Snedige ting du lurer på V.2

[Han Far]

Joda, polert gelcoat er definitivt hvit. Hvit billakk er et annet eksempel, sikkert mange andre ting også.

 

Elektriske egenskaper? Så det har altså noe med krystall-strukturen eller molekylet å gjøre!?

 

Er det noen som klarer å forklare hva som skjer når fotoner treffer metaller vs andre stoffer (hvit)? Hva er forskjellene her?!

Alt av atomer er omringet av elektroner. Disse elektronene kan være i forskjellige tilstander. Grovt sett vil det si at de går i forskjellige baner rundt atomkjernen. Hvis du kjenner til Bohrmodellen og litt kvante vet du at det egentlig ikke er baner, men det er ikke det viktige her. Det viktige er at det kun finnes noen få slike baner som er lov for hvert atom, og at det krever en viss energi å være i disse banene. Å gå fra en tilstand til en høyere vil da kreve en viss energimengde, og elektronet til falle ned til en tilstand med lavere energi etter en stund.

 

Stort sett er det interessante det elektronet med høyest energi, og energitilstanden rett over. I ett enkelt atom vil det være én slik tilstand. I et molekyl med to atomer vil det være to slike tilstander (med en liten forskjell på grunn av vekselvirkning med det andre atomet) og så videre. Du ser på bildet under hvordan antall energitilstander henger sammen med antall atomer i stoffet.

 

 

I en struktur med veldig mange atomer, som et metall eller en annen krystall, vil det være rene energibånd, med omtrent uendelig mange tilstander og store forskjeller mellom dem. I figuren ser du et eksempel på tre slike bånd, i rødt, blått og grønt. I et stoff som ikke leder strøm vil det øverste elektronet ligge i det grønne båndet. Det er en viss energiforskjell opp til det røde, det kaller vi et båndgap. Hvis det kommer inn et foton med energi som er mindre enn båndgapet vil det ikke kunne absorberes av stoffet, og går gjennom. Det er derfor glass, salt og en del andre ting er gjennomsiktige, synlig lys har energi lavere enn båndgapet. Hvis fotonet har høyere energi enn båndgapet, vil fotonet absorberes, og et elektron hopper opp fra det grønne til det røde båndet, like høyt som energien til fotonet. Etter kort tid faller elektronet ned, og et foton identisk med det gamle sendes ut Det vil si at stoffer som ikke leder strøm, slipper gjennom lys med under en viss frekvens, og reflekterer eller absorberer lys med høyere energi.

 

I et metall vil det øverste elektronet (i grunntilstanden) være i det blå båndet. Det er litt overlapp mellom det blå og det grønne, så det vil alltid finnes en ledig tilstand som matcher et innkommende foton. På grunn av faststoffysiske effekter som jeg ikke skal gå inn på her, vil det fortsette slik i evigheten, slik at metallet ikke plutselig begynner å slippe gjennom fotoner bare energien er høy nok. Når vi nærmer oss røntgenstråling blir det riktignok slik, men det er av andre årsaker.

 

Jeg innser nå at denne posten ikke svarer på det opprinnelige spørsmålet ditt, men siden jeg har skrevet så mye poster jeg likevel og håper at du får noe ut av det.

[Han Far]

Joda, polert gelcoat er definitivt hvit. Hvit billakk er et annet eksempel, sikkert mange andre ting også.

 

Elektriske egenskaper? Så det har altså noe med krystall-strukturen eller molekylet å gjøre!?

 

Er det noen som klarer å forklare hva som skjer når fotoner treffer metaller vs andre stoffer (hvit)? Hva er forskjellene her?!

 

En ting som jeg glemte å nevne i posten over er at jeg der snakker om krystaller av ett stoff. I de fleste andre stoffer er det veldig mange krystaller (polykrystallinsk), eller mindre partikler. Det som skjer der er at om et foton ikke absorberes, vil det bøyes av. Du har sikkert sett hvordan glass eller vann bøyer lys når det treffer i en vinkel. I et polykrystallinsk stoff vil lyset treffe flere krystaller i alle mulige vinkler, fordi grensene mellom krystallene kan ligge omtrent hvor som helst. Lyset vil spres mange ganger, og når (hvis) det slipper ut av stoffet kan det komme i alle mulige retninger. Hvis stoffet ikke absorberer noen bølgelengder bedre enn andre vil hvitt lys få stoffet til å se hvitt ut.

[Han Far]

Går det an å bli avhengig av hostesaft på samme måte som av nesespray?

[delfin]

Hva er forskjell mellom fargen "blank" og hvit? De reflekterer jo alle fargene begge to?

 

Er det slik at blank reflekterer, imens hvit absorberer først og deretter sender ut igjen med "alle" bølgelengder?

 

Men hvorfor likner da blank mer på grå enn hvit? - grå urenheter i flaten?

 

EDIT:

Med blank mener jeg speilblank!

 

Blank reflekterer uten "diffraksjon", altså at lyset blir sendt ut igjen vinkelrett på innkastvinkel, eller speiling om du vil. Hvit (som ikke er "blank") er ruglete (om enn på mikronivå) slik at lyset som blir sendt i retur i en "tilfeldig" retning. I snitt sendes ofte like mye lys alle veier, men utgangsvinkel er ikke den samme som inngangsvinkel i forhold til den hvite flaten...

 

Edit:

 

Så at omtrent det samme svaret var gitt før, men for å svare på det andre spørsmålet ditt; hvordan "glattpolerte" hvite flater kan reflektere hvit og ikke et speilbilde så er det fordi f.eks hvit billakk vil bestå av to lag når det tørker (på mikronivå). Det øverste laget vil faktisk reflektere lyset som et speil, men siden det er gjennomsiktig vil det meste av lyset slippe gjennom til laget under der det er ustruktur og kaos og lyset blir reflektert i alle veier. Ting kan både speile og være hvite Det er det samme som et glass lagt på en hvit overflate; glasset vil speile og den hvite overflaten vil være en bittelitt mørkere hvit...

Endret 22. november 2013 av pifler

[tom waits for alice]

Si at dere skal bære tre sofaer/stoler noen hundre meter fra et hus til et annet: En tre-seter, en to-seter og en stol. Førstnevnte er tyngst, sistnevnte lettest. Hvilken ville dere båret først, og hvorfor?

 

Geir

[delfin]

Går det an å bli avhengig av hostesaft på samme måte som av nesespray?

 

Tja, ikke på samme måte (at man blir tett i nesen om man ikke tar), men feks Cosylan inneholder ethylmorphin (i praksis morfin) som man fint kan bli avhengig av. Heroin er f.eks "diacetylmorfin" kjemisk.

Si at dere skal bære tre sofaer/stoler noen hundre meter fra et hus til et annet: En tre-seter, en to-seter og en stol. Førstnevnte er tyngst, sistnevnte lettest. Hvilken ville dere båret først, og hvorfor?

 

Geir

 

Start med det tyngste?

[Itek]

Spiller jo egentlig ikke noen rolle, men kan vel ta den tyngste først, når man har mest krefter og pågangsmot?

[tom waits for alice]

Start med det tyngste?

 

Det gjorde vi, men hvorfor?

 

Spiller jo egentlig ikke noen rolle, men kan vel ta den tyngste først, når man har mest krefter og pågangsmot?

 

Ja, på den annen side så kan man jo miste motet av å ha to igjen etter å strevet med den tyngste. Tar man den letteste først tenker man kanskje "Dette var jo ingenting"...

 

Geir

[delfin]

 

Det gjorde vi, men hvorfor?

 

 

Ja, på den annen side så kan man jo miste motet av å ha to igjen etter å strevet med den tyngste. Tar man den letteste først tenker man kanskje "Dette var jo ingenting"...

 

Geir

 

Rent energimessig er det hipp som happ (gitt at du får flyttet alt), men som sagt har du større energireserver så den subjektive følelsen er nok bedre om du tar den tyngste først når musklene ikke er utmattet

[Gjest Slettet+45613274]

For å pirke litt, så vil vel en bruke mer energi om en tar de letteste først?

 

Kroppen blir vel mindre effektiv når den blir sliten og da er det greit å ha det letteste til slutt, fordi den prosentvise ineffektiviteten ikke vil gi så stort utslag.

 

Eller...?

[Itek]

Men så blir det ikke sagt noe om hvor tung den tyngste er heller da... forskjell på 70kg og 100 kg!

Endret 22. november 2013 av Itek

[E.C.]

Vel, etter å ha flyttet en del ting for 3 uker siden så må jeg si at tyngst først føles best. Om du sparer det tyngste til slutt så gruer du deg litt hele veien, samtidig som at du vil være på det mest slitne når du skal bære den tyngste gjenstanden. Da er det også vanskligere å manøvrere i f.eks trapper der det ofte kreves en del mer krefter enn å gå på flat bakke og du må planlegge litt om du skal ta en pause.

 

Når vaskemaskinen er unnagjort så føles komfyren som en saccosekk

[Simen1]

Lurespørsmål/luresvar: Jeg ville ikke bært, men slått ned setene i bilen og kjørt de par hundre meterne. Eventuelt fått tak i en tralle.

 

Men seriøst: Jeg synes det er litt hipp som happ. Kanskje 2-seteren først for å varme opp, så 3-seteren og når de tyngste er tatt så kan man ta koserunden med 1-seteren, så fremt den er og å håndtere. 2- og 3-setere er som regel bedre å få tak på.

[The Avatar]

Det vil også være avgjerande om du får godt tak i gjenstandane som skal flyttast.

Ein 3-seter kan være svært krevande å flytte dersom du ikkje får hjelp.

 

Eit typisk eksempel er når du skal løfte ei stor pappeske. Sjølv om den ikkje er veldig tung så er det vanskelig å få eit godt grep, mykje av løftet må derfor gjerast med fingertuppane og ved å presse armane saman. Med andre ord så må du bruke muskler og bevegelser som er svært uvant.

 

Så dersom du ikkje er vandt til slikt fysisk arbeid så er det mykje lettare å slite ut dei lite brukte musklane som styrer fingrane enn det er å slite ut dei store musklane i armer og bein.

[tom waits for alice]

Lurespørsmål/luresvar: Jeg ville ikke bært, men slått ned setene i bilen og kjørt de par hundre meterne. Eventuelt fått tak i en tralle.

 

Det er fordi du ikke har en Mini Cooper. Vi skulle faktisk ha en tilhenger på naboens bil til jobben, men slik ble det ikke.

 

Men seriøst: Jeg synes det er litt hipp som happ. Kanskje 2-seteren først for å varme opp, så 3-seteren og når de tyngste er tatt så kan man ta koserunden med 1-seteren, så fremt den er og å håndtere. 2- og 3-setere er som regel bedre å få tak på.

 

 

I dette tilfellet var "understellet" på alle tre identisk, slik at det ble samme grepene når vi bar. Bare vekten skilte.

 

Så dersom du ikkje er vandt til slikt fysisk arbeid så er det mykje lettare å slite ut dei lite brukte musklane som styrer fingrane enn det er å slite ut dei store musklane i armer og bein.

 

Jo takk, jeg merket det.

 

Geir

[delfin]

For å pirke litt, så vil vel en bruke mer energi om en tar de letteste først?

 

Kroppen blir vel mindre effektiv når den blir sliten og da er det greit å ha det letteste til slutt, fordi den prosentvise ineffektiviteten ikke vil gi så stort utslag.

 

Eller...?

 

Nei, det kan jeg ikke tro, rent energimessig? Det er jo bare å regne på hvor mye kraft som trengs for å flytte x antall kilo y antall meter osv... kanskje i "layman terms", men ikke om vi snakker "som realister"

[aklla]

Om man ser det fra ett rent vitenskaplig synspunkt, krever det like mye energi uavhengig av hva man tar først.

Men, antar det ikke er ett spørsmål om ren vitenskap, men hva som oppleves lettest.

Personlig liker jeg å ta det tyngste først, når man har brukt minst energi og er mest uthvilt, men dette er strengt tatt subjektivt.

[sinnaelgen]

Men når vil man bruke mest energi ( krefter ) , når man er uthvilt eller sliten ?

Endret 23. november 2013 av den andre elgen

[Gjest Slettet+45613274]

 

Nei, det kan jeg ikke tro, rent energimessig? Det er jo bare å regne på hvor mye kraft som trengs for å flytte x antall kilo y antall meter osv... kanskje i "layman terms", men ikke om vi snakker "som realister"

Det kan være du misforsto meg.

 

Rent energimessig, kraft*avstand vil ikke det være noen forskjell. Men kroppen er vel (tror jeg) slik at den blir mindre effektiv etterhvert som den blir sliten. Om vi sier at i begynnelsen har kroppen en effektivitet på 1,så på siste løftet er effektiviteten kanskje bare 0,8. Da vil det å ta den største vekten til slutt gjøre at det blir mer tap per vekt, om du skjønner.

[-trygve]

Hvorfor er det enkelte steder i verden (store kyststrekninger langs Stillehavet + deler av Mexicogulfen) som har kun et høyvann og et lavvann per døgn?