Snedige ting du lurer på V.2

[Han Far]

Vet ikke om dette spørsmålet kan besvares, men verdt et førsøk.

Hvordan ville livet på jorda vært visst lyd kunne ha forplantet seg gjennom vakuum.

Ville liv egentlig hvert mulig? Tenker at en supernova eksplosjon kunne ha sendt en rimelig lang og kraftig lydbølge mot oss å ødelagt moder jord helt.

 

Et tilleggsspørsmål: Visst en meteoritt treffer atmosfæren vår la oss si i 10000km/t, vill smellet etter at meteoritten treffer lydmuren bli høyere om meteoritten hadde en fart på det dobbelte?

 

Man tenker nå på mye rart når man sitter våken om natta

Med tanke på at vi fint overlever lyset som kommer mot oss fra supernovaer vil jeg tro at det hadde gått helt fint. Det er tross alt et stykke borte ting skjer. Det som kunne vært verre er solen.

 

Og ja, jo høyere fart, jo høyere smell.

Endret 19. mai 2014 av Han Far

[M98kF1]

Vet ikke om dette spørsmålet kan besvares, men verdt et førsøk.

Hvordan ville livet på jorda vært visst lyd kunne ha forplantet seg gjennom vakuum.

Ville liv egentlig hvert mulig? Tenker at en supernova eksplosjon kunne ha sendt en rimelig lang og kraftig lydbølge mot oss å ødelagt moder jord helt.

[...]

ville ikke vært noe problem p.g.a

1) lyden ville "aldri" komme fram til oss. De nærmeste stjernene er sånn omtrent 4 lysår unna, og om vi antar at lydhastigheten i ditt hypotetiske univers er litt sånn som i luft her på jorda (ca 300m/s),vil det ta: ((4*365*24*60*60*3*10⁸)/(300))/(60/60/24/365)= 1.1*10¹⁸ år

2) lydbølger reiser ikke friksjonsfritt men taper energi over tid og vil være helt borte leeenge før det har gått 10¹⁸ år

[TheKims]

 

Vet ikke om dette spørsmålet kan besvares, men verdt et førsøk.

Hvordan ville livet på jorda vært visst lyd kunne ha forplantet seg gjennom vakuum.

Ville liv egentlig hvert mulig? Tenker at en supernova eksplosjon kunne ha sendt en rimelig lang og kraftig lydbølge mot oss å ødelagt moder jord helt.

[...]

ville ikke vært noe problem p.g.a

1) lyden ville "aldri" komme fram til oss. De nærmeste stjernene er sånn omtrent 4 lysår unna, og om vi antar at lydhastigheten i ditt hypotetiske univers er litt sånn som i luft her på jorda (ca 300m/s),vil det ta: ((4*365*24*60*60*3*10⁸)/(300))/(60/60/24/365)= 1.1*10¹⁸ år

2) lydbølger reiser ikke friksjonsfritt men taper energi over tid og vil være helt borte leeenge før det har gått 10¹⁸ år

 

Visst lydbølger kunne forplante seg i vakuum, så ville det vel hvert friksjonsfritt? Tiden det tar fra lydbølgene eventuelt ville treffe ville jo tatt en liten evighet som du skriver i ditt innlegg, men visst vi tar for oss solen vår da, der skjer det jo ganske enorme eksplosjoner hele tiden.

[Twinflower]

 

 

Vet ikke om dette spørsmålet kan besvares, men verdt et førsøk.

Hvordan ville livet på jorda vært visst lyd kunne ha forplantet seg gjennom vakuum.

Ville liv egentlig hvert mulig? Tenker at en supernova eksplosjon kunne ha sendt en rimelig lang og kraftig lydbølge mot oss å ødelagt moder jord helt.

[...]

ville ikke vært noe problem p.g.a

1) lyden ville "aldri" komme fram til oss. De nærmeste stjernene er sånn omtrent 4 lysår unna, og om vi antar at lydhastigheten i ditt hypotetiske univers er litt sånn som i luft her på jorda (ca 300m/s),vil det ta: ((4*365*24*60*60*3*10⁸)/(300))/(60/60/24/365)= 1.1*10¹⁸ år

2) lydbølger reiser ikke friksjonsfritt men taper energi over tid og vil være helt borte leeenge før det har gått 10¹⁸ år

 

Visst lydbølger kunne forplante seg i vakuum, så ville det vel hvert friksjonsfritt? Tiden det tar fra lydbølgene eventuelt ville treffe ville jo tatt en liten evighet som du skriver i ditt innlegg, men visst vi tar for oss solen vår da, der skjer det jo ganske enorme eksplosjoner hele tiden.

 

 

Lydbølger er fortetninger og fortynninger i et medium.

Det gir ingen mening at det skal kunne fungere i vakum.

 

Det blir det samme som å spørre om vannbølger uten å ha vann.

[Emancipate]

Visst lydbølger kunne forplante seg i vakuum, så ville det vel hvert friksjonsfritt?

Hvis det var friksjonsfritt ville de ikke ha mulighet til å gjøre skade.

[delfin]

 

Hvor stor må en bokstav være på månen for å være leselig fra jorda?

Rayleighkriteriet sier at man kan skille mellom to punkter adskilt med en vinkel theta dersom theta er større enn 1.22*lambda/D, hvor D er diameter til linsens blender. Vi kan sette lambda til 800nm og D til 5mm (pupillen), så vinkeloppløsningen er 0.2 mRad. Det kan vi bruke som avstand mellom pikslene. Vi kan si grovt sett at det kreves minst fem piksler i høyde for at en bokstav skal være synlig, så vi må opp i 1 mRad. Månen er 384000km borte, så bokstaven må da være 384km stor. Det forutsetter en person med usedvanlig godt syn, så vi bør muligens gange med 10.

 

 

Bare litt flisespikkeri her.. det var ellers et bra resonnement, men du avslutter med at den må være "384km stor". Km (m) i seg selv er et mål på lengde, og hvis man hadde laget f.eks en I som var 384 km "stor" så kunne den fortsatt vært en veldig lang I og jeg regner med at det er noe form for breddekrav også? (Jeg vet vel egentlig det), men måtte man hatt en sirkel med diameter 384 km som minste synlige ting fra månen? De aller færreste av oss får nok mulighet til å se jorden fra månen, så det blir veldig teoretisk. De skulle testet dette for lenge siden med noen signalrøde rundinger (punktum) fra ISS og bare ganget med avstanden til månen / avstanden til ISS.

 

ca 40 mil er rimelig romslig diameter...

 

Med ca 200 km som radius og pi*r*2 ender vi opp med 12560 km^2, som er ~25% større enn hele Island f.eks. Tror du ikke det hadde hjulpet veldig å male hele Island i en knallfarge (oransje f.eks) for å øke kontrasten?

 

I så fall, hvor mye kunne vi krympet et slikt "punktum" og fortsatt hatt det synlig? Kontrast er jo ganske vesentlig; det finnes bilder av jorden tatt "fra utsiden" på natten, og man kan tydelig se de store byene selv om de ikke er veldig store...

 

Nå er jo lys og mørke optimalt kontrastmessig, men med litt neonmaling vil det kanskje være mulig å "jukse litt"?

 

Jorden vil vel fremstå som "rimelig blå" og litt hvit på grunn av skyene.

 

Igjen, jeg har aldri vært på månene og aner ikke hvor puslete jorden ser ut derfra, men jeg synes det høres litt i overkant ut, selv om jeg er med på resonnementet...

 

Hvis noen vil male hele Island i en farge som gir best mulig kontrast og ordne en tur til månen er jeg villig til å rapportere om resultatene her. Det hadde vært morsomt å se "first hand", men ikke bli skuffet om resultatet er negativt! Jorden er ikke kjempediger sett fra månen...

[delfin]

 

 

Vet ikke om dette spørsmålet kan besvares, men verdt et førsøk.

Hvordan ville livet på jorda vært visst lyd kunne ha forplantet seg gjennom vakuum.

Ville liv egentlig hvert mulig? Tenker at en supernova eksplosjon kunne ha sendt en rimelig lang og kraftig lydbølge mot oss å ødelagt moder jord helt.

[...]

ville ikke vært noe problem p.g.a

1) lyden ville "aldri" komme fram til oss. De nærmeste stjernene er sånn omtrent 4 lysår unna, og om vi antar at lydhastigheten i ditt hypotetiske univers er litt sånn som i luft her på jorda (ca 300m/s),vil det ta: ((4*365*24*60*60*3*10⁸)/(300))/(60/60/24/365)= 1.1*10¹⁸ år

2) lydbølger reiser ikke friksjonsfritt men taper energi over tid og vil være helt borte leeenge før det har gått 10¹⁸ år

 

Visst lydbølger kunne forplante seg i vakuum, så ville det vel hvert friksjonsfritt? Tiden det tar fra lydbølgene eventuelt ville treffe ville jo tatt en liten evighet som du skriver i ditt innlegg, men visst vi tar for oss solen vår da, der skjer det jo ganske enorme eksplosjoner hele tiden.

 

 

HVIS lydbølger kunne bevege seg i vakum ville vi fortsatt hatt et stort sett "kuleformet" areal for spredning, med andre ord vil lydstyrken falle 6dB (overflaten er proporsjonal med r^2) for hver dobling i avstand. Hvis eksplosjonen (på solen) er 150dB i utgangspunktet målt 1 meter unna. Avstanden til jorden vil være ca 27 slike doblinger (litt mer) men vi får i alle fall minst et fall i dB på 27*6 = 162. Alt under 162 dB ville vært lydløst fra solen, og det er rimelig høyt.

 

Hvis eksplosjonen hadde gitt 200dB @ 1 m ville vi hørt noe på nivå med en radio på normalt volum. Sikkert litt plagsomt i lengden, men heldigvis ikke et problem. Når det gjelder supernovaer snakker vi så store avstander at lyden hadde bitt spredt så mye at det lille som hadde nådd frem hit hadde vært "ingenting".

 

Jeg fant den nærmeste kandidaten for supernova som var 150 lysår unna, og OM det skulle skje og OM lyden nådde oss ville lyden vært dempet med 266 dB på grunn av spredning. Jeg vet ikke hvor mye støyen ville vært i utgangspunktet, men la oss si ~400 dB. Når vi da trekker fra 266 sitter vi igjen med "puslete" 134 dB som er fullt overlevbart.

 

Dette er selvfølgelig helt teoretisk, da lydbølgene ikke har noe medium å bevege seg i. Det kan hende at noen ekstremt lave frekvenser klarer å finne et og annet molekyl å sett i bevegelse den første tiden, men etter hvert blir det så tynt at selv de må gi tapt.

 

Dersom de faktisk kunne bevege seg hadde det ikke vært veldig ille det heller, i og med at spredningsområdet er så stort. Also, det som allerde har blitt sagt om friksjon, og dessuten kunne andre planeter/stjerner/ting absorbert mye lyd om de lå "i veien".

 

tl; dr: nei....

Endret 19. mai 2014 av pifler

[ATWindsor]

Jeg ble litt nysgjerrig på dette nå, hva er ett realistisk "lydnivå" fra en supernova? La oss ta 400 dB i en meters avstand. Utifra det jeg kunne lese om kandidaten med 1 lysårs avstand så er det nå ca 0,7% av radien til sola, la oss anta 1% når den får nok masse til å bli en supernova. Det tilsvarer en overflate på ca 6 * 10^2 kvadratmeter. Det tilsvarer en lydeffekt på 530 dB. Det tilsvarer ca 1* 10^41 watt. Interessant nok ganske nærme energien i en type 1a supernova sånn jeg forstår det (ca 1*10^44), dvs at 1% av energien er lyd. Er det realistisk dog? Satruen-raketten som jeg anser som sammenliknbar hadde 1/2000 av energien som lydenergi, forskjellen mellom det og 1% er 13 dB. Mao virker 400 dB som ett forbløffende godt estimat til å være tatt ut av ræva (som jeg antar det er), faktisk bare 13 dB unna. Mao 120 dB på jorda. Det er høyt dog, men neppe noe som fører til permanent hørselsskade som ett smell.

 

EDIT; forutsatt avstandsberegningen i postene over er gjort riktig, det har jeg ikke sjekket.

 

EDIT2; kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Supernova

http://en.wikipedia.org/wiki/IK_Pegasi

 

AtW

Endret 19. mai 2014 av ATWindsor

[Han Far]

Bare litt flisespikkeri her.. det var ellers et bra resonnement, men du avslutter med at den må være "384km stor". Km (m) i seg selv er et mål på lengde, og hvis man hadde laget f.eks en I som var 384 km "stor" så kunne den fortsatt vært en veldig lang I og jeg regner med at det er noe form for breddekrav også? (Jeg vet vel egentlig det), men måtte man hatt en sirkel med diameter 384 km som minste synlige ting fra månen? De aller færreste av oss får nok mulighet til å se jorden fra månen, så det blir veldig teoretisk. De skulle testet dette for lenge siden med noen signalrøde rundinger (punktum) fra ISS og bare ganget med avstanden til månen / avstanden til ISS.

 

Til informasjon, jeg brukte bilder av en lavoppløselig punktmatriseprinter til å finne målene. eksempelvis http://www.sqa.org.uk/e-learning/FirstLine01CD/images/pic043.jpg

Et punktum kunne vært vilkårlig lite. Det kunne fint vært laget med én spektakulært kraftig glødelampe, og vi ville ikke kunne måle størrelsen av den fra Jorden så lenge det var under diffraksjonsgrensen. Det er slik vi er i stand til å se stjerner fra veldig langt borte.

[Flin]

Jeg ble litt nysgjerrig på dette nå, hva er ett realistisk "lydnivå" fra en supernova? La oss ta 400 dB i en meters avstand. Utifra det jeg kunne lese om kandidaten med 1 lysårs avstand så er det nå ca 0,7% av radien til sola, la oss anta 1% når den får nok masse til å bli en supernova. Det tilsvarer en overflate på ca 6 * 10^2 kvadratmeter. Det tilsvarer en lydeffekt på 530 dB. Det tilsvarer ca 1* 10^41 watt. Interessant nok ganske nærme energien i en type 1a supernova sånn jeg forstår det (ca 1*10^44), dvs at 1% av energien er lyd. Er det realistisk dog? Satruen-raketten som jeg anser som sammenliknbar hadde 1/2000 av energien som lydenergi, forskjellen mellom det og 1% er 13 dB. Mao virker 400 dB som ett forbløffende godt estimat til å være tatt ut av ræva (som jeg antar det er), faktisk bare 13 dB unna. Mao 120 dB på jorda. Det er høyt dog, men neppe noe som fører til permanent hørselsskade som ett smell.

 

EDIT; forutsatt avstandsberegningen i postene over er gjort riktig, det har jeg ikke sjekket.

 

EDIT2; kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Supernova

http://en.wikipedia.org/wiki/IK_Pegasi

 

AtW

 

Energi og Arbeid..

[Mixy]

Hvor dypt under vann må man være før man ikke lenger klarer å tisse? Hvor høyt trykk er det/kan man skape i blæren?

 

Prøvde å søke, men fant for det meste lommelegen-type sider om folk som hadde problemer med blæretrykket.

[Simen1]

Blæretrykket er relativt til ytre trykk. Det vil si at hvis det er for eksempel 0,1 bar så er det de samme 0,1 bar uansett om man er i vakuum eller dykker på 100 meter dyp. Tissefunksjonen vil altså fungere like greit uansett ytre trykk.

[Twinflower]

Blæretrykket er relativt til ytre trykk. Det vil si at hvis det er for eksempel 0,1 bar så er det de samme 0,1 bar uansett om man er i vakuum eller dykker på 100 meter dyp. Tissefunksjonen vil altså fungere like greit uansett ytre trykk.

 

Så hvis man kapsler en tett boks rundt penis med trykksatt væske inni påstår du at man klarer å øke trykket i boksen ved å tisse i den?

 

Jeg tror ikke at min "urineringsmuskel" er så sterk.

[tom waits for alice]

Saken er vel at dette ytre trykket forplanter seg i kroppen. "Boksen" er ikke bare rundt penis, men rundt hele kroppen. Blæren har altså det samme trykket som vannet utenfor, pluss blæretrykket til en hver tid.

 

Geir

[Twinflower]

Saken er vel at dette ytre trykket forplanter seg i kroppen. "Boksen" er ikke bare rundt penis, men rundt hele kroppen. Blæren har altså det samme trykket som vannet utenfor, pluss blæretrykket til en hver tid.

 

Geir

 

Jeg er på et lite sidespor nå. Jeg var ikke under vann eller i en trykksatt væske, jeg ville poengtere at hvis noen (som er dum nok) hadde klemt fast en liten tank rundt penis så tror jeg de ville hatt store problemer med å pisse i den når trykket blir høyt nok i tanken.

 

Det opprinnelige spørsmålet med å være helt nedsenket i en trykksatt væske har jeg ingen formening om. Jeg har ikke engang dykket

[delfin]

Blæretrykket er relativt til ytre trykk. Det vil si at hvis det er for eksempel 0,1 bar så er det de samme 0,1 bar uansett om man er i vakuum eller dykker på 100 meter dyp. Tissefunksjonen vil altså fungere like greit uansett ytre trykk.

 

Jeg snakker av erfaring og ned til 40 meter f.eks er det null stress...

 

Likevel; på f.eks 10.000 meter (tall tatt fra luften) er jeg ikke så sikker lenger på om ikke vi har noen bein eller noe som gjør at bløtvevet ikke lenger klarer å opprettholde det samme relative trykket...

 

Uansett; svaret er enten som Simen1 sier her, eller så er det alt for dypt til at du bør dykke dit

[Emancipate]

Er det sant at amerikansk blanding kalles skandinavisk blanding i USA?

[aklla]

Jeg snakker av erfaring og ned til 40 meter f.eks er det null stress...

 

Likevel; på f.eks 10.000 meter (tall tatt fra luften) er jeg ikke så sikker lenger på om ikke vi har noen bein eller noe som gjør at bløtvevet ikke lenger klarer å opprettholde det samme relative trykket...

 

Uansett; svaret er enten som Simen1 sier her, eller så er det alt for dypt til at du bør dykke dit

 

Det relativte trykket er kun avhengig av blæra, ikke av bein.

Kan ikke se hvordan 10 000 meter ned skal endre det, selv om man antagelig ikke overlever ett sånt dykk.

 

Blæra er som en ballong, ikke som en trykkbeholder.

En ballong fylt med vann vil alltid presse på vannet da det elastisiteten til ballongen som presser, det vil den gjøre uavhengig av trykk.

[Emancipate]

Det vil ikke bli motsatt, da? At trykket fra utsiden presser urinen ut.

[The Little Lucid Moments]

Er det farlig å putte en skifer (steinsort) i komfyren, varme opp til maks temp og slenge en pizza oppå? Og så spise den... det er ingen farlige gasser f.eks?

 

Vil skiferen sprekke? (Dette kan jeg strengt tatt enkelt gjøre et eksperiment med selv.)