Snedige ting du lurer på V.2

[SeaLion]

Jeg lurer på hvorfor det er en vifte som starter i steikovnen, når jeg setter på vanlig over og undervarme? Hva er vitsen med den vifta? Det blåser jo ut i den lille sprekka på ovnsdøra også. Virker lite energisparende, men...

Vifta lager såkalt omluft. Uten omluft legger den varmeste lufta seg i toppen av ovnsrommet og hvis du steker to brett med boller i en ovn uten omluft så vil bollene på det øverste brettet bli fortere stekt enn bollene under. Ved å sette bevegelsene på lufta ved hjelp av omluftvifta så sikres det at all lufta i hele ovnsrommet er like varm. Steker du kun ett brett med boller (eller noe annet på kun ett brett) er det lite vits med omluft.

 

Lufta som kommer ut på toppen av ovnsdøra kommer ikke fra ovnsrommet, men trekkes inn fra døras underside. Det er en ren skorsteinseffekt som trekker opp denne lufta. Denne lufta som passerer mellom de to glassene i ovnsdøra kjøler ned ytterglasset. Kravet er at ytterglasset aldri skal bli varmere enn 55 grader, selv om temperaturen inne i ovnsrommet er på 300 grader (grill-funksjon). 55 grader er den maksimale temperaturen som huden på småbarn tåler uten at det oppstår brannsår.

 

I 1993 ble den første komfyren som oppnådde dette ovnsdørkravet lansert, en norskdesignet Grepa (et av kjennetegnene var at kokesonebryterne stod i et sikksakk-mønster der der øverste bryterne tilhørte de bakre kokesonene). For å øke luftgjennomstrømmingen i døra var den ekstra tykk på midten. For at døra ikke skulle se tykk og klumpete ut var frontglasset buet. Dermed så kantene smale og elegante ut. Denne Grepa-komfyren ble premiert med Merket for God Design.

 

Varmluft og damp fra ovnsrommet luftes ut i en annen kanal, på sambygde komfyrer av tradisjonell type er utløpet for denne luften som oftest plassert i bakkant av kokesonene oppå komfyren.

[Emomilol]

@Conzeed:

Du mener slik som glass? Glass blir også regnet som en veske, en veldig viskøs veske.

 

PS: Det hadde også vert morro om Simen1 kunne svart meg på spørsmålet mitt noen sider tilbake, jeg vet han kan det.

Endret 8. november 2007 av Emomilol

[Korpmettaren]

Slik som glass ja. Hva er grunne til at det er flytende men samtidig så fast? kan jo ripe i deg.. hmm

[GeO]

Litt drøyt å omtale glass som en væske, spør du meg, når vi kan være mer presise og omtale det som et amorft materiale. Da er det en glidende overgang mellom fast og flytende fase, og man opererer visst også med en spesiell temperatur der denne forandringen i egenskaper skjer spesielt fort. Jeg kan ikke så veldig mye om dette - har vi ingen materialteknologer her inne?

[Ståle]

I motsetning til hva mange tror er ikke glass en sakteflytende væske. Kilden til denne misforståelsen er at gamle vindusglass er tykkere nederst enn øverst. Dette skyldes ikke at glasset siger, men at glass tidligere ble lagd av store ballonger, og ikke plater som i dag. Glassene ble ofte ujevne, og ble da montert med den tykkeste delen nederst på grunn av stabiliteten. Riktignok har glass en målbar viskositet, men ikke så lav at glasset er synlig "flytende".

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Glass_(materiale)

[Emomilol]

Æsj, da! Men blikk, da?

[Zlatzman]

Hei, jeg skriver en rapport nå om spenningsrekka og ioner og slikt. Da lurer jeg på noe;

vi sier at et stoff har lettere for å være i ioneform (f.eks. Zn) enn et annet (f. eks. Ag).

Hva er grunnen til at et stoff har lettere for å være i ioneform enn ett annet?

 

Jeg tror kanskje det har noe med at det er flere positivt ladde protoner i Ag enn i Zn og derfor vil det ha større tiltrekningskraft på de negative elektronene (det virker jo logisk nok), men jeg er ikke sikker, og har dessverre heller ikke fått en god forklaring på det.

Grunnstoff til venstre i det periodiske system har bare ett elektron i ytterste skall, og dette elektronet skal det ikke så mye til å få fjernet. Eks: Kalium har lettere for å være i ioneform enn Kalsium.

 

I tillegg varierer det noe med hvordan elektronene er ordnet, antall protoner i kjernen, og atomstørrelse, men jeg er usiker på mekanismene her.

[x871kx6167ss7]

"Riktignok har glass en målbar viskositet, men ikke så lav at glasset er synlig "flytende"." mao kan man på folkemunne si at glass er flytende, dog ekstremt lite.

[Schnell]

hvorfor er det nesten bare jenteværnavn?

[GeO]

Er ikke blikk en slags samlebetegne for diverse typer metall? Vet ikke om det finnes noen egentlig definisjon av det, men vi kan vel være enige om at det ikke er noen væske, iallfall.

[P1ndy]

hvorfor er det nesten bare jenteværnavn?

Storm er vel et guttenavn..?

Vet ikke helt hva du mener, men tenker du på navngivingen til orkaner osv, så er vel det annenhver gutt/jente..

[mikaragua]

men tenker du på navngivingen til orkaner osv, så er vel det annenhver gutt/jente..

Det stemmer.

 

Navnelisten er ordnet alfabetisk, og preges av streng

likestilling mellom kjønnene, der annenhver orkan får kvinne- og mannsnavn. Denne ordningen ble innført etter at feminister på 1970-tallet kritiserte den sexistiske ordningen med å kalle opp orkaner etter kvinner.

Kilde.

[Velociraptor]

Hvilken størrelser får man kjøpt Jack Daniels whisky i ?

[chokke]

Hvordan behandles lydsignaler i en normal PC? For eksempel om jeg ser på film, hva styrer lyden og hvordan vet PC-en om den skal bruke et innebygd kort eller et ikke-innebygd kort?

:O

[Simen1]

I tillegg til at dette sterke blyet er utrolig tungt, cirka elleve ganger tyngre enn vann. Men dette forutsetter at blyet flyter i vann. For at bly skal flyte kan vi for eksempel legge det i flytende uranium, som har enda større massetetthet. (Jeg tror allikevel at blyet ville smeltet nokså fort.)

Man får båter av stål til å flyte godt så det skal ikke være noe problem å få en båt av bly til å flyte på samme måten. (Men jeg ville ikke gått om bord i en sånn båt på grunn av styrkeproblemer.)

[Simen1]

@Conzeed: Du mener slik som glass? Glass blir også regnet som en veske, en veldig viskøs veske.

Slik som glass ja. Hva er grunne til at det er flytende men samtidig så fast? kan jo ripe i deg.. hmm

Glass er klassifisert som et fast amorft stoff og det er ingen klar overgang mellom det og flytende glass. Det blir bare gradvis mykere og mykere til det blir flytende. Man kan observere mye av det samme ved å se på sirup. Sirup er godt flytende ved litt høye temperaturer som 100°C, seigt men tydelig flytende ved 50°C, veldig seigt ved 0°C og så seigt at det begynner å ligne fast ved -50°C og ganske steinhardt ved -100°C. Legger man en stripe sirup på bakepapir og legger det i fryseren så blir det nesten som en fast stang når man tar det ut. Slår man på det så knuser det som glass men bitene tiner fort og flyter så det mister sine skarpe kanter og danner dråpeform.

 

Hvilken størrelser får man kjøpt Jack Daniels whisky i ?

Tja, jeg vet i hvert fall om 6, 12, 18 og 21 års lagret på eikefat.

 

Ups, jeg missforsto litt og tenkte størrelser som i kvalitetsstørrelser..

Vinmonopolet selger de i flasker med 35, 70, 100, og 300 ml.

 

PS: Det hadde også vert morro om Simen1 kunne svart meg på spørsmålet mitt noen sider tilbake, jeg vet han kan det.

Hmm.. skal kikke. Det er ikke sikkert jeg kan svare.

[Simen1]

Hei, jeg skriver en rapport nå om spenningsrekka og ioner og slikt. Da lurer jeg på noe; vi sier at et stoff har lettere for å være i ioneform (f.eks. Zn) enn et annet (f. eks. Ag).

Hva er grunnen til at et stoff har lettere for å være i ioneform enn ett annet?

 

Jeg tror kanskje det har noe med at det er flere positivt ladde protoner i Ag enn i Zn og derfor vil det ha større tiltrekningskraft på de negative elektronene (det virker jo logisk nok), men jeg er ikke sikker, og har dessverre heller ikke fått en god forklaring på det.

Oi, jeg var så usikker på det at jeg lot være å svare. Men jeg kan jo gjøre et lite forsøk likevel: Jeg tror stabiliteten til de ulike ionene avhenger av elektronkonfigurasjonen til stoffet og hvor stor bindingskraften til elektronene i det ytterste skallet er (antall eV). Det er noen andre hensyn også som hvilke stoffer det omgir seg med. F.eks om det er sterkt eller svakt polariserte molekyler. (f.eks vann eller olje). Påført spenning, lys og P eller N-dopede faste materialer kan også påvirke stabiliteten til ioner. Ved svært høye temperaturer vil atomer ioniseres på grunn av bevegelsesenergien "vibrasjonene" til elektronene. Jo høyere temperatur jo flere elektroner vil riste seg løs fra atomet eller molekylet.

 

Med stort forbehold om rusten hukommelse fra timene i fagene elektrokjemi, fysikk og lysbueovner.

[XitereX]

Egentlig noen som vet hvor mange episoder det er av MacGyver?? går jo på TV2 hele tiden...

Noe jeg har lurt på lenge nå, hvor mange det er

[x871kx6167ss7]

139 utfra deg jeg ser her: http://www.imdb.com/title/tt0088559/

[Zlatzman]

Hei, jeg skriver en rapport nå om spenningsrekka og ioner og slikt. Da lurer jeg på noe; vi sier at et stoff har lettere for å være i ioneform (f.eks. Zn) enn et annet (f. eks. Ag).

Hva er grunnen til at et stoff har lettere for å være i ioneform enn ett annet?

 

Jeg tror kanskje det har noe med at det er flere positivt ladde protoner i Ag enn i Zn og derfor vil det ha større tiltrekningskraft på de negative elektronene (det virker jo logisk nok), men jeg er ikke sikker, og har dessverre heller ikke fått en god forklaring på det.

Oi, jeg var så usikker på det at jeg lot være å svare. Men jeg kan jo gjøre et lite forsøk likevel: Jeg tror stabiliteten til de ulike ionene avhenger av elektronkonfigurasjonen til stoffet og hvor stor bindingskraften til elektronene i det ytterste skallet er (antall eV). Det er noen andre hensyn også som hvilke stoffer det omgir seg med. F.eks om det er sterkt eller svakt polariserte molekyler. (f.eks vann eller olje). Påført spenning, lys og P eller N-dopede faste materialer kan også påvirke stabiliteten til ioner. Ved svært høye temperaturer vil atomer ioniseres på grunn av bevegelsesenergien "vibrasjonene" til elektronene. Jo høyere temperatur jo flere elektroner vil riste seg løs fra atomet eller molekylet.

 

Med stort forbehold om rusten hukommelse fra timene i fagene elektrokjemi, fysikk og lysbueovner.

Hovedregelen vel er at stoffer med 1-2 elektroner i ytterste skall lett mister dem og blir til positive ioner, stoffer med 6-7 tar lett til seg ett elektron og blir negative ioner? Vet ikke helt hvorfor det er sånn da.

 

Størrelsen på atomet har også en del å si, dersom det er langt fra kjernen til ytterste elektron vil det være mindre tiltrekningskraft på det.

 

Noe mer enn det har jeg ikke å tilføye, kjemi er ikke min sterke side.