Snedige ting du lurer på V.2

[Han Far]

-Hva hadde skjedd om jordet brått hadde sluttet å rotere rundt sin egen akse for en kort periode?

Vi hadde blitt til grøt. Når jorden starter igjen hadde vi blitt til grøt baklengs og. Hastigheten til Jorden ved ekvator er 1670 km/h.

 

Forøvrig, for at sentripetalakselerasjonen ved ekvator skal overgå g må vi kutte ned døgnet til 1 time og 24 minutter. For å nå unnslippingshastighet må vi ned i 56 minutter. På disse breddegrader er vi noe tryggere, selv om de geopolitiske konsekvensene kan være uheldige.

[Twinflower]

 

Forøvrig, for at sentripetalakselerasjonen ved ekvator skal overgå g må vi kutte ned døgnet til 1 time og 24 minutter. For å nå unnslippingshastighet må vi ned i 56 minutter. På disse breddegrader er vi noe tryggere, selv om de geopolitiske konsekvensene kan være uheldige.

 

 

Jeg fikk samme svar jeg også (1t 24m), men i følge piflers innlegg må vi ned til 0.4 sekund før man faktisk kan slynges av.

 

Jeg gjorde det muligvis litt for enkelt, og tok utgangspunkt i v=sqrt(a*r)

[SeaLion]

 

-Hva hadde skjedd om jordet brått hadde sluttet å rotere rundt sin egen akse for en kort periode?

Vi hadde blitt til grøt. Når jorden starter igjen hadde vi blitt til grøt baklengs og. Hastigheten til Jorden ved ekvator er 1670 km/h.

 

Selv ved 60° nord/syd (Oslo ligger på omtrent 60° nord) er jordas rotasjonshastighet halvparten, men selv i 800 km/t (omtrent normal flyhastighet for rutefly) vil en bråstopp på omgivelsene våre slynge alt løst (inkludert oss) mot nærmeste stående struktur øst for oss (fjellvegg/bunker eller lignende). De fleste bygninger og trær ville rast/blitt revet overende. Og vi ville neppe overlevd bråstoppen eller å bli begravd av bygningsdeler. 800 km/t er raskere enn noen målt vindhastighet på jorda, så ødeleggelsene ville oversteget de fleste naturkatastrofer menneskeheten noensinne har opplevd til nå.

 

Så et øyeblikks stopp på jordrotasjonen er ingen spøk. Heldigvis er det kun et tankeeksperiment, ikke en reell mulighet.

[SeaLion]

 

-Hadde vi merket noen forskjell om jorden hadde rotert den andre veien, uten om at solen hadde stått opp/ned i motsatt retning

 

 

Nei. På en måte kan man si at de sør for ekvator opplever nettopp dette. Der står sola i nord midt på dagen. Står man og ser mot sola der, så går sola fra høyre mot venstre, altså "motsols".

[StormEagle]

Hvorfor er de største rovdyrene på land alltid en god del mindre enn deres største byttedyr, mens i sjøen virker det som at "rovdyrene" alltid er større enn byttedyrene (altså stikk motsatt forhold enn på land)?

[Kewkew]

Kanskje det tar mindre energi å bevege seg i vann, noe som gjør at rovdyret trenger mindre mat, som igjen gjør at rovdyret kan bli større. Jeg vet ikke, men det kan også hende det er mer mat for rovdyrene i havet enn på land.

[The Avatar]

Det har vell også med reint praktiske utfordringer.

 

I vatn så du berre tatt ein bit av byttet ditt før resten synker til bunns. Medan på land så blir byttet liggende på bakken slik at rovdyret kan ta mange små biter frå byttet.

 

Dette er sjølvsagt ein overforenkling, men dersom du ser på f.eks haien så et den enten småfisk som ein kan sluke heile, eller så tar haien eit godt jaffs ut av byttet medan den andre halvdelen av f.eks selen berre forsvinner.

[Flin]

Hvorfor er de største rovdyrene på land alltid en god del mindre enn deres største byttedyr, mens i sjøen virker det som at "rovdyrene" alltid er større enn byttedyrene (altså stikk motsatt forhold enn på land)?

 

Kanskje du burde snu på spørsmålet. Hvorfor er byttedyr mindre til vanns enn på land? Ikke at jeg har den fjerneste anelse om hva svaret er.

[Cutthroat Bill]

Hvorfor er de største rovdyrene på land alltid en god del mindre enn deres største byttedyr, mens i sjøen virker det som at "rovdyrene" alltid er større enn byttedyrene (altså stikk motsatt forhold enn på land)?

Nå spekulerer jeg bare, men kan være at dyr i havet trenger mindre energi for å leve, og finne mat?

[Han Far]

Hvorfor er de største rovdyrene på land alltid en god del mindre enn deres største byttedyr, mens i sjøen virker det som at "rovdyrene" alltid er større enn byttedyrene (altså stikk motsatt forhold enn på land)?

Alltid og alltid. Bjørn og løve er i farten de største rovdyrene jeg kommer på, og de er respektivt omtrent på størrelse med elg, og større enn antiloper. Og hvis man ikke er aller størst, finnes det per def noen som er større. All den tid kjøttetere er flinkere til å sloss enn planteetere (og gjerne jakter i flokk) er det ikke overraskende at litt mindre dyr som ulv klarer å ta en elg iblant. Altså: Kjøttetere har et visst overtak over planteetere i kamp, og kan kompansere for en viss størrelsesforskjell.

 

Korriger meg gjerne om jeg tar feil, men i havet er det såvidt jeg vet få planteetende fisk. Det vil derfor stort sett være en dårlig ide å kødde med folk som er større enn en selv, og man jakter derfor på mindre byttedyr.

[Jotun]

Nå er jo ikke elg førsteprioritet på bjørnens meny heller....

 

Tipper det er heller sjeldent den tar en fullvoksen frisk elg.

[StormEagle]

 

Hvorfor er de største rovdyrene på land alltid en god del mindre enn deres største byttedyr, mens i sjøen virker det som at "rovdyrene" alltid er større enn byttedyrene (altså stikk motsatt forhold enn på land)?

Alltid og alltid. Bjørn og løve er i farten de største rovdyrene jeg kommer på, og de er respektivt omtrent på størrelse med elg, og større enn antiloper. Og hvis man ikke er aller størst, finnes det per def noen som er større. All den tid kjøttetere er flinkere til å sloss enn planteetere (og gjerne jakter i flokk) er det ikke overraskende at litt mindre dyr som ulv klarer å ta en elg iblant. Altså: Kjøttetere har et visst overtak over planteetere i kamp, og kan kompansere for en viss størrelsesforskjell.

 

Korriger meg gjerne om jeg tar feil, men i havet er det såvidt jeg vet få planteetende fisk. Det vil derfor stort sett være en dårlig ide å kødde med folk som er større enn en selv, og man jakter derfor på mindre byttedyr.

 

 

Elg er større enn ulv og bjørn. Og bøffel, gnu, giraff og elefant er større enn løver.

Og de største planteetende dinosaurene var også en god del større enn de største kjøtteterne, så det ser ut til å ha vært tilfellet i alle tider.

 

De fleste planteeterne i havet er små ja, men hvorfor? Det er jo ikke tilfellet på land. Den eneste relativt store planteeteren jeg vet om i havet er manater / sjøkuer.

Endret 6. mars 2014 av flesvik

[Quote]

Jeg vil tro at det har noe med at plantespisende dyr har mer mat tilgjengelig. De kan spise mye, og får mye ekstra kalorier som går til at kroppen vokser. Kjøttspisende dyr kan gå lenge mellom hvert måltid. De må også bruke mye energi på å fange maten.

 

Jeg vil også tro at det har en sammenheng med hvordan kroppen er laget. En plantespiser er ofte drøvtyggende, som i praksis betyr at dyret har et mer avansert og større system for å få opp mest mulig næring fra maten den spiser. Dyret har altså tilgang til mye næring. Kjøttspisende dyr har derimot et simplere og mindre fordøyelsessystem i forhold til kroppsstørrelsen.

 

Samtidig vil et større dyr kunne beskytte seg bedre mot rovdyr. De minste og svakeste dyrene er de letteste målene, og blir derfor drept. De større som overlever, får reprodusert seg og spredt sine gener videre.

Endret 6. mars 2014 av Quote

[Gjest Slettet+45613274]

Vel, dette er synsing. Er ikke inuitter ganske kortvokste, og blir ikke sånne sør-amerikanske stammefolk som lever stort sett på planter, både eldre og større enn inuittene?

 

Det kan ligge noe i kosten.

 

Edit: mye bedre svar ^

Endret 6. mars 2014 av Slettet+45613274

[Quote]

Vel, dette er synsing. Er ikke inuitter ganske kortvokste, og blir ikke sånne sør-amerikanske stammefolk som lever stort sett på planter, både eldre og større enn inuittene?

 

Det kan ligge noe i kosten.

 

Edit: mye bedre svar ^

Nå er jeg ikke helt sikker på det med folkeslagene du nevner. Noe som er interessant er at gjennomsnittshøyden til nordkoreanske menn er 3-8 cm lavere enn sørkoreanske menn. Denne forskjellen finner man også hos skolebarn i de landene. Forskjellen i høyden hos barna ligger på rundt 4 cm, hvor sørkoreanske barn er høyere. Forskjellen kommer av at Nord-Korea hadde en forferdelig hungerperiode på 90-tallet. Det blir også nevnt i en artikkel fra BBC at 1 av 3 barn i nordkorea er "stunted" (jeg vet ikke det norske uttrykket).

 

http://www.bbc.com/news/magazine-17774210

Endret 6. mars 2014 av Quote

[Gjest Slettet+45613274]

Fant ingen gode kilder for å underbygge påstanden min heller, etter rask leting. Det eneste var at vegetarianere lever lengre enn kjøttspisere. Google foreslår forøvrig forkrøplet for stunted. Men om jeg forstår det rett er det en form for hemming, altså de blir hemma fra å utvikle seg normalt.

[delfin]

Hvorfor er de største rovdyrene på land alltid en god del mindre enn deres største byttedyr, mens i sjøen virker det som at "rovdyrene" alltid er større enn byttedyrene (altså stikk motsatt forhold enn på land)?

 

Det største dyret som lever i havet er blåhvalen, og den største fisken er hvalhaien. Blåhvalen spiser ikke "gress, men kan vanskelig kalles et "rovdyr" da den er en bardehval og bare "støvsuger" vannet etter plankton, krill og andre bittesmå organismer. Økosystemet er rett og slett veldig annerledes i vannet siden energien (til bunnen av næringskjeden) kommer fra solen og for å utnytte den må man nesten flyte rundt i vannoverflaten, i motsetning til f.eks gress som kan vokse på bakken. Det er lite å "beite" på rett og slett, og veldig mye plankton som spises av alt fra koraller til småfisk og krill. Hvalhaien er heller ikke et "rovdyr" slik man tradisjonelt regner det, selv om denne også får i seg litt av hvert av mat med "støvsugerteknikken".

 

Man kan vel si at blåhval er havets "elefant", og begge to spiser av bunnen av næringskjeden (gress og plankton som kan lage materie/mat ved hjelp av sollys...

 

Det finnes snegler og annet som "beiter" på sjøgress og tang/tare, men lyset når ikke veldig langt ned så hvis du ser på hvor brorparten av energien fra solen omgjøres fra energi til materie (mat) er det i de øvre vannlagene der ting ikke kan "gro" på normalt vis, men det passer veldig godt å flyte rundt Når f.eks en blåhval dør kan den holde liv i et eget økosystem på bunnen i et år, og man finner det meste av livet i vannet enten helt i toppen av vannlagene som en del av det nederste leddet i økosystemet, eller på bunnen som en del av "åtseletersystemet" der de stort sett spiser det som synker ned fra oven...

[Dragavon]

Vel, dette er synsing. Er ikke inuitter ganske kortvokste, og blir ikke sånne sør-amerikanske stammefolk som lever stort sett på planter, både eldre og større enn inuittene?

 

Det kan ligge noe i kosten.

 

Edit: mye bedre svar ^

 

For inuitter har det ingenting med kosten å gjøre. Det er rett og slett slik at en kompakt kropp holder bedre på varmen. Derfor er etiopiere slanke og høye, inuitter korte og feite.

[Twinflower]

Hvorfor er det "umulig" å styre fingrene hver for seg?

 

Fra en helt åpen hånd klarer jeg ikke å "lukke" de tre siste fingrene individuelt.

Jeg klarer heller ikke å åpne f.eks bare ringefingeren uten at noen andre fingrer blir med.

[Slimda]

Det har vel noe med at senene i hånda henger sammen?

 

Lillefingeren min kan jeg bevege individuelt. Pekefingeren drar med seg langefingeren litt, mens langefinger og ringefinger drar med seg fingrene rundt.