E.C. Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Effekt som kreves under oppvarming er vel maxeffekten til ovnen, da står elementet på hele tiden inntil ønsket temperatur er nådd. Skal du ha effekten som kreves for å holde den varm så får du bare sitte ved siden av ovnen med stoppeklokka og trykke når den lager klikkelyder med termostatet for så å regne ut andel av tiden elementet har vært på. Antatt at elementet er binært, av er av og på er max. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Antagelsen er riktig EC. Fungerer akkurat som varmekabler, effekten justeres ved å slå av og på elementene avhengig av varmebehovet etter ønsket temperatur er oppnådd. Lenke til kommentar
Patrick123 Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Er det en grunn til at det virker som om personer fra land som Thailand, Filippinene, Indonesia, osv. snakker veldig høyt? På bussen o.l. syns jeg de ofte overdøver alt og alle. Er det noe ved språkgruppen som bare har et høyt volum og er litt "skjærende"? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Snedig spørsmål: Ved nære lynnedslag sies det at tordenet er et høyt (som i høy tone) skarpt smell, men på lengre avstander er det mer dyp bass-rumling. Stemmer det at frekvensen/tonen endrer seg med avstanden? Hva kalles fenomenet og hva skyldes det? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Snedig spørsmål: Ved nære lynnedslag sies det at tordenet er et høyt (som i høy tone) skarpt smell, men på lengre avstander er det mer dyp bass-rumling. Stemmer det at frekvensen/tonen endrer seg med avstanden? Hva kalles fenomenet og hva skyldes det? Det stemmer, det er nok flere grunner til det, uten at dette er helt midt i mine ekspertise. Det ene er at små bølgelengder letter lar seg stoppe av hindre på veien, mens større bølgelengder "bøyer seg rundt" hindre, men hovedgrunnen er at høyere frekvenser dempes vesentlig mer enn lavere frekvenser bare av å gå igjennom lufta, feks vil 8000 Hz dempes omtrent 70 dB på en kilometer i noenlunde normale atmosfæriske forhold, mens 125 Hz kun dempes ca 0,5 dB. AtW 1 Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Tror du finner noe om det ved å søke på "molecular relaxation sound absorption". Ikke noe jeg har greie på heller, så jeg skal ikke forsøke meg på en kortversjon. Geir Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Tror du finner noe om det ved å søke på "molecular relaxation sound absorption". Ikke noe jeg har greie på heller, så jeg skal ikke forsøke meg på en kortversjon. Geir Jeg tror det er kun deler av forklaringen, skjærviskositet og varmeledningsevne spiller også inn på absorpsjonen. AtW Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324 Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Hva lurte du på? Bare en observasjon Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Så tone/lydspekter gir en viss indikasjon på avstand til lynnedslag, jegeren som skyter, meteoritter, eksplosjoner osv? Jeg ser for meg at korte lydbølger bøyer seg rundt mange objekter av omtrent samme lengde som bølgen og at når mange slike objekter finnes med vesentlig større innbyrdes avstand enn bølgen så vil den innbyrdes avstanden definere et slags fokuspunkt for bølgene. Huff, så knotete forklart. La meg prøve på nytt: La oss si at 5 cm lydbølger treffer vinkelrett på et tre som for enkelhets skyld er i 2D og har runde blader med 5 cm diameter. Da seg jeg for meg at bølgene fokuseres rundt hvert blad og interfererer med bølgene som passerer de andre bladene. Jeg ser for meg at interferensmønsteret danner ringer i størrelseorden trekronas diameter, med fokuspunkt omtrent det samme som trekronas diameter. Hvis trekrona da er 5 meter i diameter så har vi omdannet den 5 cm lyden som traff treet til 5 m lyd som bærer videre. Står man noen titalls meter bak treet vil man høre 5 cm lyden dempet og med en nyskapt 5 m lyd oppå. LED-lys bruker vel også mikrokulebelegg på omtrent samme måte. Der blått lys treffer små glasskuler med en diameter tilsvarende grønt, gult og rødt lys. Lysbølgene "splittes" og danner mer langbølget grønt, gult og rødt lys. Det er vist en av teknikkene for å få blå LED til å lyse hvitt. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Bare en observasjon Ok, men heter tråden "observasjoner jeg har gjort"? Nope, den heter "Snedige ting du lurer på V.2", altså ikke stedet for å komme med tilfeldige observasjoner men helt rett sted for snedige spørsmål. Lenke til kommentar
Populært innlegg Han Far Skrevet 5. november 2013 Populært innlegg Del Skrevet 5. november 2013 Ok, men heter tråden "observasjoner jeg har gjort"? Nope, den heter "Snedige ting du lurer på V.2", altså ikke stedet for å komme med tilfeldige observasjoner men helt rett sted for snedige spørsmål. Godt observert. 12 Lenke til kommentar
delfin Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Noen som har tall for hvor mye effekt som kreves under oppvarming og for å holde ovnen varm? Mye synsing men lite tall her, kunne vært interessant å se hvor stor forskjellen er. Det er ikke synsing, det er fakta. Hvor mye effekt (J/s) blir lik varmetapet fra ovnen, og dette tapet er større jo større temperaturforskjellen mellom de to varmelagrene er. Hvis du holder temperaturen konstant blir effekten dermed større enn om du lar ovnen kjøle seg ned. Å komme med et konkret tall på det er umulig så lenge man ikke vet nøyaktig hvor god isolasjonen er fra ovn til omgivelser. Man kan eventuelt måle med et tang-amperemeter og gange med nettspenningen, men med de opplysninger som er gitt er det ikke mulig å gi et eksakt tall. Lenke til kommentar
delfin Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Snedig spørsmål: Ved nære lynnedslag sies det at tordenet er et høyt (som i høy tone) skarpt smell, men på lengre avstander er det mer dyp bass-rumling. Stemmer det at frekvensen/tonen endrer seg med avstanden? Hva kalles fenomenet og hva skyldes det? Det skyldes hovedsakelig at høye frekvenser dempes mer av omgivelsene. Lave frekvenser har mye høyere energi og når mye lengre... Lenke til kommentar
delfin Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 La oss si at 5 cm lydbølger treffer vinkelrett på et tre som for enkelhets skyld er i 2D og har runde blader med 5 cm diameter. Da seg jeg for meg at bølgene fokuseres rundt hvert blad og interfererer med bølgene som passerer de andre bladene. Jeg ser for meg at interferensmønsteret danner ringer i størrelseorden trekronas diameter, med fokuspunkt omtrent det samme som trekronas diameter. Hvis trekrona da er 5 meter i diameter så har vi omdannet den 5 cm lyden som traff treet til 5 m lyd som bærer videre. Står man noen titalls meter bak treet vil man høre 5 cm lyden dempet og med en nyskapt 5 m lyd oppå. Husk at lydbølger er liggende trykkbølger i et medium (luft). At bølgelengden er 5 meter betyr at hver bølge kommer med 5 meters mellomrom (i tid). Resonnementet ditt kan så vidt jeg ser kun fungere med "stående" trykkbølger? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Hva skiller dagens (beste) kamera og det menneskelige øyet? Hva er grunnen til at vi ennå ikke klarer lage kamera som er like gode? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Klarer vi ikke? Vi har kameraer (eller optikk) som er langt mer lysfølsomt, og som har en langt høyere angulær oppløsning (kan se mindre detaljer på lik avstand). Jeg vil si vi er passert øyets oppløsning for lenge siden. Selvsagt ikke i en pakke som er så liten som øyet da. Lenke til kommentar
delfin Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 (endret) Hva skiller dagens (beste) kamera og det menneskelige øyet? Hva er grunnen til at vi ennå ikke klarer lage kamera som er like gode? At det menneskelige øyet egentlig er fantastisk dårlig og tilsvarer omtrent 2 megapixler. Det som gjør det tilsynelatende bra er at vi har en utrolig god "buffer" som husker ting vi tidligere har fokusert på. Når vi ser på noe er det et forsvinnende lite område som er skarpt og fint, mens et kamera prøver å gjøre et stort område skarpt og fint. Hvis et kamera var like fokusert og fungerte på samme måte som øyet ville vi fått et bittelite men sylskarpt bilde, og bare rot og rusk rundt. Det er med andre ord ikke slik at øyet er spesielt bra, men hjernen vår lurer oss til å tro det ved å fylle inn manglende informasjon... Edit: Kan legge til at øyet er utrolig god på å fokusere raskt grunnet måten linsen fungerer på (ringmuskel som trekker sammen linsen, i stedet for å flytte den slik man gjør på et kamera), men ellers er det teknologisk sett ganske dårlig. En interessant stor svakhet er "the blind spot" som i praksis betyr at øyet er helt blindt midt i synsfeltet. Dette er fordi synsnerven kommer inn i øyet omtrent midt i "sensoren" og vi har ingen fotoreseptorer i det området... Endret 5. november 2013 av pifler Lenke til kommentar
delfin Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 Klarer vi ikke? Vi har kameraer (eller optikk) som er langt mer lysfølsomt, og som har en langt høyere angulær oppløsning (kan se mindre detaljer på lik avstand). Jeg vil si vi er passert øyets oppløsning for lenge siden. Selvsagt ikke i en pakke som er så liten som øyet da. Du må huske at øyet kun er selve linsen og CMOS i denne analogien, og er avhengig av hjernen (bildebehandler) for å lage noe fornuftig. Jeg vil også si at vi har passert øyet for lenge siden Det er rett og slett ikke i nærheten av så bra som vi tror det er... Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 (endret) Husk at lydbølger er liggende trykkbølger i et medium (luft). At bølgelengden er 5 meter betyr at hver bølge kommer med 5 meters mellomrom (i tid). Resonnementet ditt kan så vidt jeg ser kun fungere med "stående" trykkbølger? Feil. Bølgelengden er 5 meter i lengde. En bølgelengde på 5 meter vil si at bølgene kommer med ca. 14 millisekunders mellomrom i tid (antatt lydhastighet på 340 m/s). Edit: Hva mener du egentlig med 5 meters mellomrom i tid? Kan være jeg har missforstått noe, men får ikke dimensjonene til å stemme. Endret 5. november 2013 av ChrisReeve Lenke til kommentar
delfin Skrevet 5. november 2013 Del Skrevet 5. november 2013 (endret) Feil. Bølgelengden er 5 meter i lengde. En bølgelengde på 5 meter vil si at bølgene kommer med ca. 14 millisekunders mellomrom i tid (antatt lydhastighet på 340 m/s). Edit: Er egentlig ikke helt sikker på hva du mener med 5 meters mellomrom i tid. Hva mener du egentlig? Du er veldig bastant uten noen kilder her... Sinuskurven er bare en måte å tegne lydtrykket på som en funksjon av tiden, og ikke slik lydbølger egentlig er. At bølgelengden er f.eks 5 meter betyr at det er 5 meter mellom hvert "høytrykk". Det jeg mener er at hvert "høytrykk" (lyd er jo trykkbølger) ligger 5 meter fra hverandre om bølgelengden er 5 meter. På 100 meter har du altså 20 høytrykk ved denne bølgelengden. Edit: Edit: Hva mener du egentlig med 5 meters mellomrom i tid? Kan være jeg har missforstått noe, men får ikke dimensjonene til å stemme. Se på illustrasjonen. Ved 5 meters bølgelengde er det 5 meter mellom hvert høytrykk (vist som en topp på sinuskurven under. Sinuskurven viser SPL som en funksjon av tid, altså vil man på f.eks 100 meter ha 20 slike høytrykk. Det er mulig at det er noe knølete forklart, men opprinnelig skrev jeg: At bølgelengden er 5 meter betyr at hver bølge kommer med 5 meters mellomrom (i tid). Med dette menes at hvis man stopper tiden vil hver bølgetopp ligge med 5 meters avstand i en linje fra lydkilden og utover... Edit2: Hvis man forenkler og trekker én linje ut fra lydkilden. Lydbølger er jo tredimensjonale i virkeligheten, men det er liggende og ikke stående bølger... Endret 5. november 2013 av pifler Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå