Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hva er definisjonen på en øy? Holder det at landmassen er omgitt av vann på alle kanter eller må man ta høyde for dybdeforhold også? Jeg vet om enkelte halvøyer som kun er forbundet med fastlandet med ca. 200 meter. Dersom du gravde en, si 5 meter bred kanal over den "landbroen", ville det da blitt en øy? Selv om kanalen var kanskje bare en halvmeter dyp?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor er det enkelte steder i verden (store kyststrekninger langs Stillehavet + deler av Mexicogulfen) som har kun et høyvann og et lavvann per døgn?

Interferens. Tidevannsbølgen reflekteres av kystlinjer, bøyes av rundt øygrupper etc. Noen steder gir dette intet tidevann i det hele tatt (noen kilometer ute i havet vest av Egersund f.eks da tidevannsbølgen som går gjenom Den engelseke kanal utslukker tidevannsbølgen som kommer rundt Scottland/Irland akkurat her) ekstreme tidevannsforskjeller (østkysten av Scottland, der tidevannsbølgen som går gjenom Den engelseke kanal og tidevannsbølgen som kommer rundt Scottland/Irland forsterker hverandre) en hel drøss med høyvann per dag (3-4) fordi avbøyde og reflekterte tidevannsbølger fra forskjellige steder når kysten på ulike tidspunkt (noen punkter langs Stillehavskysten i USA) og bare ett høyvann per dag (som på Filipinene, der tidevannsbølgen på "månesiden" blir utslukket, mens den på "baksiden" ikke blir det.)

Endret av M98kF1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

jeg ønsker å vend lit tilbake til definisjon på en øy .

Dere skriver at det i praksis holder med at det er angitt av vann hele veien rund ved normal vannstand

 

Side det finnes noen skjær og holmer som også stort set er angitt av vann hele tiden , hvorfor er da disse ikke definert som øyer ? da må jo størrelsen ha noe å si også ?

 

Hvis man så ser på verdens største øye ,Grønnland , hvorfor er den definert som en øy og ikke en verdens del ?

Det finnes da en del større sammenhengende landområder som er angitt av vann på alle kanter , men de er ikke definer som øyer

 

hvor går denne grensen når man ser på oppover på strøelsen ?

Lenke til kommentar

jeg ønsker å vend lit tilbake til definisjon på en øy .

Dere skriver at det i praksis holder med at det er angitt av vann hele veien rund ved normal vannstand

 

Side det finnes noen skjær og holmer som også stort set er angitt av vann hele tiden , hvorfor er da disse ikke definert som øyer ? da må jo størrelsen ha noe å si også ?

 

Hvis man så ser på verdens største øye ,Grønnland , hvorfor er den definert som en øy og ikke en verdens del ?

Det finnes da en del større sammenhengende landområder som er angitt av vann på alle kanter , men de er ikke definer som øyer

 

hvor går denne grensen når man ser på oppover på strøelsen ?

Statens kartverk har definert en øy som en holme med et areal på over ti kvadratmeter. En holme som er mellom fem og ti kvadratmeter er klasifisert som øy eller skjær, det er et skjær om den så vidt stikker over vannoverflaten og en øy om den er større.

FN har klasifisert som følger:

1. An island is a naturally formed area of land, surrounded by water, which is above water at high tide.

 

2. Except as provided for in paragraph 3, the territorial sea, the contiguous zone, the exclusive economic zone and the continental shelf of an island are determined in accordance with the provisions of this Convention applicable to other land territory.

 

3. Rocks which cannot sustain human habitation or economic life of their own shall have no exclusive economic zone or continental shelf.

 

Grønnland er en øy og ikke en verdensdel/kontinent (det er forresten forskjell på verdensdel og kontinent) fordi den ligger på det amerikanske kontinentet. Som bestemmer om noe er et kontinent eller ikke har utelukkende med geologi å gjøre, en verdensdel kan defineres av kultur, språk mfl.

Endret av Nedward
Lenke til kommentar

Hvis man så ser på verdens største øye ,Grønnland , hvorfor er den definert som en øy og ikke en verdens del ?

Det finnes da en del større sammenhengende landområder som er angitt av vann på alle kanter , men de er ikke definer som øyer

 

hvor går denne grensen når man ser på oppover på strøelsen ?

 

Et kontinent sitter på sin egen kontinentale (tektoniske) plate. (Eller plater, noen kontinenter strekker seg over flere plater.) Australia gjør det.

 

Grønland derimot, befinner seg på den nordamerikanske platen, og er dermed ikke et eget kontinent.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Hvilken type gjenger er det på slangenipplene på biltema?

Det står bare dimensjonen på dem, ikke typen gjenger. Jeg antar at det er en eller annen type rørgjenger (altså koniske), men det er jo flere forskjellige typer. Er det NPT gjenger mon tro?

 

Slike:

http://www.biltema.no/no/Verktoy/Trykkluft/Luftslange-og-koblinger/Slangenippel-17255/

17-255_m.jpg

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Tja jeg så på Jula og der hadde de slangenippler med gengedimensjon på f.eks R 1/4" og R'en betyr vel da at det er BSP gjenger?

 

Og det er jo MYE å plukke fra når det gjelder forskjellige gjengestandarder.

 

Er det ingen standard på rørgjenger som brukes i Norge? Jeg trodde vi holdt oss ganske bra til SI systemet og standarder her i landet jeg, og ikke drev og tullet med en haug med forskjellige standarder slik som de gjør i statene.

 

Jeg skal borre og gjenge opp et hull for en nippel for en vannkjøling. Så jeg lurer på det pga at jeg da må kjøpe riktig gjengetapp. (litt kjipt og kjøpe feil til 300 kr stk)

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

[...]Er det ingen standard på rørgjenger som brukes i Norge? Jeg trodde vi holdt oss ganske bra til SI systemet og standarder her i landet jeg, og ikke drev og tullet med en haug med forskjellige standarder som de gjør i statene.

Hahahaha, det gjelder ikke på rørgjenger. Er forskjellige standarder for kobberrør, stålrør, hydraulikk, ulike gasser etc. Fordelen er att rørgjengene i tommer er såpass like at, om det ikke er særlig kritiske systemer eller høye trykk (tviler på det med biltemadeler), så går de om hverandre med litt nensom hånd under tiltrekking.

 

Edit: og undervannsteknikk pleier/pleide å like PG....

Endret av M98kF1
Lenke til kommentar

I berg-og-dal-baner blir man advart mot å stikke armene utenfor vogna.

Samtidig er det store g-krefter involvert, og folk pleier å strekke armene opp i lufta i de bratte nedoverbakkene.

Hva er hensikten med advarselen da?

Går det an å strekke seg så mye at man skader seg?

Eller gis advarselen for å hindre folk i å forsøke å klatre ut av sikkerhetsbøylen, og fraskrive seg ansvar for dem som gjør det?

 

Klarer man å skade seg ved å strekke seg, når man faktisk sitter fastspent?

Lenke til kommentar

Om man er høy nok kan man kanskje slå hendene i enkelte tunneler. De fleste tunneler og lignende er nok laget høyt nok ovenfor vognen slik at personer inntil en viss høyde ikke kan slå seg.

 

Sidene er ofte nærmere vognen og man kan derfor enklere slå seg om man stikker hendene ut til siden.

Endret av Refsa
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...