Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Mtp. at antallet endrer seg ofte, og kroppen hovedsakelig er den samme, så kan jeg virkelig ikke skjønne at det skulle være den store forskjellen om man tok 2/15 eller 2/30, eller 5/20 for den saks skyld.

 

Mener å huske at ambulansesjåførene jeg var på kurs med sist også sa at det ikke var så nøye med antallet, og at overlevelsessjansen var ca like lav uansett.

Vel. Da har de sagt motsatt av de fire fem kursene eg har vært på de to siste årene.

 

Som sagt: Man bruker mellom 15-20 kompresjoner på å komme opp i en viss prosent av hjertets originale trykk. Mener å huske det var rundt 20%. Dette er bortimot maks hva man klarer med kompresjoner. Derfor vil man ikke få skikkelig sirkulasjon før man har tatt 15-20 kompresjoner. Ergo: Det har mye å si med antallet kompresjoner.

 

Innblåsningene er derimot mindre viktige, da kroppen ventilerer naturlig under kompresjonene hvis disse gjøres riktig.

 

Men når det er sagt tipper eg grunnen til at kursholderne (nå vet ikke eg hvilken gruppe folk dette kurset var rettet mot) ikke fokuserte så mye på antallet er at menigmann ikke skal tenke så mye på detaljene, men heller gjøre noe. For det er bedre å ta 20 kompresjoner enn å ikke gjøre noe fordi man er så opphengt i antallet....

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tanken om å lade opp er ikke så dum, men det er nok litt mer komplisert. Som du selv er inne på trenger den vann og så lenge det er lys og tilgang på andre nødvendige næringststoffer prioriterer den fotosyntese, altså den lager sukker av karbondioksid og vann. Den bruker altså vann som råvare til fotosynesen, og fordi den skal ha tak i karbondioksid til fotosyntesen må spalteåpningene stå åpne.

 

Det betyr at mye av vannet går til fordamning og luftes ut via spalteåpningene. Dette (vannpotensialet) er en viktig drivkraft i transporten av vann fra jorda og opp (og derfor også viktig for å få opp mineralnæring som den bl a annet trenger til proteinsynese f eks nitrationer). Den bruker altså vann til mineraltransporten, dette vannet går ut som damp og det må til for effektiv transport. Vanntransporten går i såkalte vedrør (xylem) i ledningsvev (karstrenger), og vil naturlig nok da være mest effektiv i tørr luft.

 

Siden den i løpet av dagen har fått tak i en del mineralnæring, og bygd opp et lager med sukker i form av glukose, sukrose og stivelse (noen flere kan det også være). Så kan den bruke denne energien og stoffene til å bygge opp nye proteiner, fettstoffer, cellulose mm og organeller (smådeler), og den har nå også tilgang på vann som den ikke trenger å la fordampe via spalteåpningene (siden det er lite lys) i samme grad som om dagen. Dette vannet kan den nå f eks lagre i saftrom (vakuoler og enkelte andre organeller også) hvor det lagres sukker og i varierende grad andre stoffer med funksjoner, smak og lukt og energiinnhold.

 

For å få til dette trenger den å øke mengden fosfolipider kraftig (en slags fettstoffer) til membraner som skal avgrense alle vakuolene (og også noen andre organeller) og volumet av cellen øker kraftig pga av lagring av forskjellige typer saft i vakuolene. Når volumet øker slik uten at cytoplasmaet øker tilsvarende kaller vi det vanligvis strekningsvekst, man kan se at hver enkelt celle etter at de e dannet ved skuddspissene like etter at de har delt seg og vokst til en viss grunnstørrelse begynner å strekke seg i plantens lengdereting og vakuolene øker samtid kraftig i volum. Ser man på et voksent tre strekker det seg der kvistene vokser om sommeren ikke lenger ned. Men i tillegg har treet sekundær tykkelsesvekst og legger på seg lag på lag med celler (årringer).

 

Litt apropos, det er fullstendig idiotisk som man ser mange steder, kraftleverandører rydder ofte ved å kviste trær langt nedenfor ledningene som om de vet at kvistene vil komme lenger opp og løfte ledningene, det skjer ikke!

 

Jøss, skal si det er ekspertise her... :)

 

Takk skal du ha!

 

Det var mange fremmedord her, så jeg får bare huske "lade opp". :p

 

Men da har jeg jo en skisse i hodet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor lages omtrent all alkoholholdig drikke på ris, potet, korn, frukt eller bær?

Sett bort fra smak er vel den eneste funksjonen til disse å gi fra seg sukker, så hvorfor ikke bare bruke raffinert sukker? Er det et rent kostnadsspørsmål?

Lenke til kommentar

Hvorfor lages omtrent all alkoholholdig drikke på ris, potet, korn, frukt eller bær?

Sett bort fra smak er vel den eneste funksjonen til disse å gi fra seg sukker, så hvorfor ikke bare bruke raffinert sukker? Er det et rent kostnadsspørsmål

 

Fordi:

- smak, så godt som alle alkoholholdige drikker skal ha med seg karakteristiske smakstoffer fra råvaren

- tradisjon, en drikk med 600 år lang tradisjon kan ikke bare plutselig lages på andre råvarer

- hvorfor raffinere sukkeret, så skittne det til med gjær og så rense bort urenhetene igjenn, når det er like greit å ta all rensing til slutt

 

Alkohol er ikke bare ett rusmiddel, ellers hadde eneste varen på vinmonopolet vært "polets 60%".

Endret av M98kF1
Lenke til kommentar

Hvorfor lages omtrent all alkoholholdig drikke på ris, potet, korn, frukt eller bær?

Sett bort fra smak er vel den eneste funksjonen til disse å gi fra seg sukker, så hvorfor ikke bare bruke raffinert sukker? Er det et rent kostnadsspørsmål?

 

Det kommer vel først og fremst av smak. Etter hva jeg kan forstå kommer den ekle smaken av sukker-brygg av det at det er for lite næring i raffinert sukker. Gjær er jo levende organismer på linje med alle andre levende organismer - som krever diverse stoffer (f.eks. vitaminer) for å vokse optimalt, ikke bare selve energien (kaloriene).

 

Men sukkerroer gir som beskrevet over god rom. Der er jo vitaminer og mineraler i sukkerplanten bevart...

Lenke til kommentar

Angående DAB:

 

Hvorfor i det hele tatt innføre enda et nett når det fins mobilnett? For meg gir det mer mening å styrke mobilnettet og bruke nettradio, og bare droppe DAB helt. Da slår man to fluer i en smekk.

Handler det om redundans eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

Lenke til kommentar

Angående DAB:

 

Hvorfor i det hele tatt innføre enda et nett når det fins mobilnett? For meg gir det mer mening å styrke mobilnettet og bruke nettradio, og bare droppe DAB helt. Da slår man to fluer i en smekk.

Handler det om redundans eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

 

Tror det handler om at DAB ble planlagt for over to tiår siden, og når den byråkratiske snøballen først begynner å rulle så stopper den ikke opp for små bagateller som skiftende teknologi etc :)

Lenke til kommentar

 

Litt apropos, det er fullstendig idiotisk som man ser mange steder, kraftleverandører rydder ofte ved å kviste trær langt nedenfor ledningene som om de vet at kvistene vil komme lenger opp og løfte ledningene, det skjer ikke!

Hva mener du? Generelt er de ikke rett for at trærne skal løfte ledningene, men at de skal vokse seg større og så velte over ledningene.

 

Her kuttet de bort småbusker(ca 0.5-1m) som var under kraftledninger..?

Endret av Ted Bundy
Lenke til kommentar

 

Hvorfor lages omtrent all alkoholholdig drikke på ris, potet, korn, frukt eller bær?

Sett bort fra smak er vel den eneste funksjonen til disse å gi fra seg sukker, så hvorfor ikke bare bruke raffinert sukker? Er det et rent kostnadsspørsmål?

 

Det kommer vel først og fremst av smak. Etter hva jeg kan forstå kommer den ekle smaken av sukker-brygg av det at det er for lite næring i raffinert sukker. Gjær er jo levende organismer på linje med alle andre levende organismer - som krever diverse stoffer (f.eks. vitaminer) for å vokse optimalt, ikke bare selve energien (kaloriene).

 

Men sukkerroer gir som beskrevet over god rom. Der er jo vitaminer og mineraler i sukkerplanten bevart...

 

Men når vi snakker Vodka så er vel produsentene litt ute etter å bli kvitt potetsmaken..? Jeg var også av den oppfatning at brenneprosessen fjerner mesteparten av råvaresmak - om man brenner en pærecider til 60% er det ikke mye pæresmak igjen, Whisky og annen brunsprit er jo smaksatt, det er ikke vel slik at all smaken i en Tullamore kommer fra råvaren?

Lenke til kommentar

Hvorfor er folk så slaviske på å bippe reisekortet sitt når de går på kollektivtrafikk (i Oslo)? Det viktige er vel å kunne bippe det ved kontroll. Handler det mest om Statistikk og overvåking av hvem som reiser hvor og når? I f.eks London var de nemlig veldig strenge på at reisekortet skulle vippes, og der er alt mye mer overvåket.

Lenke til kommentar

Det brukes nok for å innhente informasjon, ja. Det kommer godt med når man skal lage statestikker over hvor og når det reises mest. Det er vell slik man finner ut hvor man burde oppgradere linjer for fremtiden.

Endret av Skurupu
Lenke til kommentar

[...]Men når vi snakker Vodka så er vel produsentene litt ute etter å bli kvitt potetsmaken..? Jeg var også av den oppfatning at brenneprosessen fjerner mesteparten av råvaresmak - om man brenner en pærecider til 60% er det ikke mye pæresmak igjen, Whisky og annen brunsprit er jo smaksatt, det er ikke vel slik at all smaken i en Tullamore kommer fra råvaren?

Akkurat hvordan Tullamore gjør det aner jeg ikke, men generelt kommer smaken i whisky/whiskey (og cognac og calvados og mange andre) fra 1) en egentlig ganske dårlig destillasjonsprosess der masse "morro" følger med dampen fra råvarene. Røyksmak kommer f.eks fra malten som brukes i slik whisky. og 2) treverket (og evt. rester fra forrige produkt om det er brukt brukte fat) i tønnene det lagres på. Og akkurat pære er vel blandt de smakene som gjerne følger med og fremdeles kan kjennes igjenn etter en destillasjonsprosess. (de som har smakt tvilsom hjemmebrent vet at også råttentomat-smak overlever en normal destillasjonsprosess)

 

Edit: I drikke som ikke destilleres, som øl/cider/vin, har selvsagt smaken fra råvarene en enda viktigere rolle.

Endret av M98kF1
Lenke til kommentar

Hvorfor er folk så slaviske på å bippe reisekortet sitt når de går på kollektivtrafikk (i Oslo)? Det viktige er vel å kunne bippe det ved kontroll. Handler det mest om Statistikk og overvåking av hvem som reiser hvor og når? I f.eks London var de nemlig veldig strenge på at reisekortet skulle vippes, og der er alt mye mer overvåket.

Det spørs hva du mener med "reisekort" .for det finnes flere typer .

hva som brukes i oslo vet jeg naturligvis ikke . men den typen jeg bruker i min komne er et verdikort som trekker en verdi for hver reise ( og man får over gang til neste buss inne en gitt tid ) .

 

Andre kort som har en forhåndsbetalt periode er det nok ikke så viktig å registrere alle reisene for veridens skyld

Lenke til kommentar

 

Hvorfor er folk så slaviske på å bippe reisekortet sitt når de går på kollektivtrafikk (i Oslo)? Det viktige er vel å kunne bippe det ved kontroll. Handler det mest om Statistikk og overvåking av hvem som reiser hvor og når? I f.eks London var de nemlig veldig strenge på at reisekortet skulle vippes, og der er alt mye mer overvåket.

Det spørs hva du mener med "reisekort" .for det finnes flere typer .

hva som brukes i oslo vet jeg naturligvis ikke . men den typen jeg bruker i min komne er et verdikort som trekker en verdi for hver reise ( og man får over gang til neste buss inne en gitt tid ) .

 

Andre kort som har en forhåndsbetalt periode er det nok ikke så viktig å registrere alle reisene for veridens skyld

 

Elgen har helt rett her. Mange har kort med reisepenger, og da må billetten nødvendigvis aktiveres for å ha gyldig billett.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...