Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Noen eksempler på hva du tenker på?

Tenker på¨hvordan jorda ble skapt, månen, andre planeter, dinosurer etc.

Lurer litt på det sjølv. Greit nok, ein finn beinrestar av dinos' mm. men korleis veit ein kva farge dei har hatt?

 

Det med hudfarge på plantespisende dinosaurer, jeg har en teori, som sikkert er helt høl i hue, men la gå: man kan se i skjelettene hvilken næring den har tatt opp (ikke spør meg hvordan), og dermed finne ut hvilke planter den har spist. siden plantespisende dinoer er byttedyr har de nok en form for kamuflasje, mest sannsynligvis i den fargen til planten de hovedsakelig spiser.

 

riktig?

Eg ser relativt mange kvite sauer, som opphaveleg kjem frå land kor det ikkje er mykje snø. Joda, eg forstår tankegongen din. Dei har vel og funne "hudrestar" ilag med desse skjeletta, som kan delvis bygges opp igjen eller noko.

 

Spørsmål:

Jurassic Park; Alle kjenner til desse filmane kor dei finn blod etter dinosaurar, inne i små myggar som har blitt bevart sjølv etter at dinosaurane vart utrydda. Eg trur eg las ein stad at ein i verkeligheita hadde funne fleire slike myggar. Vil det i framtida bli mogeleg å klone ut dinosaurar? Ser for meg at ein puttar dino'gen inn i f.eks. strutseegg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hvordan veit man om ting som skal ha skjedd for flere millioner/milliarder år siden egentlig er sant? Hva gjør at forskere kan stadfeste at det mest sannsynlig har skjedd? Er det noenting de veit helt sikkert?

Helt strengt tatt sier men ikke i forskningen at en "vet" noe (med mindre vi snakker om matematiske bevis, induksjon med mer), istedet bruker en heller uttrykk som "så vidt en vet...". Derimot kan man motbevise ting. Det er bl.a. dette som gjør at forskere uttrykker seg i vendinger som kan virke vage for folk flest, selv om viktige ting som drivhuseffekten.

 

Det en i praksis aksepterer som sannhet er et byggverk basert på noen få enkle ting en først aksepterer, som utgjør et slags fundament. Oppå det bygger en igjen nye erfaringer basert på målinger, eksperimenter og teorier. Alt må passe sammen, er det noe som skurrer, kan en ikke bare akseptere det uten videre. Naturen er terrenget, og forskningen søker å tegne opp et best mulig kart. Er det en feil i kartet, må kartet rettes, naturen lar seg neppe rokke.

Lenke til kommentar
Noen eksempler på hva du tenker på?

Tenker på¨hvordan jorda ble skapt, månen, andre planeter, dinosurer etc.

 

Man regner med at jorden ble skapt av sammenklumping av materie fra supernovaer o.l. Man vet at jorden må være minst 4,6 milliarder år gammel, i og med at den eldste stenen vi har funnet er så gammel (dette regner en ut ved halveringstiden til radioaktive stoffer som f.eks. Uran). Denne stenen er dog fra månen, men månen ble "skapt" ved at en større astroide krasjet inn i jorden og deler av denne astroiden begynnte å gå i bane rundt jorden etterpå.

 

Andre planeter kan vi faktisk se komme inn og ut av eksistens. Avstandene i universet er ubegripelige store, så store at vi ikke ser det som skjer *nå* men det som har skjedd for lenge siden. Hvis du går ut en dag det er pent vær, så er solen du ser den solen slik den var for ~8min siden. Når vi bruker teksniske hjelpemiddler kan vi se enda lengre ut i universet, og jo lengre "frem" vi ser, jo lengre bak i tiden er det vi ser! Dette er fordi universet er så stort at lyset bruker så lang tid på å reise.

Lenke til kommentar
Hvordan regner man egentlig ut desimaler til Pi?

Det finnes flere avanserte måter å regne ut Pi på. Da tenker jeg ikke på å dele omkrets på diameter fordi det forutsetter at man vet begge deler med vanvittig stor nøyaktighet. Derimot tenker jeg på metoder som matematisk beviselig gir nøyaktig pi. Wikipedia har mye info om det. For å sitere den pedagogisk letteste metoden: Det er enkelt å finne nøyaktig omkrets og avstand fra senter til et hjørne i en trekant. Det er også enkelt å finne nøyaktig omkrets på en firkant og avstand fra sentrum til et hjørne. Slik kan man fortsette å øke til en femkant, sekskant, syvkant osv. Etter hvert ser man at det er et kjent mønster i hvordan utregningene foregår. Man kan kjenne igjen mønsteret og bare sette inn tall for hvor mange sider man vil ha. Jo flere sider jo mer sirkulær blir formen på figuren. Setter man inn f.eks en milliard sider i regnestykket så finner man ut at omkretsen av figuren er veldig nær sirkulær. Dermed kan man regne ut et tall for omkrets og diameter ganske nøyaktig. Kjapt estimert tipper jeg en milliard sider er nok til å representere pi med en nøyaktighet på 20-30 desimaler. Slik kan man fortsette å regne på stadig mer flersidige mangekanter til man får ennå større nøyaktighet.

 

En annen måte å gjøre det på er å regne ut følgende formel med mange nok ledd til at man blir fornøyd med nøyaktigheten:

76837eb3881627b570e8f6a5213d6e68.png

 

Hvordan veit man om ting som skal ha skjedd for flere millioner/milliarder år siden egentlig er sant? Hva gjør at forskere kan stadfeste at det mest sannsynlig har skjedd? Er det noenting de veit helt sikkert?

De kan finne ut forbløffende mye bare de ser på diverse tidsavhengige ting, sammenligner osv.

F.eks har vi geologiske prosesser som plateteknonikk som har beveget kontinentene. Vi vet hvor fort dette skjer og kan estimere hvordan verden så ut for mange millioner år siden ved å bare regne bevegelsen baklengs. Videre kan man se på sedimenter på havbunnen. De har lagt seg der lag på lag i millioner av år. Gamle lag er forsteinet. Ved å kikke på fossiler funnet i de forskjellige lagene kan man se rekkefølgen på hvilke arter som har eksistert når. Ved å ta kjemien i nærmere øyesyn kan man også datere organiske materiale med den såkalte C14-metoden. Radioaktive stoffer har kjent halveringstid og kan brukes som et ganske nøyaktig mål på alder. Ikke bare rekkefølge som i sedimenter men også alder. Kombinerer man radioaktive målinger med sedimenter finner man både rekkefølge og alder på ting. Videre vet vi at V-daler er skapt av elver. Vi vet også omtrent hvor raskt slike daler utvikler seg og dermed hvor lang tid det har tatt naturen å danne disse dalene. Vulkansk stein har også tidsavhengige kjemiske prosesser. F.eks dannelsen av diamant fra karbon under høyt trykk og temperatur. Dette gjør at vi også kan aldersbestemme vulkanske bergarter. Vi kjenner solas fysiske prosesser relativt bra, nåværende utstrålingsmengde og sammensetning. Dette gjør at kan regne oss tilbake til hvor gammel sola er. Vi har observert nok stjerner til å vite hvordan de utvikler seg fra fødsel til død og kan dermed også beregne hvor i livssyklusen vår sol er. Årringer i trær kan vise oss hvilke somre som har vært gode og dårlige. Isen på grønland kan det samme med "årringer" av ulike stoffer og pollen. Slik fortsetter lista men tusner av punkter med bevismateriale for hva som har skjedd når, hvordan og i hvilken rekkefølge. Hvert enkelt punkt trenger ikke være 100% bevist, men til sammen danner de et meget solid inntrykk av hvordan ting har vært.

 

Det kan vel sammenlignes til en viss grad med kriminaletterforskere som prøver å finne ut hva som har skjedd og i hvilken rekkefølge. Hvert bevis trenger ikke være 100% vanntett, men er det svært mange slike relativt sikre beviser så danner de til sammen et meget solid inntrykk av hendelseforløpet og skurken dømmes på grunnlag av sannsynlighetsovervekt. Geologer, klimaforskere, palentologer osv er vitenskapens "kriminaletterforskere".

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-XHLacM
Hvordan regner man egentlig ut desimaler til Pi?

Det finnes flere avanserte måter å regne ut Pi på. Da tenker jeg ikke på å dele omkrets på diameter fordi det forutsetter at man vet begge deler med vanvittig stor nøyaktighet. Derimot tenker jeg på metoder som matematisk beviselig gir nøyaktig pi. Wikipedia har mye info om det. For å sitere den pedagogisk letteste metoden: Det er enkelt å finne nøyaktig omkrets og avstand fra senter til et hjørne i en trekant. Det er også enkelt å finne nøyaktig omkrets på en firkant og avstand fra sentrum til et hjørne. Slik kan man fortsette å øke til en femkant, sekskant, syvkant osv. Etter hvert ser man at det er et kjent mønster i hvordan utregningene foregår. Man kan kjenne igjen mønsteret og bare sette inn tall for hvor mange sider man vil ha. Jo flere sider jo mer sirkulær blir formen på figuren. Setter man inn f.eks en milliard sider i regnestykket så finner man ut at omkretsen av figuren er veldig nær sirkulær. Dermed kan man regne ut et tall for omkrets og diameter ganske nøyaktig. Kjapt estimert tipper jeg en milliard sider er nok til å representere pi med en nøyaktighet på 20-30 desimaler. Slik kan man fortsette å regne på stadig mer flersidige mangekanter til man får ennå større nøyaktighet.

 

En annen måte å gjøre det på er å regne ut følgende formel med mange nok ledd til at man blir fornøyd med nøyaktigheten:

76837eb3881627b570e8f6a5213d6e68.png

Takk skal du ha, O' allvitende Simen.

Lenke til kommentar
Lurer litt på det sjølv. Greit nok, ein finn beinrestar av dinos' mm. men korleis veit ein kva farge dei har hatt?

Akkurat fargen vet man ingenting om, for det er aldri funnet hudrester, forskerne bare gjetter vilt. Det kun funnet noen få avtrykk, de kan ikke fortelle noe om fargen, men de kan fortelle om dyret var dekket av skjell, hår, fjær, eller noe annet.

 

Skjønt man har noe annet å gå etter. Man sammenligner rett og slett med dagens dyr som lever under tilsvarende forhold. F.eks et dyr som levde i havet hadde antagelig tilsvarende farge som dagens sjødyr på samme størrelse. En gresseter hadde sannsynligvis en farge som gjorde at de kunne skjule seg i gresset. Osv. Måten man lettest ser om et forhistorisk dyr var gresseter eller et rovdyr er å se på tanngarden.

 

Muskler har man heller ikke funnet, men det går an å beregne hvor store muskler minst må være for å holde et dyr med en viss størrelse oppreist. Og muskelgruppene er stort sett de samme på alle landlevende dyr, fordi alle landlevende spinaldyr har felles opphav, så man kan sammenligne med dagens dyr for å finne ut kroppsbyggingen og muskelstyrken dinoene måtte ha hatt.

 

Men fargene vet man altså egentlig ingenting om. For alt vi vet var kanskje alle dinoer selvlysende lysegrønne, men særlig sannsynlig er det ikke.

Lenke til kommentar
Hvis du står på vekten, og den viser nøyaktig 80kg.

Man fyller lungene med så mye helium man klarer. Vil man kunne se på vekten at man blir lettere?

 

Hvor mye lettere blir man sånn ca?

I henhold til wikipedia [1] har en gjennomsnittlig bygd mann på 70kg en total lungekapasitet på seks liter. Det er ikke mulig å puste ut all luften i lungene, men i regnestykket under antar jeg at alle de seks litrene med luft blir byttet ut med helium.

 

6l = 6dm^3 = 0,006m^3

massen til luft = tettheten til luft * volum

m_l = rho_l * V

massen til helium = tettheten til helium * volum

m_h = rho_h * V

massedifferanse = m_l - m_h = (rho_l - rho_h) * V = (1,292 - 0,1786) * 0,006 = 0,00668kg = 6,7g [2] [3]

Altså vil baderumsvekta vise ca. sju gram mindre dersom du har en så følsom vekt.

 

Merk:

Både tetthet til luft og til helium er for null grader celcius og en atmosfæres trykk. I lungene vil temperaturen være mellom 20 og 37 grader. For 30 grader er tettheten til luft 1,165kg/m^3, noe som vil medføre at massedifferansen minker noe mer. Jeg fant dessverre ikke data for tettheten til helium ved 30 grader. Jeg har også antatt at volumet på seks liter representerer gass ved atmosfærisk trykk, og at det er plass til like mye ukomprimert luft som helium. I praksis er det mulig det vil være ulikt kompresjonsforhold på luft og helium, noe som vil endre svaret noe.

 

1: http://en.wikipedia.org/wiki/Lung_volumes

2: http://en.wikipedia.org/wiki/Helium

3: http://en.wikipedia.org/wiki/Density_of_air

Lenke til kommentar
scenario: et varmt rom også setter man et vindu i minste luftestilling, hvordan blir luften skiftet ut ?

 

for noen ganger når jeg gjør dette så blir det liksom kaldt på gulvet først.

Kald luft er tyngre enn varm luft, og den vil derfor legge seg nederst i rommet. Når det gjelder strømningen inn og ut av vinduet er jeg usikker på hvordan den vil se ut. For det første avhenger den av den generelle luftstrømmen i rommet (gjennomtrekk), og for det andre er det mye kaotiske bevegelser i lufta både ute og inne.

post-31431-1194481709_thumb.png

Lenke til kommentar

Om ein røyker ein sigarett, og for kvart drag ein tar, så pustar ein "lufta" inn i ein ballong. Så fyller ein opp ballongen på denne måten. Om ein då tek ei nål og sprekk ballongen, vil det resultere i ei lita "røyk-bombe"? Eller vil stoffa i røyken feste seg til ballong veggen istadanfor? Nokon som har prøvd?

Lenke til kommentar
Jeg fant dessverre ikke data for tettheten til helium ved 30 grader.

Du kan regne det omvendt proporsjonalt med den absolutte temperaturen. Helium ved romtemperatur er svært langt unna kokepunktet sitt og dermed gjelder ligninga for idealgasser: PV=nRT

 

Tettheten til helium ved 30'C er dermed: 0.1786 g/L * (303K/273K) = 0.1982 g/L

 

Hvor får jeg tak i helium eller nitrogen i Tromsø?

Gasteck er Yara sin forhandler i Tromsø og har også nitrogen og helium. De har jeg handlet ballong-helium av før. Kostet omtrent 300kr for 8 liter helium + flaske og ballongventil.

Lenke til kommentar

Takk for tilbakemeldinger. Har noen flere spørsmål:

1. Selger forhandlerne slike gassflasker til privatpersoner uten spørsmål?

2. Hvilken ventil er det på standard helium-flasker, og hvordan fungerer denne? Hva heter utstyret jeg må ha for å få en overgang til en slange?

3. Hvor stor er overføringen av gassene med ventilen helt åpen på en standard flaske?

4. Hva er dødelig konsentrasjon av oksygen i lufta, og hva er sammenhengen mellom hypoksi, oksygenkonsentrasjon og dødelighet?

5. Hvordan fungerer en oksygenmåler, og får man kjøpt billige oksygenmålere i Tromsø?

 

Setter pris på svar.

Lenke til kommentar

1. De er nok skeptiske, særlig om man er veldig ung eller ser ut som en uansvarlig person. Men ja, de selger til private.

2. Det er kun en vanlig standardventil. En sånn som står innenfor kragen her. Du trenger bare en nippel og en slangeklemme. Spørs hvordan det ser ut. De selger uansett nødvendige koblingsstykker hos gassforhandleren.

3. Det vet jeg ikke, men det er snakk om ganske mange liter per sekund. Det blir en skikkelig trykkstråle.

4. Man dør ikke av økt mengde oksygen i lufta, men venner kroppen for mye til oksygen slik at man må trappe gradvis ned. Hvis man skifter fra f.eks 100% oksygen til 20% raskt så kan man få alvorlige pustebesvær. Nedad begynner det å bli ubehagelig lite ved 10% (tilsvarer 5000 meters høyde over havet) og det begynner vel å bli livsfarlig ved ca 5-7%.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Hypoksi

 

Wikipedia sier at mangel på oksygen kan bli et problem allerede ved 10 000 fot høyde (~3000 m) og at man kan besvime allerede ved 20 000 fot (~6100 m). Jeg synes de tar litt i her siden jeg selv ikke hadde noe problemer med å gå med en 25kg ryggsekk på 3000m etter null høydeopphold på forhånd. Da jeg klatret til 5100 meter et par uker senere gikk det helt fint for min del men to andre i gruppa fikk høydesyke (svimmelhet og kvalme) og måtte ned. Den høyden tilsvarer omtrent 11% oksygen ved havnivå. Vanlig innhold av oksygen i luft er 21%.

 

5. Jeg vet ikke virkemåten men de selger sikkert sånne målere hos gassforhandleren.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...