Snedige ting du lurer på V.2

[Kakebakelate]

Bare du ikke gjør som en kompis av meg, tatovere inn feil fødselsdato pga regne når han skulle konverte det til romertall.

[Han Far]

Hvor er beste stedet å tattovere blodtype, og navn, i tilfelle jeg havner i en ulykke? (Hvis f.eks de ikke finner legitimasjon)

 

Jeg tror det er enklere å bare ha dogtags?

Ingen som har som jobb å sprøyte blod inn i kroppen din kommer til å gjøre det før de er helt sikker på at det er trygt, og det er veldig lett å teste blodtype. Tatoveringen hjelper ikke, heller ikke dogtags. Mulig at det er unntak for dette i militæret, men i det sivile liv er det slik.

[War]

Alternativer er bånd rundt håndleddet hvor det kan stå diabetes eller bløder ol.

Mer ment som andre som finner deg enn på akutten.

[Mixy]

Hvor er beste stedet å tattovere blodtype, og navn, i tilfelle jeg havner i en ulykke? (Hvis f.eks de ikke finner legitimasjon)

 

Jeg tror det er enklere å bare ha dogtags?

 

Jeg vil gjette på at det også kan fungere å ha det på håndleddet. En del har jo armebånd som viser kroniske sykdommer eller allergi mot noen medisintyper, så det vil være et naturlig sted for å medisinsk personell å sjekke?

 

Man river jo ikke av skjorta til en som har store blodtap som følge av blødninger i benet eller tilsvarende.

 

EDIT: Se der ja, kanskje jeg skulle oppdatert tråden etter at jeg kom fra middag ...

Endret 4. mai 2014 av Mixy

[Bruker-33331]

Takk for svar alle sammen, jeg går for et slikt armbånd.

Endret 4. mai 2014 av Ted Bundy

[Simen1]

Menneskekroppen består av en god del vann, jeg har lest at der mellom 60 og 75%. Hvor effektiv vil en slankekur der man reduserer veskeinntaket med si 1/3 egentlig være?

Du blir ikkje slankere av å drikke for lite, du blir dehydrert. Det er en potensielt livsfarlig tilstand.

Hvis man ligger rett over grensa for sin vektklasse i boksing så er det et vanlig triks å dehydrere seg før innveiing så man når kravet til vektklasse. Det er også særdeles lurt å hydrere seg igjen mellom innveiing og kampstart.

 

Dehydrering fungerer altså som en svært midlertidig måte å redusere vekta på.

Endret 4. mai 2014 av Simen1

[Simen1]

Kom forresten over denne nyheten som jeg syntes var litt interressant ( den gruser de nyeste 6 TB hdd'ene på kapasitet )

Ellers så vil jeg oppfordre til å bruke [email protected] . De tar ofte tak i tipsene og skriver saker om det.

Se her!

[Mixy]

Moderatormelding

Diskusjon om vannfilter har blitt splittet ut

[Patrick123]

Mixy: Vil du si at diskusjonen er... filtrert ut?

 

Angående tattovering av blodtype; den dagen helsevesenet bedømmer min blodtype utifra en tattovering, er den dagen jeg begynner å operere på meg selv.

 

Ontopic; leste i dag om en planet som har vann i "fast form", men som holder rundt 300 grader, altså "varm is". Jeg vet at vann kan ha mange faste former ( et dusin?), men jeg forstår ikke helt hvordan denne faste formen skal se ut?

[Quote]

Ontopic; leste i dag om en planet som har vann i "fast form", men som holder rundt 300 grader, altså "varm is". Jeg vet at vann kan ha mange faste former ( et dusin?), men jeg forstår ikke helt hvordan denne faste formen skal se ut?

Vann er i fast form kjent som is. Fryse- og kokepunkt varierer med trykket. For eksempel, dersom du skal koke deg et egg på Mount Everest, så koker vannet ved 70 grader. Dess høyere opp i lufta man kommer, dess lavere trykk. Lavere trykk betyr lavere kokepunkt. Høyere trykk betyr høyere koke- og smeltepunkt.

 

Dersom trykket er høyt nok, så vil overgangen fra fast til flytende form være annerledes enn vanlig atmosfærisk trykk her på jordkloden. Derfor vil man kunne oppnå 300 grader varm is hvis trykket er høyt nok.

 

Det er ihvertfall min teori, kan godt være at jeg har feil.

[Itek]

Her har dere vann:

[Han Far]

 

Ontopic; leste i dag om en planet som har vann i "fast form", men som holder rundt 300 grader, altså "varm is". Jeg vet at vann kan ha mange faste former ( et dusin?), men jeg forstår ikke helt hvordan denne faste formen skal se ut?

Vann er i fast form kjent som is. Fryse- og kokepunkt varierer med trykket. For eksempel, dersom du skal koke deg et egg på Mount Everest, så koker vannet ved 70 grader. Dess høyere opp i lufta man kommer, dess lavere trykk. Lavere trykk betyr lavere kokepunkt. Høyere trykk betyr høyere koke- og smeltepunkt.

 

Dersom trykket er høyt nok, så vil overgangen fra fast til flytende form være annerledes enn vanlig atmosfærisk trykk her på jordkloden. Derfor vil man kunne oppnå 300 grader varm is hvis trykket er høyt nok.

 

Det er ihvertfall min teori, kan godt være at jeg har feil.

 

Correctamundo. http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/08/Phase_diagram_of_water.svg/700px-Phase_diagram_of_water.svg.png

Oppe i høyre hjørne kan vi se at det finnes noen faste faser av vann over 600K, da må altså trykket være over 100 000 atmosfærer.

[Laffe]

Er det det noe forskjell på plasten på colaen og siestaen? For jeg merker at kullsyren holder LANGT mer i siestaen enn i colaen(dæven ut innen en time, kontra siestaen som kan holde ut i flere timer)

[Itek]

Tror nok dette har mer med hvor godt løselig kullsyren er i væsken og mengden enn materialet på flasken.

[ATWindsor]

Er det det noe forskjell på plasten på colaen og siestaen? For jeg merker at kullsyren holder LANGT mer i siestaen enn i colaen(dæven ut innen en time, kontra siestaen som kan holde ut i flere timer)

 

Kullsyre holder jo i ukesvis/månedsvis i uåpnet flaske, så det er jo åpenbart ikke selve flasken sin plast som er avgjørende.

 

AtW

[Jotun]

Er kanskje noe med hvordan korken klarer å holde tett etter å ha blitt åpnet.

 

Har inntrykk av at korkene som var på colaen før med sånn myk plastdings i toppen som pakning fungerte bedre enn dagens. For har man åpnet en cola blir den fort tam...

[Gjest]

I en solcelle vil det være elektroner som flyter fra n-type halvleder til p-type halvleder gjennom en ekstern motstand. Hvorfor er det slik at sollys får denne reaksjonen til å gå kontinuerlig?

 

Slik jeg tenker vil det foregå slik:

1. n-type halvleder (Overskudd av elektron) kobles til p-type halvleder (Underskudd av elektron) via ekstern motstand.

2. Alle elektroner flyter over dit umiddelbart fordi det er en spenningsforskjell.

3. Sollyset som treffer n-type halvlederen gjør ingenting, fordi hver gang et foton treffer et elektron og frigjør det, vil det smette rett tilbake i hullet sitt.

 

Husker det var logisk på vgs en gang i tiden, men ikke nå lenger. Hva er det jeg misforstår?

[Gravitass]

Er kanskje noe med hvordan korken klarer å holde tett etter å ha blitt åpnet.

 

Har inntrykk av at korkene som var på colaen før med sånn myk plastdings i toppen som pakning fungerte bedre enn dagens. For har man åpnet en cola blir den fort tam...

Siestaen jeg har holder fortsatt koken etter helgen (altså over 3 dager)

[Twinflower]

I en solcelle vil det være elektroner som flyter fra n-type halvleder til p-type halvleder gjennom en ekstern motstand. Hvorfor er det slik at sollys får denne reaksjonen til å gå kontinuerlig?

 

Slik jeg tenker vil det foregå slik:

1. n-type halvleder (Overskudd av elektron) kobles til p-type halvleder (Underskudd av elektron) via ekstern motstand.

2. Alle elektroner flyter over dit umiddelbart fordi det er en spenningsforskjell.

3. Sollyset som treffer n-type halvlederen gjør ingenting, fordi hver gang et foton treffer et elektron og frigjør det, vil det smette rett tilbake i hullet sitt.

 

Husker det var logisk på vgs en gang i tiden, men ikke nå lenger. Hva er det jeg misforstår?

 

 

OK, vi tar det fra scratch:

 

 

Silisium har et par spesielle kjemiske egenskaper – spesielt i monokrystallinsk struktur. Et silisiumatom har 14 elektroner fordelt over tre skall hvor de to første er fulle mens det tredje kun har fire elektroner. Silisiumatomet vil derfor alltid forsøke å fylle sitt ytterste elektronskall. For å få dette til så deler atomene elektroner med fire andre atomer. Dette lager en monokrystallinsk struktur, og det er slik vi må strukturere en fotovoltaisk solcelle.

Eksempel på monokrystallinsk struktur.

 

 

I motsetning til gode ledere som kobber har silisium liten evne til å lede strøm. Dette er fordi det ikke finnes valenselektroner slik som vi finner i gode ledere. Vi kan likevel «tvinge» silisium til å lede strøm, og vi kan til og med tvinge silisium til å lede strøm i ønsket retning. Dette gjør vi ved å dope («forurense») silisiumet; vi legger inn andre stoffer i krystallene. Dette forandrer drastisk hvordan ting fungerer.

 

Vi doper vanligvis silisium med fosfor på det som kommer til å bli den negative polen (N-type silisium), mens det ofte brukes bor til å lage den positive polen (P-type silisium).

 

 

Det er mulig å bryte elektronene løs i rent silisium, men det er så få ledige elektroner at det gir noen nytte. Ved å forurense silisium med fosfor (som har fem elektroner i ytterste skall, men bindes fremdeles kun med fire slik som silisium), legger vi inn et ekstra elektron her og der og vi ender opp med et overskudd på elektroner.

Illustrasjon som viser silisium dopet med fosfor og bor

 

 

Det kreves langt mindre energi for å slå løs et av de nye «ekstra» elektronene vi har lagt til fordi disse ikke inngår i noen binding. Som et resultat av dette vil de fleste elektronene brytes løs og vi har et overskudd av elektroner. Derav navnet N-type silicon, hvor N står for negativ og silicon er det engelske navnet på silisium.

Dersom vi doper silisium med bor (som kun har tre elektroner i ytterste skall) får vi det vi kaller P-type silicon (P for positiv). I stede for å ha overskudd på valenselektroner har vi nå «åpninger» i krystallene hvor vi har mulighet til å «legge inn» et elektron.

 

Nå som vi har både negativt dopet silisium og positivt dopet silisium kan vi se hva som skjer om vi legger disse inntil hverandre; man skulle tro at alle de frie elektronene i N-type silisiumet vårt ville søke mot P-type silisiumet og at det elektriske potensialet blir utjevnet, men sistnevnte er ikke tilfelle.

 

Akkurat i overgangen mellom de to typene silisium dannes det noe som kan minne om en barriere av atomer som har oppnådd fulle skall. På denne måten blir det vanskeligere og vanskeligere for elektronene å forlate N og komme inn i P. Når vi får en likevekt og systemet står i ro får vi dannet et elektrisk felt som skiller N og P. Dette feltet fungerer som en diode som tillater elektroner å flyte fra P til N, men ikke motsatt.

 

Når lys i form av fotoner treffer solcellen, kan fotonets energi bryte løs elektronene fra deres respektive plasser. Hvis dette skjer tilstrekkelig nærme et elektrisk felt vil dioden sende elektronet til den negative siden av feltet. Dette fører til større forskjell i elektrisk potensial.

 

N-type og P-type lagt mot hverandre; Elektroner fra fosfor begynner å søke mot P-siden for å finne en ledig plass på et bor-atom. Etter hvert blir atomer rundt overgangen av N- og P-type «opptatt» ettersom de har fulle elektronskall og det dannes en slags diode.

 

Dersom vi nå legger en leder mellom den positive og negative siden av silisiumdioden vår, vil vi få en strøm av elektroner gjennom lederen fra den negativ til den positive polen. Når elektronene flyter i lederen og vi har et elektrisk potensial over dioden oppnår vi strøm og spenning som vi kan bruke for å utføre et arbeid.

 

 

 

 

 

 

Silisium er et veldig skinnende materiale og reflekterer derfor mye av sollyset uten at fotonene har rukket å gjøre sine «oppgaver». Derfor legges det ofte et antireflekterende lag rundt solcellene for å minimere dette. Deretter legges mange celler sammen for å oppnå en brukbar spenning og strøm. Deretter legges de ofte i en ramme og på denne har vi klare positive og negative poler for å hente ut strømmen.

 

Silisium

[Emancipate]

Når sola skinner på en madrass (skumgummi) så oppstår det en skarp kjemisk lukt. Den lukter giftig, rett og slett. Er lukta giftig?