Snedige ting du lurer på V.2

[Mannen med ljåen]

Det det er fortsatt langt bedre om du stopper blødningen raskt.

 

Men blod er næringsrikt.

Å drikke andres blod kan holde deg i live. (og gi deg en masse sykdommer om han du spiser var syk)

 

Her er en historie om en flystyrt i Andes-fjellene.

Hjelpeaksjonen ble avlyst fordi myndighetene trodde alle hadde omkommet i kræsjen.

Overlevende gikk tom for mat, og måtte ty til kannibalisme.

De som overlevde flystyrten spiste de som døde for å overleve.

De spiste menneskekjøtt, og ble reddet etter mer enn 2 måneder.

http://en.wikipedia.org/wiki/1972_Andes_flight_disaster

Endret 24. oktober 2013 av Mannen med ljåen

[aklla]

Hvis man da kutter seg ved et uhell, vil det da bedre å drikke det enn å la det dryppe bort til intet? Gitt at man er dehydrert.

Ja, men som nevnt, bedre å stoppe blødningen enn å drikke det.

 

Men, det er jo åpenbart at det er bedre å drikke det enn å la det gå til spille men det beste er å ikke blø/blø minst mulig.

[Flin]

Hvis man bare tenker på solsystemet vi er medlem og ikke hele universet av så må man også tenke på galaksen melkeveien.

Der er det jo enorme avstander.

Enda større avstander blir det til andre galakser

 

Dett påvirker jo hvor sannsynlig det er at vi skulle få besøk av materielle fra andre stjernesystemer.

Det er jo også slik at mange store planeter drar til seg mindre elementer .

Da har man jo fler "støvsugere" der ute som rensker opp

 

Alt dette må jo være med på å påvirke hvor sannsynlig det er for at jorden blir truffet av en skikkelig gammel stein

 

 

Joda, det har du nok rett i. Dog er det andre ting som er viktigere, den effekten som dominerer sannsynligheten er at vi er veldig langt unna andre stjerner.

 

 

Alt av tyngre grunnstoffer kommer jo fra supernovaer, men kommer "alt" av grunnstoffer i solsystemet fra den samme? Og har den samme stjernen bidratt til flere andre solsystemer? Hvis en stein fra langt borte har blitt skapt på et helt annet tidspunkt vil kanskje forholdet mellom innhold av enkelte isotoper være forskjellig fra det vi har observert tidligere?

 

Her må jeg dessverre arrestere deg litt. Det er ikke slik at alt av tunge grunnstoffer kommer fra Supernovaer. De dannes også i prosesser man kaller "s-processes", her står s for slow, disse prosessene finner sted i kjemper.

 

Materialet som vår sol stammer fra er nok en blanding fra mange kilder, nå befinner vi oss i en rolig del av galaksen og i en rolig galakse. Før var galaksen mer aktiv og produserte mye mer stjerner og da var det nok en god del blanding.

 

 

 

Stjernetåker er vist veldig symmetriske, muligens på grunn av den tidligere stjernas rotasjon. Dvs supernovaen vil skje ulikt ved polene enn ved ekvator og dermed danne en stjernetåke med nordpol-sørpol symmetri. Det kan bety at sammensetningen av stoffer også har en symmetrisk fordeling i tåka. Ulik mellom pol og ekvator. Hvis det dannes solsystemer symmetrisk om tåkas akse så vil disse få nokså lik sammensetning, men de solsystem som dannes på ikke-symmetriske steder vil kunne ha en usymmetrisk sammensetning.

 

 

I starten er de nok ganske symmetriske, men når de utvikler seg så forsvinner mye av symmetrien. Dette ser man både i simuleringer og i observasjoner.

[Gjest medlem-1432]

Man sier at det ikke er noe opp og ned i universet. Men hvorfor går da kometer altid nedover (i en retning) burde dem ikke gå på kryss og tvers..

[FrankBjarne]

Ut i fra referansepunktet går meteoren i retning nedover. Om man fjerner referansepunktet går den bare i en retning og man vet ikke hvor den befinner seg lenger. Referansepunkt er nødvendig.

[M98kF1]

[...] hvorfor går da kometer altid nedover (i en retning)[...]

Gjør de? Så vidt jeg har fått med meg går kometer flest i bane rundt en stjerne

[SeaLion]

Det finnes to typer kometer, etter hvor de stammer/kommer fra. Enten er de kortperiodiske, da stammer de fra kometbeltet mellom Neptun og Uranus, og da går de alltid i omtrent samme baneplan som planetene (omtrent samme linje over himmelen som sola og månen). Eller så er de langperiodiske, og da stammer de (antagelig) fra den såkalte Oort-skyen (hvis den virkelig finnes). Oort-kometer kan komme fra alle retninger. Halleys komet er en oort-komet.

 

Meteorene i stjerneskuddsvermer (meteorskurer) er rester etter kometer og går i de samme banene som kometen de stammer fra. Leonidene er en av de mest kjente, men det finnes flere titalls meteorskurer i løpet av året.

[sinnaelgen]

ut fra fler av seiene om universet som har gått på tv ( NRK og Discovery) så oppstår flere av stoffene vi består av eller er avhengig av først når en stjernene svekkes.

Dette forgår i flere trinn , helt til stjernen eksploderer

 

jeg synes at det er viktig å få det med her

[Flin]

ut fra fler av seiene om universet som har gått på tv ( NRK og Discovery) så oppstår flere av stoffene vi består av eller er avhengig av først når en stjernene svekkes.

Dette forgår i flere trinn , helt til stjernen eksploderer

 

jeg synes at det er viktig å få det med her

 

Derfor har fler også nevnt det.

[Mannen med ljåen]

Jeg ser en dokumentar om ubåter.

En ting som jeg har lagt merke til er at alt lyset inne i ubåten er rødt.

Hvorfor?

[Battaman]

Mener å huske at de er fordi det tar kortere tid å venne seg til mørket om lyset skulle gå.

[Mannen med ljåen]

Gjør de slikt fremdeles?

Eller har moderne ubåter batterier i taklampene?

Med batteridrevne LED-pærer burde det ikke være noe problem?

Endret 25. oktober 2013 av Mannen med ljåen

[FrankBjarne]

Han svarte jo på hvorfor. Det tar kortere tid før øynene å vende seg til mørket igjen etter rødt lys enn hvitt lys. Skjønner ikke helt oppfølgerspørsmålet ditt.

 

Det er faktisk et navn/forklaring på dette kalt Purkinje effekten. Litt mer in-depth forklaring på wiki artikkelen angående rødt lys.

Endret 25. oktober 2013 av Refsa

[Mannen med ljåen]

Ubåtene i dokumentaren jeg ser på er fra førtitallet.

 

Spørsmålet er om de fremdeles bruker røde taklamper, eller om det bare ble gjort før i tiden.

Med moderne teknologi er det mulig å unngå strømbrudd.

Dermed trenger de kanskje ikke å bruke røde taklamper i tilfelle strømbrudd?

 

 

Kanskje de har to sett med taklamper, så de ikke alltid trenger det røde lyset? Må være irriterende å bare "se rødt" i et flere uker langt oppdrag.

Endret 25. oktober 2013 av Mannen med ljåen

[E.C.]

Jeg vil vel tippe at "vanlig" lys i ubåtene er hvitt og at nødlyset er rødt. Det må jo bli rimelig slitsomt å gå med rødt lys hele tiden, men når man først er over på nødlyset som eventuelt kan gå når som helst så er det en fordel å bruke rødt for å venne seg til mørket raskest mulig i tilfellet nødlyset også skulle ta kvelden.

[FrankBjarne]

Ved nærmere ettertanke tror jeg det er vanlig med blått lys. Noe som ble bekreftet etter et raskt google søk. Rødt lys er dårligere for dybde- og fargesynet. De bruker derfor helst grønt og blått lys når mørkesynet skal bevares. Noe som kan gjenkjennes fra utstyr i flytårn og sonarer i ubåter. Disse instrumentene inneholder som oftest grønne og blåe farger. Om jeg ikke husker helt feil aktiveres vel et blått lys på kommandodekket til ubåten i "The Hunt for Red October".

 

Og ja, det hadde blitt for dumt om lys kun hadde en farge i oppdrag på 6 måneder. Jeg regner dog med at lysene generelt på ubåten er dimmet og ikke opererer ved full lysstyrke.

[Bully!]

Hva er røykaroma? Er det ett stoff, eller har de skrapet av hinnen på røkt skinke? Eller hva?

[Aiven]

Hva er røykaroma? Er det ett stoff, eller har de skrapet av hinnen på røkt skinke? Eller hva?

 

Dette stoffet du tenker på kanskje?

[Isbilen]

Det er noe juks de tilsetter for at produkter skal smake røkt uten at de har vært i nærheten av et røykehus.

[Simen1]

Røykaroma er ikke juks. Akkurat produksjonsprosessen vet jeg ikke noe om, men aromaen gir maten de samme smaksstoffene som ekte røyking gir. Forskjellen er at en del skadelige og mindre smaksgivende stoffer fjernes før det påføres maten. Mat behandlet med røykaroma inneholder altså mindre skadelige røykstoffer som tjære, cyclobenzener og PAH enn det ekte røkt mat gjør.

 

Røykaroma gir raskere smaksbehandling enn ekte røyking og er derfor mer økonomisk i masseproduksjon.

 

Her går altså helse og økonomi hånd i hånd. Muligens miljø også, men som sagt, jeg vet ikke noe om hvordan aromaen produseres.

 

Skepsis er ofte bra, men kunnskap er som regel ennå bedre. Nordmenn har ofte mye kunnskapsløs skepsis mot ting som egentlig er sunnere eller bedre. Omtrent som mange briter nekter ungene sine vaksiner fordi de tror det offentlige prøver å skade dem på noe vis. Fakta er at foreldrene skaper en unødvendig helserisiko for ungene sine.

 

Røyking er mer usunt enn røykaroma, men ennå bedre er det om ingen av metodene benyttes.

Endret 26. oktober 2013 av Simen1