Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Akkurat det jeg sier. Det er derfor det blir rart å forklare effekten med virtuellepartikler, jeg mener at de blir missbrukt og gitt som forklaringer på fysiske prosesser der de ikke hører hjemme. Virtuellepartikler hørere hjemme når man kalkulerer Feynmann diagrammer og slikt.

 

 

Ja, det er masse misbruk av virtuelle partikler ute og går. Men akkurat her er inntrykket av misbruk bare fordi forklaringen ikke var detaljert nok, så jeg prøver igjen. Det som skjer er at en vakuumfluktuasjon skaper et partikkel-antipartikkelpar. Dette skaper i utgangspunktet virtueller partikler. Fordi vakuumfluktuasjonen skjedde i et området med et sterkt gravitasjonsfelt, kan partiklene vekselvirke med det feltet. I Hawking sin beregning er gravitasjonfeltet betraktet som et klassisk felt. Ideelt sett skulle det vært brukt et kvantisert gravitasjonsfelt, men det er det ingen som vet hvordan man gjør. Det er uansett ikke nødvendigvis et problem at gravitasjonsfeltet ikke er kvantisert; tilsvarende beregninger med vekselvirkning med et klassisk elektromagnetisk felt fungerer helt fint så lenge feltet ikke er for sterkt. Vekselvirkningen med gravitasjonsfeltet er det som gjør at vi kan få en (fire)momentoverføring som gjør at vi ender opp med en reell partikkel utenfor det svarte hullet i slutt-tilstanden. (Om partikkelen innenfor det eventhorisonten er reell eller virtuell i denne beregningen husker jeg ikke, men den er uansett ikke observerbar så det burde ikke spille noen rolle).

 

 

Isåfall er det man observerer på kollisjonskurs med dere prøver forklare her om partiklene

For det var snakk om at den ene "siden" overlevde , når det er snakk om partikler og antipartikler

 

Hvis partikkel og anti-partikkel skal annihilere må de møtes. Så lenge de holdes separert kan begge fint leve videre i evig tid (så lenge det er snakk om stabile partikler, som f.eks. elektron og positron).

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Akkurat det jeg sier. Det er derfor det blir rart å forklare effekten med virtuellepartikler, jeg mener at de blir missbrukt og gitt som forklaringer på fysiske prosesser der de ikke hører hjemme. Virtuellepartikler hørere hjemme når man kalkulerer Feynmann diagrammer og slikt.

 

 

Ja, det er masse misbruk av virtuelle partikler ute og går. Men akkurat her er inntrykket av misbruk bare fordi forklaringen ikke var detaljert nok, så jeg prøver igjen. Det som skjer er at en vakuumfluktuasjon skaper et partikkel-antipartikkelpar. Dette skaper i utgangspunktet virtueller partikler. Fordi vakuumfluktuasjonen skjedde i et området med et sterkt gravitasjonsfelt, kan partiklene vekselvirke med det feltet. I Hawking sin beregning er gravitasjonfeltet betraktet som et klassisk felt. Ideelt sett skulle det vært brukt et kvantisert gravitasjonsfelt, men det er det ingen som vet hvordan man gjør. Det er uansett ikke nødvendigvis et problem at gravitasjonsfeltet ikke er kvantisert; tilsvarende beregninger med vekselvirkning med et klassisk elektromagnetisk felt fungerer helt fint så lenge feltet ikke er for sterkt. Vekselvirkningen med gravitasjonsfeltet er det som gjør at vi kan få en (fire)momentoverføring som gjør at vi ender opp med en reell partikkel utenfor det svarte hullet i slutt-tilstanden. (Om partikkelen innenfor det eventhorisonten er reell eller virtuell i denne beregningen husker jeg ikke, men den er uansett ikke observerbar så det burde ikke spille noen rolle).

 

 

Isåfall er det man observerer på kollisjonskurs med dere prøver forklare her om partiklene

For det var snakk om at den ene "siden" overlevde , når det er snakk om partikler og antipartikler

 

Hvis partikkel og anti-partikkel skal annihilere må de møtes. Så lenge de holdes separert kan begge fint leve videre i evig tid (så lenge det er snakk om stabile partikler, som f.eks. elektron og positron).

 

var ikke det som var saken her , de møtes og den en overlevde ( eller at det ble dannet en ny partikkel av 2 motsatte partikler ) ?

Lenke til kommentar

Bør man dusje eller skippe, før man skal ut i kulda for å best mulig holde seg varm?

(Ren vs "skitten")

 

Man danner vel et lite fettlag utenpå huden som kan isolere litt? Som da blir fjernet ved å skylle det av.

Tvilsomt at å skippe dusjen hjelper på varmetapet.

 

Men hvis du skipper å dusje lenge nok, vil det danne seg et naturlig skittlag som effektivt blokkerer infrarød stråling. Det blir litt som drivhuseffekten, på en måte.

Lenke til kommentar

var ikke det som var saken her , de møtes og den en overlevde ( eller at det ble dannet en ny partikkel av 2 motsatte partikler ) ?

Hvor blir det nevnt at de møtes?

 

Jeg ser at -trygve skriver dette:

at det er mulig at den ene partneren forsvinner innenfor horisonten mens den andre går utover

Slik jeg oppfatter det blir den ene slukt av det sorte hullet, mens den andre går fri. Min videre tolkning av dette (som kan være helt gal) er at hvis den partikkelen som blir slukt møter en motpart i det sorte hullet så vil de oppheve hverandre og hullet mister tilsvarende masse.
Lenke til kommentar

 

var ikke det som var saken her , de møtes og den en overlevde ( eller at det ble dannet en ny partikkel av 2 motsatte partikler ) ?

Hvor blir det nevnt at de møtes?

 

Jeg ser at -trygve skriver dette:

at det er mulig at den ene partneren forsvinner innenfor horisonten mens den andre går utover

Slik jeg oppfatter det blir den ene slukt av det sorte hullet, mens den andre går fri. Min videre tolkning av dette (som kan være helt gal) er at hvis den partikkelen som blir slukt møter en motpart i det sorte hullet så vil de oppheve hverandre og hullet mister tilsvarende masse.

 

oK , misforsto jeg resonnementet

Lenke til kommentar

Lurer på en ting angående ioniske bindinger.

Bindingen skjer når ett atom gir fra seg ett elektron og atomene holdes sammen ved hjelp av forskjellene i ladningene. Bindinger som har over 1.7 forskjell i elektronegativitet karakteriseres som en ionebinding, selv om det er en kovalentbinding. En ionebinding kan karakteriseres som en kovalentbinding dersom det er mindre enn 1.7 forskjell i elektronegativitet. Men forener de orbitalene i begge tilfellene?

 

Etter å ha søkt litt rundt på nettet og snakket med faglærer i kjemi, har jeg skjønt følgende:

1. Dersom elektronegativiteten er over 1.7 i en ionebinding, tilhører elektronet anionen, men kationet kan forstyrre orbitalbanen og gjøre at den nærmer seg kationet. Det blir ingen forening av orbitaler.

2. Dersom elektronegativiteten er mindre enn 1.7 i en ionebinding, vil elektronet bli trukket mer mot kationet og de "forener" orbitaler. / Evnt. elektronet beveger seg mer rundt kationet og dette gir illusjonen av en kovalentbinding.

 

Det gir ikke mening at i en ionisk binding forener orbitaler. Dette vil jo gjøre at atomene i molekylet ikke oppnår edelgasskonfigurasjonen. Har noen en fin kilde utenom wikipedia jeg kan lese?

Lenke til kommentar

Lurer på en ting angående ioniske bindinger.

Bindingen skjer når ett atom gir fra seg ett elektron og atomene holdes sammen ved hjelp av forskjellene i ladningene. Bindinger som har over 1.7 forskjell i elektronegativitet karakteriseres som en ionebinding, selv om det er en kovalentbinding. En ionebinding kan karakteriseres som en kovalentbinding dersom det er mindre enn 1.7 forskjell i elektronegativitet. Men forener de orbitalene i begge tilfellene?

 

Etter å ha søkt litt rundt på nettet og snakket med faglærer i kjemi, har jeg skjønt følgende:

1. Dersom elektronegativiteten er over 1.7 i en ionebinding, tilhører elektronet anionen, men kationet kan forstyrre orbitalbanen og gjøre at den nærmer seg kationet. Det blir ingen forening av orbitaler.

2. Dersom elektronegativiteten er mindre enn 1.7 i en ionebinding, vil elektronet bli trukket mer mot kationet og de "forener" orbitaler. / Evnt. elektronet beveger seg mer rundt kationet og dette gir illusjonen av en kovalentbinding.

 

Det gir ikke mening at i en ionisk binding forener orbitaler. Dette vil jo gjøre at atomene i molekylet ikke oppnår edelgasskonfigurasjonen. Har noen en fin kilde utenom wikipedia jeg kan lese?

 

Skrev et svar på spørsmålet ditt i kjemiassistansetråden nå nettopp. Kort sagt må det brukes en litt mer komplisert teori, molekylorbitalteori, for å beskrive alle formene for kjemisk binding og overgangen mellom dem. Molekylorbitaler strekker seg over hele molekylet, men kan være lokalisert i større eller mindre grad omkring ett av atomene i en forbindelse, tilsvarende at elektronene er lokalisert på ett av atomene (anionet) i forbindelsen. Overgangen mellom kovalente og ioniske bindinger er flytende, og grensen på 1,7 i elektronegativitetsdifferanse er bare veiledende (men en grei tommelfingerregel).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ja, det er masse misbruk av virtuelle partikler ute og går. Men akkurat her er inntrykket av misbruk bare fordi forklaringen ikke var detaljert nok, så jeg prøver igjen. Det som skjer er at en vakuumfluktuasjon skaper et partikkel-antipartikkelpar. Dette skaper i utgangspunktet virtueller partikler. Fordi vakuumfluktuasjonen skjedde i et området med et sterkt gravitasjonsfelt, kan partiklene vekselvirke med det feltet. I Hawking sin beregning er gravitasjonfeltet betraktet som et klassisk felt. Ideelt sett skulle det vært brukt et kvantisert gravitasjonsfelt, men det er det ingen som vet hvordan man gjør. Det er uansett ikke nødvendigvis et problem at gravitasjonsfeltet ikke er kvantisert; tilsvarende beregninger med vekselvirkning med et klassisk elektromagnetisk felt fungerer helt fint så lenge feltet ikke er for sterkt. Vekselvirkningen med gravitasjonsfeltet er det som gjør at vi kan få en (fire)momentoverføring som gjør at vi ender opp med en reell partikkel utenfor det svarte hullet i slutt-tilstanden. (Om partikkelen innenfor det eventhorisonten er reell eller virtuell i denne beregningen husker jeg ikke, men den er uansett ikke observerbar så det burde ikke spille noen rolle).

 

 

 

Her er hele poenget. Når du forklarer sånne ting så er det viktig å forklare det godt, man virtuellepartikler er greit nok når man snakker til en som kan litt fysikk, men problemet oppstår når man snakker til resten av verden og forklarer det på den måten. Sånne hand waveing forklaringer, som Zee kaller det, må man være litt forsiktig med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mange penner fungerer ikke opp-ned. Og det ville vært ganske upraktisk ellers også. Det finnes spesialpenner for venstrehendte, med blekk som tørker ekstra fort.

Jeg mente selvsagt ikke at de skulle skrive med arket oppe i luften, men at de skulle rotere arket 180 grader så teksten blir opp ned (eller sette seg på andre siden av pulten).

 

l6nfVbb.png

Endret av Tåkelur
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor kan ikke vi mennesker leve i evig tid?

Fordi at når generasjonslengden blir lengdre går evolusjonen saktere. Dette fører til at rasen blir mindre tilpasningsdyktig og dør ut.

 

En annen forklaring er at et individ bare er et gens måte å overleve på. På den måten spiller livslengden til individene liten rolle så lenge de reproduserer seg. Ettersom de individene der evolusjonen går raskere (fordi hver generasjon lever kortere) får fordeler får også genene til disse personene større sjanse for å bli ført videre. Dermed er det ingen grunn til at evig liv utvikles.

 

En tredje grunn er at befolkningen vil eksplodere, vi går tom for mat og dør ut.

Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Dagbladet:

- Hev etter pusten i 15 minutter før han døde

 

Usa tester forskjellige medikamenter til bruk i giftsprøyten, fordi europeiske legemiddelprodusenter nekter å selge hvis det brukes til dødsstraff.

 

Er det virkelig så vanskelig å finne et stoff som dreper?

Hva med alle tonnene heroin og slikt som tollvesenet konfiskerer, kunne ikke det vært brukt?

Eller litt karbonmonoksid?

 

Jeg er imot dødsstraff, men av nysgjerrighet lurer jeg på hvorfor det er så vanskelig å finne en effektiv gift...

Det vanskelige er å finne produsenter som vil selge dem stoffene. Og de har ikke uten videre lov til å lage stoffene selv ettersom de er klassifisert som legemiddel/narkotika.

 

Så dette handler om lovgivning, ikke mangel på stoffer. De vil ha noe som går raskt og smertefritt alltid. Heroin kan gi kramper og anfall ved overdose, så det er uegnet. Karbonmonoksid bruker lang tid og gir ubehag, så det er også uegnet. Da kan man få at han hiver etter pusten i langt mer enn 15 minutter.

Lenke til kommentar

 

Stoffene som brukes i aktiv dødhjelp er utprøvde og vanlige, USA kan jo uten videre produsere disse stoffene selv i statlig regi, jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig.

 

AtW

Staten gidder ikke å produsere noe sånt, fordi det er delstatene som trenger stoffene, ikke staten.

 

 

Delstatene kan produsere det da. Dette er ikke spesielt vanskelig.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Dagbladet:

- Hev etter pusten i 15 minutter før han døde

 

Usa tester forskjellige medikamenter til bruk i giftsprøyten, fordi europeiske legemiddelprodusenter nekter å selge hvis det brukes til dødsstraff.

 

Er det virkelig så vanskelig å finne et stoff som dreper?

Hva med alle tonnene heroin og slikt som tollvesenet konfiskerer, kunne ikke det vært brukt?

Eller litt karbonmonoksid?

 

Jeg er imot dødsstraff, men av nysgjerrighet lurer jeg på hvorfor det er så vanskelig å finne en effektiv gift...

Det vanskelige er å finne produsenter som vil selge dem stoffene. Og de har ikke uten videre lov til å lage stoffene selv ettersom de er klassifisert som legemiddel/narkotika.

 

Så dette handler om lovgivning, ikke mangel på stoffer. De vil ha noe som går raskt og smertefritt alltid. Heroin kan gi kramper og anfall ved overdose, så det er uegnet. Karbonmonoksid bruker lang tid og gir ubehag, så det er også uegnet. Da kan man få at han hiver etter pusten i langt mer enn 15 minutter.

 

 

Det handler også om den amerikanske konstitusjonen og utviklingen i begrepet 'cruel and unusual punishment' (som er forbudt). Poenget i den forbindelse er at det er døden som er straffen.

 

 

 

 

Stoffene som brukes i aktiv dødhjelp er utprøvde og vanlige, USA kan jo uten videre produsere disse stoffene selv i statlig regi, jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig.

 

AtW

Staten gidder ikke å produsere noe sånt, fordi det er delstatene som trenger stoffene, ikke staten.

 

 

Har føderalstaten avskaffet dødsstraff mens jeg så en annen vei? Snodig at det da sitter femtini mennesker på death row i Federal Correctional Complex, Indiana.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Delstatene kan produsere det da. Dette er ikke spesielt vanskelig.

Den statlige lovgivningen forbyr det.

 

Den statlige lovgivning forbyr delstater å få produsert medikamenter? Er du sikker på det?

 

AtW

 

For å selges må medikamenter:

1) Være godkjent for markedsføring.

2) Produseres på en godkjent fabrikk (GMP). Bedrifter eier fabrikkene, og ønsker ikke å produsere legemidler til dette formålet.

 

Så igjennom en lang prosess med å selv lage en fabrikk og søke om godkjenninger så kunne nok delstatene lagd medisinen selv.

 

Men ja, de kan ikke bare sette opp en lab på bakrommet å lage medisinen. Det bryter flere lover:

1. Tilvirkning av narkotika.

2. Tilvirkning av legemidler.

3. Tilvirkningen og lokalet er ikke GMP-sertifisert.

4. Legemiddelet er ikke er godkjent for markedsføring (=bruk på mennesker). Dette har de kommet igjennom med et smutthull i loven hittil.

 

Tillegg: Dette gjelder også for selve staten - de måtte selv ha søkt om godkjenning osv... Så det blir det samme. Staten er jo ikke én person som bestemmer alt.

Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...