Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

 

Akkurat i randsonen ved fingeren bøyer lyset svakt av på grunn av diffraksjon og får det til å se ut som det du ser på forvrenges eller klemmes sammen en smule.

Så lyset bøyes altså ved fingeren? (Det var litt vanskelig å forstå.)

 

 

Ikkje direkte.

 

Poenget er att lyset treffer ett område inne i øyet ditt, ikkje ett punkt. Fingeren din skygger for en del av det området, og det fører til effekten du opplever.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Akkurat i randsonen ved fingeren bøyer lyset svakt av på grunn av diffraksjon og får det til å se ut som det du ser på forvrenges eller klemmes sammen en smule.

Så lyset bøyes altså ved fingeren? (Det var litt vanskelig å forstå.)

 

 

Ikkje direkte.

 

Poenget er att lyset treffer ett område inne i øyet ditt, ikkje ett punkt. Fingeren din skygger for en del av det området, og det fører til effekten du opplever.

 

Enig, det har ingenting med diffraksjoner å gjøre og lyset bøyes ikke ved tommelen. Tommelen er for stor til det. Det lille avviket man får pga diffraksjon pga av tommelen er så lite i forhold til resten av lyset som passerer tommelen og brytes i hornhinna er umålbart. Derimot har det å gjøre med hvilken del av linsa (inklusive hornhinna) som du fokuserer med.

 

Linsesystemet vårt (inklusive hornhinna) er ikke perfekt og klarer ikke å tegne et skarpt bilde over hele netthinna. Vanligvis (som i fotoptikk) er det de perifere kantene som strever mest med å treffe rett (bl a derfor det brukes en del asfæriske elementer i optikk for å klare å tegne hele bildet på en plan flate). I øyet er det delvis sfæriske og asfæriske flater som skal tegne bildet skarpt på en sfærisk flate bak i øyet. I tillegg skal man fokusere rett altså helst ikke være nærsynt eller lansgsynt. Så det blir ganske komplisert og ganske forunderlig at øyne tross alt fungerer så bra.

 

Når man skjermer deler av synsfeltet rett foran pupillen fokuserer man altså med en veldig perifer del av linsesystemet og pupillen. Der brytes lyset annerledes enn til sidene hvor større deler av linseflata benyttes. Man ser da at en rett linje bøyes akkurat der hvor man har snevret inn inn til kantfokus mest (og husk kanten har et litt annet fokus enn større deler av flata). I tillegg øker dybdeskarphet (fordi vi snevrer inn lyskjeglen som ikke er kjegle mer) og så strever øyet med å fokusere nærmest mulig. Ringmuskelen rundt linsa strever med å strekke fibrene som hele linsa henger i for at linsa skal krumme seg mest mulig (ved egen elastisitet).

 

Hos meg som er veldig langsynt nå (og som jeg har vært inne på i andre temaer i denne tråden, er mindre langsynt i skjømning og mørke når pupillen er vidåpen) bøyer streken nedover mot sentrum ved fingerspissen der jeg prøver å fokusere og skjerme mest mulig, mens den bøyer fra sentrum når jeg gjør det i daglys mot horisonten. Altså kun bryting i hornhinna/linsesystemet og hvilke deler av hornhinna/linsa som får slippe gjennom lys som avgjør dette.

Lenke til kommentar

Hvordan fungerer de moderne adapterne fra / til USB og pararell , serie , lyd eller andre forbindelser ?

 

Det må da være mer en en "buffer " som samler opp serie signalet fra USB ?

 

Det er en liten kontroller som fungerer på samme måte som et utvidelseskort du bruker i PCI-sporene i pcen for eksempel.

 

For lyd så er det et lite lydkort innebygget.

Lenke til kommentar

Flere store bruer og bygninger som står i dag er veldig gamle. Gjøres det rutinemessing nye beregninger av deres styrke, eventuell materialtretthet og motstandsdyktighet mot stormer og liknende ettersom nye metoder for å gjøre slike beregninger kommer? Eller går man bare ut ifra at "det har stått helt til nå så de er nok sterke nok"?

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Flere store bruer og bygninger som står i dag er veldig gamle. Gjøres det rutinemessing nye beregninger av deres styrke, eventuell materialtretthet og motstandsdyktighet mot stormer og liknende ettersom nye metoder for å gjøre slike beregninger kommer? Eller går man bare ut ifra at "det har stått helt til nå så de er nok sterke nok"?

 

En forholdsvis fersk artikkel i Teknisk Ukeblad som handler om litt av dette:

 

http://www.tu.no/bygg/2014/04/16/snart-rives-en-av-norges-eldste-stalbruer

Lenke til kommentar

Flere store bruer og bygninger som står i dag er veldig gamle. Gjøres det rutinemessing nye beregninger av deres styrke, eventuell materialtretthet og motstandsdyktighet mot stormer og liknende ettersom nye metoder for å gjøre slike beregninger kommer? Eller går man bare ut ifra at "det har stått helt til nå så de er nok sterke nok"?

De lar dem bare stå til noen klager. Det er to bruer i Trondheim som har holdt på å dette ned. Sjåførene klaget over at den ene var rar å kjøre på, så undersøkte de den og stengte den umiddelbart. Null kontroll.
Lenke til kommentar

Hvordan oppstår allergi?

Kroppen vet ikke om noe er gifting, det er ingen måte i vite dette på uten å bli forgiftet.

Så det kroppen gjør er at den reagerer på stoffer, og mot noen stoffer reagerer den riktig ved f.eks å spy ut gift, eller hoste ut stoffer.

I praksis er det også mange stoffer som ikke er gifting, men kroppen vet ikke dette, så den reagerer på de.

Lenke til kommentar

Hvordan kan det ha seg at kjølerør ikke eksploderer når de blir fulle av damp? Bygger det seg ikke opp et trykk? Og hva er veken til? Er det noe luft inne i røret eller bare vann?

 

Trykk på General Info og scroll litt ned for å se hva jeg mener: http://www.streacom.com/system-build-guide/

Det bygger seg opp et trykk, men mengden væske er tilpasset volumet og styrken på røret sånn at det ikke er nok til å få det til å eksplodere ved vanlige betingelser. Det er godt mulig man får provosert frem en lekkasje eller revne hvis man legger det på bålet og venter litt.

 

Gassen er åpenbart ikke damp siden kokepunktet må være mye lavere enn for vann. Antagelig rundt 40 grader.

 

Røret har til en hver tid både væske og gass. I den kalde enden vil det kondensere og i den varme enden vil det fordampe. Gassen transporteres gjennom midten av røret, mens væska returnerer langs veggene. Veken er der fordi væsken bruker kapillæreffekten til returtransporten.

Lenke til kommentar

Gassen er åpenbart ikke damp siden kokepunktet må være mye lavere enn for vann. Antagelig rundt 40 grader.

Hva mener du? Rørene inneholder vann. Om det går over til gass blir det damp. For å få kokepunkt på 40 grader måtte den settes under trykk i utgangspunktet. Noe jeg ikke hadde tenkt på før, men jeg tviler litt på at det er det de har gjort.

(Redigering: Eller er det undertrykk som må til for at kokepunktet skal ned? Isåfall er det jo genialt: ved å starte med undertrykk reduseres eksplosjonsfaren drastisk.)

 

Men de er neppe helt fulle av vann, for da ville det ikke blitt plass til dampen. Er resten luft, da eller?

 

Veken er der fordi væsken bruker kapillæreffekten til returtransporten.

Så materialet denne veken er laget av er altså ekstremt viktig? Hvordan tror du de lager den? Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...