Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Antakelig er en LED med passe bølgelengde minst like godt egnet som en laser så lenge du ikke er avhengig var svært stor lysstyrke. Jeg vet ikke noe spesifikt om LED ved 850 nm, men LED kan generelt lages med relativt liten båndbredde.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Antakelig er en LED med passe bølgelengde minst like godt egnet som en laser så lenge du ikke er avhengig var svært stor lysstyrke. Jeg vet ikke noe spesifikt om LED ved 850 nm, men LED kan generelt lages med relativt liten båndbredde.

 

Som sagt så har jeg LED med riktig bølgelengde og de fungerer godt innendørs (selv med ganske kraftige halogen taklamper på, og på ganske grei avstand også), men når jeg prøver det utendørs blir omgivelselyset så mye kraftigere at refleksjonen fra LED'ene via reflektoren rett og slett ikke kan skilles ut fra omgivelselyset på litt avstand (det er ekstrem forskjell på vanlig omgivelseskys inne mot omgivelseskys ute i dagslys, men pga våre øyers store dynamiske område virker det ikke så ekstremt som det egentlig er). Og det tror jeg nok har mye med sprednings vinkelen på lyset fra LED'ene å gjøre. Derfor vil jeg bruke en laser med samme bølgelengde men med smalere mer konsentrert stråle (dog ikke bare en liten prikk som originalt , derfor trenger jeg linse for å spre det litt).

 

Reflektoren jeg bruker som jeg skal tracke er bare refleks tape på en kuleform, men jeg kan ikke bruke en dyr retroreflektor med "first surface" speil på dette prosjektet siden jeg prøver å holde kostnaden nede.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

I såfall står nok valget mellom optikk som fokuserer LED-lyset eller optikk som de-fokuserer laserlyset. Begge deler kan nok fungere greit. Jeg ser at det er mulig å få kjøpt 850 nm laserdioder til en relativt rimelig penge, så da er det ikke verre enn å kjøpe og teste ut med laser.

Lenke til kommentar

Finnes det noen stjerner man er (rimelig) sikker på at ikke har planeter?

 

Nei. Dette er fordi metodene man har for å finne planeter rundt stjerner er utrolig usikre. Ser man f.eks. på endringen i lysintensiteten til stjernen er det ikke planeter av alle størrelser eller avstander fra stjernen man engang vil kunne finne.

 

I farten kom jeg over denne artikkelen som har Kepler-oppdagelsen i fokus: http://www.hughosborn.co.uk/tag/planet-less-stars/

Endret av cuadro
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tidligere trodde man at stjernesystemer med 2 eller flere stjerner ikke kunne ha stabile planetbaner, men det er nå tilbakevist med Alfa Centauri som skal ha en påvist planet, Bb, og potensielt flere planeter.

 

Jeg vil tro ekstremt massive og kortlevde stjerner som R136a1 muligens ikke klarer å danne planeter før stjernen brenner opp. På den andre siden så stammer de fra ekstremt tette stjernetåker så det skulle jo være byggemateriale i massevis. Det spørs bare om de klarer å klumpe det sammen til planeter før det smeller. Så massive stjerner som R136a1 lever bare noen få millioner år før de går hypernova.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Hvor realistisk er det å lage en elektronisk seilbåt? Altså som at båten selv regulerer seilføring og ror, mens skipper bare plotter inn på kartet hvor han vil ende opp.

Det er vel som med selvkjørende biler, det trengs litt mer utvikling før kapteinen bare kan sette den på autopilot og gå og legge seg. Det er mange farer og hensyn man må vurdere som pre i dag krever en ansvarlig kaptein for å få godkjenning.

 

Det finnes seilbåter i dag som har automatisert heising og senking av seil og autopilot som følger kompasskurs, men så vidt meg bekjent krever de en ansvarlig kaptein.

 

Jeg tror de områdene de må jobbe mest med er automatisk tolkning av kart, vær, ikke kartregistrerte hindringer, overvåkning av nødkanalene og sånt.

Lenke til kommentar

Hvorfor kan man ikke pante zalo-flasker (generelt alt av beholdere av plast?)

 

Plast og plast er ikke likeverdig, det finnes hundrevis av ulike plasttyper. Brus- og vannflasker består utelukkende av en plasttype, nemlig polyetylen (PET), forøvrig samme plasttype som benyttes i fleeceplagg (faktisk lages fleece som brukes i klesplagg av resirkulerte plastflasker).

 

Zaloflasker, plastposer, vakuumplast, motoroljeflasker og lignende er laget av andre typer plast (fyller man motorolje på ei PET-flaske "smelter" den, løses opp). Blander man ulike plasttyper får man i beste fall noe som kan brukes som fyllmasse i veifyllinger. De ulike plasttypene må derfor sorteres før de kan resirkuleres som fullverdig plast. Såkalte herdeplaster (f.eks polyester, epoksy, polyuretan) kan ikke resikuleres, kun deponeres eller brennes.

Lenke til kommentar

Men denne sorteringen kunne likså greit vært gjort i pante automaten.....

 

Så det handler vel mest om byråkratiet for å få innført panteavgift på slike flasker.

 

De skal jo uansett leveres inn som plastavfall.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501

 

 

Åja det er i united states, oseania hadde jeg aldri hørt om
Nei, det ligger ikke i USA. Men i Oseania, som er en verdensdel.

 

Åja, så bare det sto united states

 

Hvor mange nordmenn har egentlig ikke hørt om Oseania?

Jeg er vell den eneste ;) men det er greit å finne ut om noe nytt. Jeg vet jo heller ikke navnet på alle byene og kommunene i noge

Lenke til kommentar

Nå er det en betydelig større andel byer og kommuner i Norge enn vi har verdensdeler og kontinent.

 

Jeg vil også påstå at det i større grad forventes at man kjenner til verdensdelene enn samtlige plasser her på berget.

Endret av Lycantrophe
  • Liker 7
Lenke til kommentar

 

Hvorfor kan man ikke pante zalo-flasker (generelt alt av beholdere av plast?)

 

Plast og plast er ikke likeverdig, det finnes hundrevis av ulike plasttyper. Brus- og vannflasker består utelukkende av en plasttype, nemlig polyetylen (PET), forøvrig samme plasttype som benyttes i fleeceplagg (faktisk lages fleece som brukes i klesplagg av resirkulerte plastflasker).

 

Zaloflasker, plastposer, vakuumplast, motoroljeflasker og lignende er laget av andre typer plast (fyller man motorolje på ei PET-flaske "smelter" den, løses opp). Blander man ulike plasttyper får man i beste fall noe som kan brukes som fyllmasse i veifyllinger. De ulike plasttypene må derfor sorteres før de kan resirkuleres som fullverdig plast. Såkalte herdeplaster (f.eks polyester, epoksy, polyuretan) kan ikke resikuleres, kun deponeres eller brennes.

 

hva skjer når man har brukt opp "råmaterialet" , vi er jo så avhengig av alle disse plastdingsene ?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...