Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Når jeg sitter og høre på radiostreming fra en lokal radio der de kommenterer en fotballkamp så ligger de ganske nøyaktig 10 minutter etter oppdateringen fra livsentret ( oppdateringene over alle kampene som spilles )

 

hvordan er det mulig ?

jeg vet at lyd over nettet gjennom et nettverk kan være lit forsinket i forhold til sendinger ut i luften.

men 10 minutter hører veldig ekstremt ut

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

La oss ta en teoretisk kjele med vegger (sylinder) som gjør at vannet ikke spruter ut (men som ikke har noen spesifikk varmekapasitet og kan absorbere energi). Det jeg vi frem til er at hvis vi tilfører massiv energi MÅ den jo forsvinne en plass, og vannet er en veldig god kandidat til å ta opp denne siden det fordamper ved 100 grader. Nå har vi beveget oss LANGT ut i teoretisk farvann, forresten :)

Hvor lang tid det tar i praksis er et ingeniørproblem. Kommer all varmen fra bunnen av kjelen? Leveres den gjennom varmeelementer? Sprengstoff? Er kjelen så lukket at damp ikke kan unnslippe? Det går sikkert an å sette opp noen simuleringer, men det er ikke trivielt.

Lenke til kommentar

Det har skjedd minst en gang før

Men er det ikke slik at denne steamingen sendes direkte ?

Tydeligvis ikke 100%. Det er uansett ofte lurt å ha en viss buffer imellom i tilfelle noe går galt og det blir hakking og tull. Direkte streaming kan være sårbare greier, det finnes utallige tilfeller av at ett eller annet går galt.

Lenke til kommentar

Tydeligvis ikke 100%. Det er uansett ofte lurt å ha en viss buffer imellom i tilfelle noe går galt og det blir hakking og tull. Direkte streaming kan være sårbare greier, det finnes utallige tilfeller av at ett eller annet går galt.

Nå er det også noe som ikke fungerer med firefox 25 for fler nettsider bruker lang tid å oppdatere seg .

Samtidig ble rasiostremingen stadig utsatt for brudd ( pause) i sendingen

men det passer å ta i firefox tråden

Lenke til kommentar

Litt hverdagsproblematikk:

 

Si at du har stekt en pizza, på 225 grader. Når du tar den ut vet du at om en time skal nestemann steke pizza, også på 225 grader. Hva bruker mest strøm:

 

1. Å skru av stekeovnen og så skru den på igjen etter 50 minutter så den skal bli varm til neste pizza? (La oss anta at ovnen har rukket å bli nesten helt kald igjen på den snaue timen.)

 

2. La ovnen stå på, så termostaten holder varmen ved like og den dermed slipper å varme opp fra null igjen.

 

Antagelsen er at det ikke krever så mye strøm å holde varmen ved like når ovnen først er varm. Er det riktig?

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Litt hverdagsproblematikk:

 

Si at du har stekt en pizza, på 225 grader. Når du tar den ut vet du at om en time skal nestemann steke pizza, også på 225 grader. Hva bruker mest strøm:

 

1. Å skru av stekeovnen og så skru den på igjen etter 50 minutter så den skal bli varm til neste pizza? (La oss anta at ovnen har rukket å bli nesten helt kald igjen på den snaue timen.)

 

2. La ovnen stå på, så termostaten holder varmen ved like og den dermed slipper å varme opp fra null igjen.

 

Antagelsen er at det ikke krever så mye strøm å holde varmen ved like når ovnen først er varm. Er det riktig?

 

Geir :)

 

 

Det er en viktig faktor her, trenger du varmen i resten av huset? Jeg antar her nei, for om du trenger den, så har det ikke så mye å si.

 

Ren elektrisk oppvarming er i praksis like effektiv uansett betingelser, dvs du får like mye varme per watt, alt som bestemmer bortkastet energi er derfor varmetapet ut igjennom ovnen, det er større jo høyere temp inne i ovnen. Det er riktig at vedlikeholdsvarming koster mindre per tidsenhet, men det totale varmetapet er større, og derfor også nødvendig tilført elektrisk energi.

 

AtW

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg ville resonert på akkurat samme måte som ATW. Altså helt enig.

 

Når du har behov for varmen så er det like effektivt å bruke komfyren som panelovnen til å varme huset.

 

Hvis det virkelig kniper en kald dag med åpent panel kan du for eksempel bruke komfyren som tilleggsvarme i stedet for å leie inn en dyr byggvarmer. Komfyren og eltilførselen dit er dimensjonert for mange kW. Sett komfyrdøra åpen, termostaten på 100 grader, på med viftefunksjonen og sørg for god varmedistribusjon i huset med åpne innedører. Det gir mye raskere varme enn å fyre i peisen og er mye lettere å regulere raskt ned når det blir nok. Bare pass på eventuelle små fingre og poter.

Lenke til kommentar

Ja, det er helt rett som det sies over her. Jo høyere "delta T", altså temperaturforskjell, jo raskere vil varmetapet være, så hvis du bruker energi på å opprettholde en høy temperaturforskjell mellom "inne i ovnen" og utenfor, vil varmetapet være større enn hvis du lar temperaturforskjellen gå mot 0.

 

For dere som er kjent innen elektronikk kan man se på en varmekilde som et RC-ledd. For eksempel i en kaffetermos vil selve termosen være R og kaffen være C (Kombinasjon av spenning (temperatur) og kapasitans (spesifikk varmekapasitet). Jo høyere C er jo raskere går strømmen, eller varmen.

 

RC_volt.gif

Dette blir for oppvarming, men snu den på hodet så har du en graf som viser temperatur som en funksjon av tid i en termos. Du må bytte Y-aksen til temperatur og sette inn riktige verdier, og tiden på x-aksen er avhengig av hvor god termosen er, men grafen er ellers helt identisk :)

 

Du kan bruke den samme formelen for å regne:

 

5a3bc170e708c632c6caf4ab9ca6e2b2.png

 

Bytt ut V med T og du er i mål...

 

720px-Series_RC_resistor_voltage.svg.pngHer er en annen graf som viser mye det samme...

 

Hvis du har en termos med kokende vann og setter den i et rom med 0 grader vil det ta like lang tid for vannet å gå fra kokende til 36.8 grader til å gå fra 36.8 til 13.5 grader. Jo mindre temperaturforskjell, jo mindre vil varmetapet være i grader, eller joule om du vil.

 

Uansett, alt som har blitt sagt tidligere er riktig, men det tok en stund før jeg innså at formlene for å regne på varme er identiske med formlene for å regne på strøm...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...