Snedige ting du lurer på V.2

[Inge Rognmo]

Hvis han ringer fra en norsk mobiltelefon, men befinner seg i utlandet, så vil jeg tro det kommer opp +47, ja.

[tom waits for alice]

Jeg har vært i USA med norsk mobil mange ganger, men har aldri tenkt på hva som kommer opp på mottagers telefon...

 

Geir

[Slimda]

Jeg mottok SMS fra Somalia her om dagen, og der stod der 00252 etterfulgt av telefonnummeret.

 

Godt å vite at de endelig har lært seg å sende sms der nede...

[Gjest Slettet+9817324]

http://www.dt.no/nyheter/julie-22-dode-trolig-etter-a-ha-pustet-inn-giftig-gass-1.8335137

 

De skulle hatt juling for å bruke slike produkter mht vasking......

[aklla]

Hvor mye oksygen er det egentlig i passasjerfly som man bruker når trykket faller?

Må jo være en hel del...

[Simen1]

Er det ikke ganske lite? Til 3-5-10 minutter eller noe sånt? Det skal bare være nok til at de rekker å komme seg ned til en mer pustbar høyde. Jeg tror det er 3000m de mener med pustbar høyde selv om mange klarer fint å puse høyere enn det.

[aklla]

Jeg puster ca 3000L i timen, dette tilsvarer 50l i minuttet.

På ett 747 er det ca 450 passasjerer, så går det 22500L i minuttet, om jeg har regnet ting riktig her...

Endret 14. mars 2014 av aklla

[M98kF1]

De får O₂ fra en eller annen kjemisk reaksjon, kravet er at det skal vare i ca 20 min. I tillegg har de vanlig O₂ i 200-bar trykkflasker for cabinpersonale og evt andre som må flytte på seg og/eller har problemer med O₂-en i maskene fra taket. Kilde: dykkergruppa på flytur spør og graver om slikt til flypersonalet blir lei og finner svaret :-P

[Simen1]

Dykkeren er selvforsynt med luft fra en eller to stålflasker, f.eks. to 10-liters flasker med et fyllingstrykk på ca. 20 000 kPa (200 kp/cm²), som tilsvarer 4000 l luft under normalt trykk. Ved moderat arbeidsbelastning regnes det med et luftforbruk på ca. 20–30 l per minutt ved overflaten. Forbruket øker så med like meget for hver 10 m dybde.

http://snl.no/dykking

 

Jeg antar at både inaktiviteten og det lave kabintrykket (ca 0,5-0,7 atm) bidrar til å senke luftforbruket kraftig sammenlignet med dykking. La oss si forbruket tilsvarer 10 l/min ved overflaten. Da rekker to 10-liters luftflasker til 400 minutter for 1 person, eller 20 minutter for 20 personer. Bytter man ut den komprimerte lufta med ren oksygen rekker de to 10-litersflaskene til hele 100 personer i 20 minutter. Har man f.eks dobbelt så mange passasjerseter så dobler man bare antallet flasker.

Endret 14. mars 2014 av Simen1

[Inge Rognmo]

De får O₂ fra en eller annen kjemisk reaksjon

http://en.wikipedia.org/wiki/Chemical_oxygen_generator

[Bytex]

Når vi snakker om dykking. Jeg så filmen The Abyss på TV sent på natta her om dagen. Der har de en type oksygenholdig væske som pumpes inn i dykkerhjelmen som erstatter lufta i lungene, så de kan gå ut uten at lungene eksploderer av trykket. De puster omtrent som en fisk blir det forklart.

Og det virker som en temmelig panikkartet og traumatisk opplevelse å måtte "drukne" i den væsken før de blir vant til å puste i den når "newbs" gjør det for første gang.

 

Er det noe lignende på ordentlig i dyphavsdykking? Og hva består isåfall denne væsken av? De fyller hjelmen helt så det er ingen luft der.

Endret 14. mars 2014 av Bytex

[Mannen med ljåen]

Jeg har sett en slik væske på TV.

[aklla]

Så lenge trykket i lungene er likt det utenfor, så sprenger ikke lungene. Skal man gå dypt, så bruker man helium i tillegg til oksygen og nitrogen. Man merker ikke trykket når man dykker. Men, ja, har hørt om væsken, men tror ikke det er i bruk til noe...

[Bytex]

Så det er egentlig bare en filmgimmick? Ser jo litt ekstra dramatisk ut når noen 'drukner' i hjelmen før de innser at det går an å puste i væsken og roer seg ned. Vil en slik mystisk væske ha noen fordel over helium/oksygen/nitrogen blanding?

 

I filmen er det dyphavsdykking på flere hundre meters dyp vi snakker om.

Endret 14. mars 2014 av Bytex

[Slettet---]

Husker at når de lagde brølet til T-Rex på jurassic park så blandet de løve, elephant og noen andre lyder.

 

Men hvordan kan vi ha noen som helst formening om lyden til de utdødde dyrene? Samme som med velociraptoren, hvor sannsynlig er det at de i det hele tatt kommer i nærheten av lyden som virkelig var?

[Bytex]

De ser på hvordan halsen er bygd opp eller beinstrukturen i hodet og kan dermed sammenligne med nålevende dyr om hva slags lyder de sannsynligvis kunne lage.

[aklla]

Så det er egentlig bare en filmgimmick? Ser jo litt ekstra dramatisk ut når noen 'drukner' i hjelmen før de innser at det går an å puste i væsken og roer seg ned. Vil en slik mystisk væske ha noen fordel over helium/oksygen/nitrogen blanding?

 

I filmen er det dyphavsdykking på flere hundre meters dyp vi snakker om.

Fordelen med en slik væske er muligens mindre/ingen dekompresjonstid da trykket i lungene er ca likt hele tiden. Jo mer trykk, jo lengre dekompresjonstid...

 

Er så vidt jeg vet ingen maks-grense for hva man kan dykke på, men det vil begrense seg selv pga. dekompresjonstiden og antagelig nærings-inntak, selv om dette antagelig kan løses med flytende næring.

 

Dypdykkere bor gjerne i trykk-kammere på båten de dykker fra, sånn at dekompresjonstiden kan være flere dager, men det blir da gjort i kammeret. Så det er ikke så stor fordel med oksygenfyldt væske...

[ATWindsor]

Husker at når de lagde brølet til T-Rex på jurassic park så blandet de løve, elephant og noen andre lyder.

 

Men hvordan kan vi ha noen som helst formening om lyden til de utdødde dyrene? Samme som med velociraptoren, hvor sannsynlig er det at de i det hele tatt kommer i nærheten av lyden som virkelig var?

 

Liten, sånn jeg ser det, akkurat som sansynligheten for at vi treffer godt med utseende er liten, om man brukte samme metode på "dagens dyr", dvs gjettet hvordan de så ut basert på kun skjelettet alene, så ville man antakelig bomme en god del (om man ikke viste at det var dyr i nær slektskap med esksiterende dyr osv), siden skjelettet bare er en liten del av hvordan dyr lager lyd, så blir det mye gjetting.

 

AtW

[E.C.]

Har veimerkingen signifikant dårligere grep enn asfalten? Da tenker jeg friksjon gummidekk-asfalt kontra gummidekk-veimerking.

 

Gitt et scenario der man kjører i en sving og har dårlige dekk som akkurat holder grepet, så kutter man svingen litt og får begge hjulene på en side over på "stripa", vil det evt kunne få bilen til å skrense ut?

Vanlig merking er nok ikke mer enn 10 cm brei og tar ikke mer enn halve grepsarealet til dekket, men siden det ligger litt over asfalten går det vel an å miste betydelig andel av kontaktflaten om man er litt uheldig med litt for høyt dekktrykk etc.

 

Noen som har noen tanker?

[Gjest Slettet+45613274]

På sykkel er det iallefall livsfarlig å havne på hvitestripa, spesielt når det er vått. Den blir såpeglatt.