Snedige ting du lurer på V.2

[Emancipate]

Du kan jo tenke på at gullstandarden for å måle smerte er å ha hånden i isvann.

[Jotun]

Sendt mail til Resq, Falck Nutec og en legevenninne.

Håper de har noen god svar.

[Mannen med ljåen]

Hvorfor er I og l så like?

 

Stor I som i India, og liten L som i Lima.

[StormEagle]

Hvorfor er I og l så like?

 

Stor I som i India, og liten L som i Lima.

 

I l | !

fire forskjellige tegn, ikke mye forskjellig utseende.

[Emancipate]

Hvorfor er I og l så like?

 

Stor I som i India, og liten L som i Lima.

De er ikke like like i løkkeskrift og endel andre fonter

1 I l |

1 I l |

Endret 3. februar 2014 av Tåkelur

[KoKo_]

Inspirert av Thomas Northug som skrev BlÅ på "Verdens beste" i går?

[ATWindsor]

Du kan jo tenke på at gullstandarden for å måle smerte er å ha hånden i isvann.

 

Det har også med mengden smerte per ikke-skade å gjøre, det er mye som er vondere, men man må ha noe som ikke skader folk noe særlig.

 

AtW

[Quote]

Er det noen som kan si noe om hvordan det blir arbeidet med for å finne brannårsaker? Det er helt utrolig til hvordan de finner årsaker til brann, selv når huset egentlig er nedbrent.

 

De arbeider vel naturligvis forskjellig avhengig av situasjon, men er det noen som kan si noe om hva de egentlig leter etter i et nedbrent hus?

[Emancipate]

Hvis huset er totalskadet og brent ned til grunnen er det jo veldig vanskelig. Men om det brant delvis ned så kan de se hvor det starter etter hvilken del av huset som er mest nedbrent. Og hvilken del av rommet osv... Om det har brent dypest ned i treverket rett under en ovn er det klart at ovnen kan ha startet brannen. Har brannen startet midt på gulvet er den påtent med et uhell eller med vilje.

[Emancipate]

Finnes det noen beholdere e.l. med brannskum som aktiveres av seg selv ved varme, som man kan ha ved siden av elektriske apparater? Sånn at når de begynner å brenne sprekker brannskummet utover apparatene og slukker brannen.

 

Tilegg: Denne så jo genial ut: http://www.tryggogsikker.no/html/355.html

 

Den er ganske dyr, men noen snedige spørsmål gjenstår:

* Okei, den slokker brannen, men den er bare en gass. Den forsvinner igjen. Hvorfor starter ikke brannen igjen av seg selv? Den elektriske feilen må jo fortsatt være der.

 

* Hvis den utløses inni en lukket eske, blir effekten dårligere fordi den ikke fortrenger luften?

Endret 3. februar 2014 av Tåkelur

[Mannen med ljåen]

...

Den er ganske dyr, men noen snedige spørsmål gjenstår:

* Okei, den slokker brannen, men den er bare en gass. Den forsvinner igjen. Hvorfor starter ikke brannen igjen av seg selv? Den elektriske feilen må jo fortsatt være der.

...

 

 

En elektrisk feil kan føre til at sikringen ryker.

I så fall opphører varmgangen/gnisten som startet brannen.

Endret 3. februar 2014 av Mannen med ljåen

[Emancipate]

Hva hvis den ikke fører til at sikringen ryker, er det mulig?

[Jotun]

Da vil den mest sannsynlig blusse opp igjen.

 

Men da vil jo nokså raskt andre sikringer som hovedsikringen jordfeilvern etc ryke og gjøre den nødvendige jobben.

Så lenge man ikke har tuklet med sikringsskapet så vil jo sikringen ryke, unntatt i sære tilfeller nevnt litt seinere, og tukler man der så setter man heller ikke inn en sånn sak

 

Sært tilfelle: Hekkesaksen på ALT for lang skjøteledning kan føre til at en kortslutning kan ligge inne i mange minutter før sikringen løser ut. Men man har jo heller ikke med seg en sånn sak til hekkesaksa....

[The Avatar]

Er det noen som kan si noe om hvordan det blir arbeidet med for å finne brannårsaker? Det er helt utrolig til hvordan de finner årsaker til brann, selv når huset egentlig er nedbrent.

 

De arbeider vel naturligvis forskjellig avhengig av situasjon, men er det noen som kan si noe om hva de egentlig leter etter i et nedbrent hus?

 

Utganspunktet for brannetterforskninga vil sjølvsagt være forskjellig alt etter situasjon. Men vanligvis så er ikkje byggninga heilt nedbrent dersom brannvesenet har ankommet tidsnok. Sjølv om byggninga er totalskada så prøver brannvesenet å slukke brannen nettopp med tanke på etterforskninga av brannårsak. Hadde ein ikkje trengt å tenke på etterforskning så hadde det mest rasjonelle vært å la bygget brenne heilt ned slik at ein slepp kostnaden med å rydde branntomta før ein bygger eit nytt bygg.

 

Og sjølv om bygget er heilt nedbrent så er det skjeldan snakk om temperaturer som er så høge at alt er øydelagt. Det elektriske anlegget vil fortsatt ligge i brannruinene sjølv om isolasjonen er brent vekk. Dersom det er snakk om ein elektrisk årsak med kortsluttning eller lysbue så vil denne plutselige og høge temperaturen føre til at det danner seg pærler av kobber på lederane. På denne måten kan ein konstantere at det er snakk om elektrisk årsak.

Ofte kan det vanskeligaste være å identifisere nøyaktig kva det er som har fått ein lysbue. Når alt du finner igjen er litt ledninger, ein bryter og eit varmeelement inne i ein klump med smelta plast så kan det i utganspunktet ha vært både hårføner eller varmeteppe.

 

Dersom byggninga fortsatt står så kan ein sjå på merkene på veggane. Eit typisk eksempel er at der det har brent kraftigast så får du eit V-mønster på veggen der det har vært varmare enn ellers, resten av veggen er då svart av sot som ikkje har brent vekk.

Her er det lett å bli lurt i nærheita av f.eks vindu, der brannen har fått tilgang til oksygen så vil det brenne kraftigare enn der brannen har hatt liten tilgang til oksygen, men når ein klarer å identifisere utettheitene i brannrommet så vil ein også sjå forskjell på kvar brannen har vært kraftig pga lufttilgang og der brannen har vært kraftig fordi den starta der.

 

Merkene etter brann og røyk kan ein også bruke til å stadfeste rettninga det har brent i. Innbrenning i treverk vil også gi ein indikasjon på kor lenge det har brent.

Det samme vil avskalling av betong (fuktigheita i betongen går over til damp som tar meir plass enn vatn med det resultat at det blir "sprengt" ut ein del av betongen).

 

Så når ein starter etterforskninga så starter ein frå ein ende og jobber seg innover. Ein kjem stadig over nye spor som er til hjelp for å finne brannrommet/arnestedet.

 

Å finne ut om brannen er påtent vil også være forholdsvis enkelt. Sjølv når det er heilt utbrent så lukter det ganske kraftig av brennbare væsker dersom dette har vært benytta for å starte brannen. Der det har vært brukt brennbare væsker som ikkje lukter så mykje så kan ein bruke brannhund for å identifisere kvar det er helt brennbar væske. Ved mistanke om slike ting så tar ein prøver og sender det til analyse.

Der det har blitt brukt brennbar væske så er det ofte også synlig ved at ein ser at brannen har brent unatulig raskt og varmt i akkurat det området. Ofte ser ein f.eks kvar det har vært hellt ein stor pøl med f.eks bensin, og ein ser til og med den tynne stripa med bensin som har blitt brukt som lunte for å antenne. Ofte ligger det også rester av fystikka eller lighteren som har blitt brukt til å starte brannen.

Ein ser også etter innrettningar som er brukt for å starte ein påsatt brann. Av og til kan ein finne kompliserte innrettningar som folk har laga etter oppskrift som ein ser på Hollywood-film. Slike ting virker skjeldan, så gjerningsmannen må tenne på huset på vanlig måte. Finner ein forsøk på å lage slike branninnrettninger så er det sjølvsagt lett å mistenke at brannen er påtent sjølv om innrettninga ikkje er brukt.

 

Andre ting ein bruke for å finne ut kvar brannen starta er vanlige glødepærer, når det blir varmt så vil glaset bli mjukt slik at når gassen i lyspærene utvider seg så presser det ut i den rettninga der glaset er mjukast, altså i den rettninga der det har vært varmast (mot arnestedet).

 

 

Vanligvis så er det to metoder som blir brukt under brannetterforskning, det er enten målretta etterforskning eller så er det utelukkelsesmetoden.

Målretta etterforskning vil være der ein har ein sterk mistanke om kva brannårsaken er, då er det hensiktsmessig å jobbe mot å finne bevis for at mistanken er rett.

Der det er meir usikker om kva som er brannårsaken så bruker ein utelukkelsesmetoden, altså at ein krysser av alle brannårsaker som det ikkje kunne vært. (Typisk eksempel er å sjekke om det har vært registrert lynnedslag i området).

 

I tillegg så bruker ein sjølvsagt også vitneobservasjonar og bilder/video som er tatt av brannen, samt andre tekniske spor. Opplysningar om kor ein fyrst oppdaga brannen vil f.eks gjere at ein kan fokusere kun på det rommet eller det området. Der det har vært brannalarmanlegg så kan ein sjå på loggen kva detektorer som har løyst ut i kva slags rekkefølge. Basert på dette vil ein sjå både kvar brannen starta og kor raskt den utvikla seg til å spre seg frå rom til rom.

 

Det er med andre ord mykje ein kan finne i brannruinane, og sjølv om bygget er heilt nedbrent så vil også mange spor ligge beskytta under nedfallet av andre bygningsdelar. Dersom f.eks takplata ramler ned så vil golvet og eventuelle spor på golvet være nesten uskadd. Mykje på samme måte som med bøker og papir som har brent. Sjølv om boka er heilt oppbrent på utsida så er det skjeldan den har brent heilt gjennom, så ofte er innholdet i bøkene fullt lesbare dersom ein blar med ei forsiktig hand.

[Emancipate]

Da vil den mest sannsynlig blusse opp igjen.

 

Men da vil jo nokså raskt andre sikringer som hovedsikringen jordfeilvern etc ryke og gjøre den nødvendige jobben.

Så lenge man ikke har tuklet med sikringsskapet så vil jo sikringen ryke, unntatt i sære tilfeller nevnt litt seinere, og tukler man der så setter man heller ikke inn en sånn sak

Så det du sier er at branner i elektriske apparater skyldes kortslutning. Jeg skjønner at da vil sikringen gå. Men finnes det ikke andre typer brann i elektriske apparater?

[Jotun]

Overbelastning. Samme sak der. Vernet skal slå ut før kabel skades. Ved feil vil man ha flere sikringer, men disse vil ta lengre tid.

 

Ta en kabel som brenner pga overbelastning, som da er varmgang i kabelen. Når denne brenner av er det stor sannsynlighet for å lage brudd. Men i mellomtiden kan det selvsagt oppstå brann i veggen der den går.

 

Kortslutning i enden av en lang skjøteledning er noe av det verste som kan skje fordi da er strømmen lav at den ikke slår ut på kortslutningsbiten i vernet, samtidig som overbelastningsvernet er veldig tregt og strømmen kan ligge på i lange tider og gjøre stor skade.

 

Så har man jordfeil, men i nye hus er det jordfeilvern på alle kurser, så disse er ikke noen fare for branner i like stor grad lenger. I eldre hus med IT nett er jordslutning den laveste kortslutningsstrømmen som kan oppstå og dermed den verste i mange tilfeller av overnevnte grunner. D vil jordfeilvernet ta denne strømmen umiddelabart mens en vanlig automatsikring vil kunne la strømmen gå gjennom ganske lenge.

 

Alle disse tingene skal være dimensjonert slik at disse tingene skal være tatt hensyn til og bla bla bla, men det viser seg jo at feil kan skje som gjør at ting allikevel ikke fungerer slik de skal.

 

Så kortslutning behøver overhodet ikke bety at sikringen ryker nei.

 

Branner i elektriske anlegg kan skyldes så mangt, men som oftest er det vel eksterne apparater som starter brannen. Det er sjeldnere det begynner å brenne i selve sikringsskapet. Men dårlig kontakt kan bli dårligere og dårligere og tilslutt gjøre at man får varmgang i sikringen etc som igjen kan føre til at ting tar fyr. Det er derfor man med jevne mellomrom bør ta runden og kjenne på sikringene for å kjenne om de er varme.

 

Ser du skriver elektriske apparater ikke anlegg. Så svarte nok litt vel vidt på spørsmålet. Men kortslutning, overbelastning, jordfeil og vanlig varmgang er vel de vanligste årsakene....)

[Hårek]

Serielysbue må tas med, det har vært årsaken i flere store branner.

Det er ikke en kortslutning, så sikring hjelper ikke. https://www.google.com/#q=serielysbue

[Jotun]

Sant det. Det er nok en av de vanligste årsakene ute i apparatene.

[Emancipate]

 

Så denne greia hjelper altså ikke så mye, for brannen bare blusser opp igjen. Men hvis det materialet som er i nærheten av lysbuen allerede har brent opp er det jo ikke sikkert at det begynner å brenne igjen, er det mulig?

 

En typisk brannårsak er "ladere" (transformatorer?) som går varme, vil det føre til at sikringen ryker?

[Gjest Slettet+45613274]

Varmgang i seg selv vil ikke få en vanlig automatsikring til å bryte.