Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hvis jeg løfter en kasse med konstant fart rett oppover så utfører jeg et arbeid på kassen. Samtidig utfører tyngdekraften et like stort arbeid på kassen i motsatt retning.

Nei, hadde tyngdekraften utført et like stort arbeid i motsatt retning som løftinga di hadde kassa stått i dønn i ro.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Hvis jeg løfter en kasse med konstant fart rett oppover så utfører jeg et arbeid på kassen. Samtidig utfører tyngdekraften et like stort arbeid på kassen i motsatt retning.

Nei, hadde tyngdekraften utført et like stort arbeid i motsatt retning som løftinga di hadde kassa stått i dønn i ro.

 

Hvis jeg drar kassen horisontalt med konstant fart vil kraften jeg bruker være lik friksjonskraften så summen av kreftene er 0. Summen av arbeidet blir også 0, Wf - Wr = 0. Kassen får ingen økning i kinetisk energi eller potensiell energi.

 

Hvis jeg gjør det samme rett oppover så blir summen av kreftene også 0.

F = G

Arbeidet til F:

Wf = F*s*cos 0 = F*h

Arbeidet til tyngdekraften:

Wg = F*h*cos 180 = -F*h

 

Summen av arbeid blir Wf + Wg = 0

 

Kassen har ikke fått noen endring i kinetisk energi, men har nå fått endring i potensiell energi.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor ikke arbeidet til tyngdekraften kansellerer endringen i energi slik som friksjonskraften gjør i det første horisontale eksempelet.

 

Men jeg tror jeg fikk noenlunde svar på det her:

http://physics.stackexchange.com/questions/9089/what-exactly-is-f-in-w-int-ab-f-dx

Lenke til kommentar

Fordi dess nermere 0 du kommer dess større blir tallet.

1/1 = 1

1/0.1 = 10

1/0.001 = 1000

1/0.000001 = 1000000

osv

Deling på null vil føre til at tallet blir "uendelig stort", det er en grenseverdi og ikke et reelt (eller komplekst) tall. Det ville også ført til all mulig slags tull, bl.a. ville deling på 0 kunne ført til at tall kan ganges med 0 uten å bli 0, rent algebraisk, (1/0)*0 = 1 * (0/0) = 1*1 = 1. Dette ville ført til av x*0 både kan være y og 0, siden x kan være lik y/0.

 

Og mye annet rart, mye bedre å ikke definere a/0 enn å måtte ta hensyn til alt mulig slags tull.

Endret av Battaman
Lenke til kommentar

Deling på null er ikke matematisk definert.

Det betyr at vi har ingen matematisk fremgangsmåte for det. Vi kan ikke gjøre det og samtidig forvente et fornuftig svar.

 

Hvis deling med null ble tillatt, kan vi også bevise at 1 = 2:

 

 

  1. Vi lar A og B være to helt like tall (f.eks 1):
    chart?cht=tx&chl=A=B
  2. Vi multipliserer med A på begge sider:
    chart?cht=tx&chl=A^2=AB
  3. Vi trekker fra chart?cht=tx&chl=B^2 på begge sider:
    chart?cht=tx&chl=A^2-B^2=AB-B^2
  4. Vi faktoriserer ut på begge sider:
    chart?cht=tx&chl=(A-B)(A+B)=B(A-B)
  5. Vi deler på chart?cht=tx&chl=(A-B) på begge sider:
    chart?cht=tx&chl=A+B=B
  6. Siden vi vet at chart?cht=tx&chl=A = B fra steg 1:
    chart?cht=tx&chl=B+B=B
  7. Slår sammen B'ene på venstre side:
    chart?cht=tx&chl=2B=B
  8. Vi kan nå dividere med B på begge sider:
    chart?cht=tx&chl=2=1

 

Den logiske bristen i denne rekken er steg nr 5.

Her deler vi på chart?cht=tx&chl=(A-B) som vi vet er det samme som 1-1=0.

 

Altså når man deler på null så blir det tull.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Noen som har en litt mer matematisk forklaring? :p

Nå skal jeg glatt hoppe over divisjon som ikke går opp, for å gjøre forklaringen enklere.

 

dividend : divisor = kvotient.

 

Algoritmen (=mekanisk metode med flere steg for å løse et problem) for å dele (= komme frem til kvotienten, gitt dividend og divisor) er som følger:

 

0. Se for deg en stamp med dividend antall epler oppi. (F.eks 15.)

1. Se for deg divisor antall bøtter. Hvis divisor er 5 har du altså 5 bøtter.

2. Ta 1 eple ut av stampen og legg det i den første bøtta.

3. Det samme med neste bøtte (hvis det er flere enn én) til du har lagt et eple i alle bøttene

4. Hvis det fortsatt er et eller flere epler i stampen, gå til steg 2.

5. Hvis stampen er tom for epler, velg en vilkårlig bøtte (nb. hvis vi holder på med divisjon som ikke går opp må du velge den siste bøtta) og tell antall epler i den. Dette er kvotienten (=svaret).

 

I dette tilfellet har vi her lagt 3 epler i hver av de fem bøttene, dette er altså 15/5.

 

Hvorfor kan vi ikke dele på 0?

Jo, fordi på steg 2 skal du finne den første bøtta. Dette går jo ikke an hvis du ikke har noen bøtter i det hele tatt.

Og, på steg 5 skal du finne den siste bøtta. Dette går heller ikke hvis du ikke har noen bøtter i det hele tatt.

 

Nå håper jeg at jeg ikke dreit meg ut. Men jeg tror dette var en bunnsolid forklaring.

Endret av Tåkelur
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Elgen: Du forveksler teller og nevner. Det er ikke ingenting som skal deles på noe, men omvendt.

En god huskeregel for å huske hva som er øverst av teller og nevner er Torbjørn Nordgaard (for T/N). Dette var altså faren til en i klassen min på ungdomsskolen, og siden har jeg aldri glemt hva som er øverst og nederst.
Lenke til kommentar

 

Man må i denne sammenhengen ikke glemme at 0 = ingen ting

Holy shit! Eureka!

 

At vi ikke har tenkt på dette før! Nå blir jo ALT logisk!!

 

Blir det ikke Nobelpris av dette så kan de bare legge ned hele greia!

 

Man trenger da ikke å gå rund grøten for forklare noe som er enkelt

man trenger heller ikke å gjøre narr av andre fordi man er så klokk at man misforstår hele poenget

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Man må i denne sammenhengen ikke glemme at 0 = ingen ting

Holy shit! Eureka!

 

At vi ikke har tenkt på dette før! Nå blir jo ALT logisk!!

 

Blir det ikke Nobelpris av dette så kan de bare legge ned hele greia!

 

Man trenger da ikke å gå rund grøten for forklare noe som er enkelt

man trenger heller ikke å gjøre narr av andre fordi man er så klokk at man misforstår hele poenget

 

 

Neida, vennen

Du vet at jeg ikke har noe i mot deg, men av og til formulerer du deg ufrivillig morsomt. I slike tilfeller ser jeg på det som min plikt til å peke og le. Litt.

 

:)

Lenke til kommentar

Hvor stor må en bokstav være på månen for å være leselig fra jorda?

Rayleighkriteriet sier at man kan skille mellom to punkter adskilt med en vinkel theta dersom theta er større enn 1.22*lambda/D, hvor D er diameter til linsens blender. Vi kan sette lambda til 800nm og D til 5mm (pupillen), så vinkeloppløsningen er 0.2 mRad. Det kan vi bruke som avstand mellom pikslene. Vi kan si grovt sett at det kreves minst fem piksler i høyde for at en bokstav skal være synlig, så vi må opp i 1 mRad. Månen er 384000km borte, så bokstaven må da være 384km stor. Det forutsetter en person med usedvanlig godt syn, så vi bør muligens gange med 10.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Vet ikke om dette spørsmålet kan besvares, men verdt et førsøk.

Hvordan ville livet på jorda vært visst lyd kunne ha forplantet seg gjennom vakuum.

Ville liv egentlig hvert mulig? Tenker at en supernova eksplosjon kunne ha sendt en rimelig lang og kraftig lydbølge mot oss å ødelagt moder jord helt.

 

Et tilleggsspørsmål: Visst en meteoritt treffer atmosfæren vår la oss si i 10000km/t, vill smellet etter at meteoritten treffer lydmuren bli høyere om meteoritten hadde en fart på det dobbelte?

 

Man tenker nå på mye rart når man sitter våken om natta :p

Endret av KimWhinesAlot
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...