene, så eksisterer ikke den verden vi kjenner til eller når vi sitter inne alene, så eksisterer ikke verken familien, venner og det som måtte være.De har sett matrix filmene og trudd på det... Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 I matrix-filmene finnes det også en ekte virkelighet, det er ikke det samme. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501 Skrevet 17. juni 2014 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2014 Drømmer som oftest også i tredjeperson, noe som hittil har forbløffet alle jeg har nevnt det til.Jeg drømmer også oftest i tredjeperson. Ofte er det som en film, og hvis jeg som regissør synes det blir galt kan jeg kutte og skippe litt tilbake for å ta scenen på nytt. Hm meg og, slik er det nesten alltid egentlig så lenge jeg kan huske, har alltid trodd det er normalt Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå