Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

 

Hvordan i alle dager er bleieavtale kjønnsdiskriminerende?

 

Rimelig opplagt hvem som har et problem med det andre kjønn her.

 

Erkjenner det vel var misvisende ord (siden "bleieavtale" kommer både mor og far økonomisk tilgode)

 

Men utover det, burde ikke menn "i rettferdighetens navn" få rabattkort på lignende måte som kvinner hos KIWI på kroppsrelaterte produkter?

 

Eller hvorfor ikke?

 

Jeg synes både kvinner og menn kunne fått "barberblader" avtale :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Grafen hører man kontinuerlig skal endre samfunnet helt. En av disse påstandene bygger på komponenter for datamaskiner, men som jeg har forstått, ikke har vært mulig fordi grafen ikke har "bandgap". Altså muligheten til å "skrus av og på" slik jeg har forstått det(?).

 

Men hva er det konkret som nå hindrer grafen-revolusjonen i fra å starte? Storproduksjon uten skader og urenheter har vært en ting, men det virker Samsung nylig til å løst til dels.

Er vel som med alt annet - det tar lengre tid enn folk tror å forske på nye ting, finne ut nøyaktig hvordan de kan brukes til ditt og datt, produksjonsmetoder osv. Band gap er et eksempel på en utfordring de må løse tilfredsstillende før Grafén kan nyttes innenfor dataverdenen.

Lenke til kommentar

Grafen hører man kontinuerlig skal endre samfunnet helt. En av disse påstandene bygger på komponenter for datamaskiner, men som jeg har forstått, ikke har vært mulig fordi grafen ikke har "bandgap". Altså muligheten til å "skrus av og på" slik jeg har forstått det(?).

 

Men hva er det konkret som nå hindrer grafen-revolusjonen i fra å starte? Storproduksjon uten skader og urenheter har vært en ting, men det virker Samsung nylig til å løst til dels.

Problemet med grafen i transistorer handler i stor grad om at det er vanskelig å skru dem av og på, nettopp på grunn av dette manglende bandgapet. Det betyr at det vil være veldig store lekkasjestrømmer som fører til overoppheting. Andre problemer er fabrikasjon (vi er fremdeles ikke flinke nok til å lage og bearbeide grafen til at vi kan lage hundrevis av prosessorer av gangen, hver med milliarder av transistorer uten én feil) og dårlig design. Det er rett og slett vanskelig å lage en transistor som fungerer godt nok. MIT lagde en transistor som kan switche på 427 GHz, men den hadde også uakseptable lekkasjestrømmer, og måtte fabrikeres med en metode som tar alt for lang tid til at den er brukbar i industrien. Vi har forøvrig fått like gode switchehastigheter i vanlige halvledere, men det betyr ikke at det ferdige produktet vil være like raskt.

 

Den største hindringen for at grafen, karbonnanorør og lignende skal erstatte silisium er rett og slett at vi har 60 års erfaring med å lage transistorer av silisium. Vi er veldig, veldig flinke til å tyne ut så mye som mulig fra det, og det er vanskelig å overgå med materialer vi ikke har lekt med i mer enn noen år.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En integrert krets har massevis av detaljer som har andre oppgaver enn å være gaten i en transistor. Ledere, ulike lag for isolasjon, varmetransport osv. Grafén har en fantastisk varmeledningsevne på langs av lagene og det kan utnyttes i integrerte kretser. God varmetransport gir lavere Tjunction som igjen åpner for høyere klokkehastigheter. Varmetransport på nanonivå er faktisk et stort problem for transistorer. Ofte er temperaturen i transistorgaten 20-30 grader varmere enn i bulkmaterialet rundt. Bruker man grafén for varmespredning på nanonivå kan man senke dette og dermed tillate høyere bulk-temperaturer. Grafén er også svært temperaturstabilt så det kan tenkes brukt som stabiliserende byggemateriale mellom andre detaljer. Med andre ord: Jeg tror grafén har en fremtid i integrerte kretser selv om det ikke har båndgap.

 

(Men har det ikke båndgap vinkelrett på lagene, hvis det brukes flere grafén lag? Altså grafitt?)

Lenke til kommentar

En integrert krets har massevis av detaljer som har andre oppgaver enn å være gaten i en transistor. Ledere, ulike lag for isolasjon, varmetransport osv. Grafén har en fantastisk varmeledningsevne på langs av lagene og det kan utnyttes i integrerte kretser. God varmetransport gir lavere Tjunction som igjen åpner for høyere klokkehastigheter. Varmetransport på nanonivå er faktisk et stort problem for transistorer. Ofte er temperaturen i transistorgaten 20-30 grader varmere enn i bulkmaterialet rundt. Bruker man grafén for varmespredning på nanonivå kan man senke dette og dermed tillate høyere bulk-temperaturer. Grafén er også svært temperaturstabilt så det kan tenkes brukt som stabiliserende byggemateriale mellom andre detaljer. Med andre ord: Jeg tror grafén har en fremtid i integrerte kretser selv om det ikke har båndgap.

 

(Men har det ikke båndgap vinkelrett på lagene, hvis det brukes flere grafén lag? Altså grafitt?)

Ledningsevnen til grafitt er en faktor 1000 lavere normalt på lagene, men det er fremdeles en leder. En ting jeg glemte å nevne er at selv om bulk-grafen er elektrisk ledende, har det både metalliske og halvledende retninger. Det vil si at et smalt nanoribbon av grafen, klipt i riktig retning, kan være en halvleder. Jeg er helt enig i at grafen forøvrig har mange andre bruksområder enn som gate. Ut fra det jeg har sett virker karbonnanorør mer lovende enn grafen som selve transistoren, men det er ganske vanskelig det og. Personlig tror jeg at vi kommer til å bruke silisium i ti år eller mer til, så lenge vi får til extreme UV eller nanoimprinting.

Lenke til kommentar

Hvis jeg er på en synkende båt og ikke har redningsvest, burde jeg kle meg naken eller beholde klærne på?

Det tror jeg varierer litt med hvilke klær du har på deg. Bomull er fyfy. Det suger varmen ut av kroppen din. Jeg så derimot på Lars Monsen på NRK her om dagen. Han anbefalte å ha på seg en allværsjakke fordi den isolerte deg litt. Den trekker ikke til seg vann heller på samme måte som andre stoff, ergo du har lite å tape på at vekten blir større. Litt usikker på hvordan ull påvirker. Man sier jo at ull holder seg varmt selv om det er vått.

 

Husker at jeg gjorde et eksperiment med dette i naturfagen på videregående, hvor vi plasserte diverse stoff i vann, og målte hvor raskt de mistet temperaturen i seg. Ull var det desidert beste stoffet av de stoffene vi målte.

 

Derimot så er det også mye vanskeligere å svømme med klær på. Jeg hadde sett an hvor kaldt vannet var, og hvor langt jeg eventuelt måtte svømme. Ulltøy hadde jeg mest sannsynlig beholdt på meg hvis vannet var kaldt. Jeg vil også tro at passformen til klærne har litt å si. Ullundertøy sitter godt på kroppen og skal varme bra. Store klær gir større motstand i vannet når du skal svømme samtidig som de varmer dårlig. Du blir samtidig tyngre, ergo vanskeligere for deg å flyte.

 

Jeg har dessverre ikke klart å grave meg frem til noen artikler om dette, men regner med at noen andre her kanskje har en idé også.

 

Spm:

 

Hvorfor får jeg/folk rare røkninger i kroppen rett før man sovner?

Du kan lese om det her: http://en.wikipedia.org/wiki/Hypnic_jerk

 

På norsk heter det hypniske myokloniner, og jeg tror ikke man er helt sikker på hva det direkte kommer av. Det er ihvertfall muskelsammentrekninger før innsovning.

Endret av Quote
Lenke til kommentar

Klærne på, med mindre de hindrer deg i å holde deg flytende, uavhengig av hvilke klær det er. At ull varmer når det er vått og bomull ikke gjør der gjelder over vann, under vann gjelder det å holde vannet rundt kroppen mest mulig i ro sånn at den energien kroppen bruker på å varme vannet faktisk gjør at vannet i umiddelbar nærhet til kroppen blir varmet og ikke byttet ut med kaldt vann konstant.

 

Over vann er det annerledes...

Lenke til kommentar

Hvis du skal svømme til land bør du ta klærne av og putte dem i en pose eller sekk. Da svømmer du raskere og har tørre klær når du kommer til land.

 

Ettersom du ikke har redningsvest kan du se om du har noen klær som er vanntette. Disse kan du ta av, knyte tett (f.eks. knyte igjen buksebein) og fylle med luft for å flyte på.

Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

 

Hvis jeg er på en synkende båt og ikke har redningsvest, burde jeg kle meg naken eller beholde klærne på?

Det tror jeg varierer litt med hvilke klær du har på deg. Bomull er fyfy. Det suger varmen ut av kroppen din. Jeg så derimot på Lars Monsen på NRK her om dagen. Han anbefalte å ha på seg en allværsjakke fordi den isolerte deg litt. Den trekker ikke til seg vann heller på samme måte som andre stoff, ergo du har lite å tape på at vekten blir større. Litt usikker på hvordan ull påvirker. Man sier jo at ull holder seg varmt selv om det er vått.

 

Husker at jeg gjorde et eksperiment med dette i naturfagen på videregående, hvor vi plasserte diverse stoff i vann, og målte hvor raskt de mistet temperaturen i seg. Ull var det desidert beste stoffet av de stoffene vi målte.

 

Derimot så er det også mye vanskeligere å svømme med klær på. Jeg hadde sett an hvor kaldt vannet var, og hvor langt jeg eventuelt måtte svømme. Ulltøy hadde jeg mest sannsynlig beholdt på meg hvis vannet var kaldt. Jeg vil også tro at passformen til klærne har litt å si. Ullundertøy sitter godt på kroppen og skal varme bra. Store klær gir større motstand i vannet når du skal svømme samtidig som de varmer dårlig. Du blir samtidig tyngre, ergo vanskeligere for deg å flyte.

 

Jeg har dessverre ikke klart å grave meg frem til noen artikler om dette, men regner med at noen andre her kanskje har en idé også.

 

Spm:

 

Hvorfor får jeg/folk rare røkninger i kroppen rett før man sovner?

Du kan lese om det her: http://en.wikipedia.org/wiki/Hypnic_jerk

 

På norsk heter det hypniske myokloniner, og jeg tror ikke man er helt sikker på hva det direkte kommer av. Det er ihvertfall muskelsammentrekninger før innsovning.

 

 

Har du svømt i kaldt vann med bomullsklær? Det har jeg, skal ikke helt utelukke placebo eller noe, men det var vesentlig varmere enn uten klær.

 

AtW

Lenke til kommentar
Har du svømt i kaldt vann med bomullsklær? Det har jeg, skal ikke helt utelukke placebo eller noe, men det var vesentlig varmere enn uten klær.

 

AtW

 

Jeg har bare svømt i basseng med full påkledning. Det var altså snakk om å kunne svømme så langt man kunne med klær på, samtidig som vi slapp problemet med kulde.

 

Så jeg tror spørsmålet er avhengige av flere faktorer, blant annet temperatur på vannet og om man må svømme langt. Det blir vesentlig tyngre å svømme med klær på. Og som du sier, så er det godt mulig at selv bomull kan varme tilfredsstillende i kaldt vann. Prøvde å Google dette litt, men finner ikke noen gode svar.

Lenke til kommentar

Hvorfor blir ikke jobben til flygeledere totalautomatisert i dag?

 

Vi har all nødvendig teknologi for å automatisere flytrafikk dirigering både i lufta og taksing på bakken med centimeter nøyaktig GPS posisjon som kan sendes ut via transponder og man kan sende data tilbake til flyet om hva det bør foreta seg.

 

Så kunne man hatt igjen bare noen få flygeledere for å kunne takle eventuelle nødssituasjoner eller uforutsette situasjoner hvor private fly kommer i konflikt med kommersielle, el.

 

Jeg snakker om kommersiell flyging når det gjelder denne automatiseringen, med småfly på småflyplasser må man selvsagt fortsatt bruke tradisjonelle flygeledere siden småflyeiere ikke kan forventes å investere i alt nødvendig utstyr for dette.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

 

Har du svømt i kaldt vann med bomullsklær? Det har jeg, skal ikke helt utelukke placebo eller noe, men det var vesentlig varmere enn uten klær.

 

AtW

 

Jeg har bare svømt i basseng med full påkledning. Det var altså snakk om å kunne svømme så langt man kunne med klær på, samtidig som vi slapp problemet med kulde.

 

Så jeg tror spørsmålet er avhengige av flere faktorer, blant annet temperatur på vannet og om man må svømme langt. Det blir vesentlig tyngre å svømme med klær på. Og som du sier, så er det godt mulig at selv bomull kan varme tilfredsstillende i kaldt vann. Prøvde å Google dette litt, men finner ikke noen gode svar.

 

 

Trenger du virkelig å google det?

 

Enkel logikk sier at all påkledning i kaldt vann vil hjelpe. Problemet om man er uten klær er at vannet nærmest kroppen hele tiden blir skiftet ut med nytt kaldt vann. Med klær på vil vannet innefor klærne bli varmet opp uten å bli skiftet ut i så stor grad, altså er det varmere med klær på.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...