Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Riktig. Eg har misforstått, og hatt flaks de tre gangene eg har benyttet meg av dette.

 

Straksbetaling medfører trekk av kontoen min med en gang. To av gangene var det til DNB konto, så da gikk det umiddelbart. Andre gangen har det nok gått et trekk på et av de faste akkurat når eg gjennomførte betalingen.

 

Artig igrunn.

 

Minus til hun damen i DNB som lurte meg :(

 

Kjøper kan derfor i teorien kansellere/slette betalingen etter at selger har sett at du har "overført" pengene. Med mindre dere kjenner til klokkeslettene, og/eller kan vente noen timer på at pengene kommer inn på mottakers konto...

Dette stemmer dog ikke i samband med straksbetalingen i DNB. Der er det ikke mulig å slette betalingen etterpå.

 

Fra DNB:

  • det er ingen mulighet til å endre eller slette, da bekreftede betalinger allerede er overført til Utførte betalinger
Endret av Jotun
Lenke til kommentar
Dette stemmer dog ikke i samband med straksbetalingen i DNB. Der er det ikke mulig å slette betalingen etterpå.

 

Fra DNB:

  • det er ingen mulighet til å endre eller slette, da bekreftede betalinger allerede er overført til Utførte betalinger

 

Nja, stemmer og stemmer. Det kan godt være sånn i andre banker også, at betalingsoppdraget ikke kan slettes etterpå, men de kommer i alle fall ikke inn på mottakerens konto før de faste avregningstidene, og da er det jo kun opp til mottakeren om han stoler på deg/banken din, og at det ikke er mulig å endre det.

Lenke til kommentar

Elgen: Jeg har vist hvordan man regner ut driftstid. For hver lommelykt du ønsker å regne ut driftstiden til, bruk regnemetoden i innlegg 69241 selv med de verdiene du vil ha.

 

Når nettsider ikke oppgir LED-ens (og tilhørende system) sin virkningsgrad så kan du gå ut fra 100 lumen per watt. I praksis varierer hvite LED mellom ca 40 og 120 lumen/Watt, men det finnes selvsagt noen utenfor dette området også. Nedad er det null som er grensen og oppad er det ca 150-160 lumen som er grensen i dag. (Men disse er svinedyre, har dårlig fargegjengivelse, høy fargetemperatur, høy pris og lav tilgjengelighet). Teoretisk maksimalt lysutbytte for alle lyskilder er 683 lumen per watt (100% virkningsgrad). 100 lumen/Watt er derfor et greit utgangspunkt om du ikke får oppgitt noen verdi.

 

Driftstid i timer = batterikapasitet i Ah * batterispenning i V * antall batterier * virkningsgraden til LED-en i lumen per watt * virkningsgraden til driveren og resten av kretsen som fraksjon / lommelyktas lysstyrke i lumen

 

Det hjelper ikke så mye uansett hvilke verdier man bruker

jeg vill gå for de produsenten oppgir , eller det som står på nettsidene.

 

Problemet er at du påstår at de er feil eller teknisk sett umulig å få til.

 

Nå var ikke poenget mit å regne det ut , men å poengtere at en led lykt ( el.l .) som drives av batterier virker mye lengre en det man tror samtidig som lyset er betydelig sterkere en med en tradisjonell pære

Lenke til kommentar

Det hjelper ikke så mye uansett hvilke verdier man bruker

jeg vill gå for de produsenten oppgir , eller det som står på nettsidene.

Jepp, akkurat som jeg anbefalte. Bruk de produsenten oppgir eller som står på nettsidene. Hvis opplysningene mangler kan du bruke 100 lumen/Watt som estimat.

 

Problemet er at du påstår at de er feil eller teknisk sett umulig å få til.

Jeg kom i skade for å skrive 120 lumen i stedet for 170. Det endrer ikke så mye på regnestykkene. Som sagt, putt inn andre verdier hvis du vil.

 

 

Nå var ikke poenget mit å regne det ut , men å poengtere at en led lykt ( el.l .) som drives av batterier virker mye lengre en det man tror samtidig som lyset er betydelig sterkere en med en tradisjonell pære

Det er vel ingen som har benektet at LED har lengre driftstid, høyere lysstyrke eller begge deler sammenlignet med tradisjonell pære. Men "lengre enn man tror" avhenger veldig av hva man tror. Jeg synes ikke LED varer så mye lengre enn det jeg tror. Jeg synes de varer omtrent som jeg forventer de skal vare.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis man har en gmail-konto, som man sletter, kan andre opprette en (ny) konto med samme navn? Tenker altså på hvordan Google håndterer dette.

 

Kan du i det heile tatt slette gmail kontoen din?

 

Så med mindre det finnes innstillingar som eg ikkje veit om, så er det å slutte å bruke kontoen det nærmaste du kjem sletting. Det er mulig at google arkiverer kontoen som inaktiv etter ei stund, men eg tviler på at den blir sletta.

 

 

Dette gjer at dagens generasjon nok vil slite med å finne seg unike brukernavn som dei kan bruke på internett. Eg er ganske sikker på at om 10-20 år så vil omtrent alle brukernavn enten være vanskelige å uttale eller så vil dei bestå av mange andre tegn både foran og bak brukernavnet. Alt i dag ser vi stor bruk av understrek og paranteser rundt dei meir populære brukernavna.

Lenke til kommentar

Hvorfor deler man opp IQ etter land og kjønn og hele tiden justerer det etter nåtidens snitt for å få et snitt på 100 for alle grupper?

Dette gjør det jo nesten umulig å få objektive data for å sammenlikne IQ for forskjellige grupper og utvikling over tid.

 

Hvorfor normaliserer man ikke bare IQ kurven til et globalt snitt uavhengig av land og kjønn og setter det en gang for alle og ikke justerer det etter det slik at man også kan se utviklingen over tid?

Lenke til kommentar

Fordi IQ er definert sånn at gjennomsnittet skal være 100, og for hver 110 skal det være en 90. Videre så er utskeielsene fra 100 definert så de er begrenset til populasjonstørrelsen. Ved andre ord: I stede for å legge til et komma, så går skalaen videre vis det er mulig.

Vel, det er sånn IQ er orginalt definert.

Lenke til kommentar

 

Kan du i det heile tatt slette gmail kontoen din?

 

Så med mindre det finnes innstillingar som eg ikkje veit om, så er det å slutte å bruke kontoen det nærmaste du kjem sletting. Det er mulig at google arkiverer kontoen som inaktiv etter ei stund, men eg tviler på at den blir sletta.

 

 

Dette gjer at dagens generasjon nok vil slite med å finne seg unike brukernavn som dei kan bruke på internett. Eg er ganske sikker på at om 10-20 år så vil omtrent alle brukernavn enten være vanskelige å uttale eller så vil dei bestå av mange andre tegn både foran og bak brukernavnet. Alt i dag ser vi stor bruk av understrek og paranteser rundt dei meir populære brukernavna.

 

De har en slettefunksjon. Jeg tror heller ikke de sletter dataene involvert, men kontoen blir i alle fall ubrukelig. Alt du har på f.eks. Google+ og Youtube forsvinner. (Men selvsagt sparer de på det for sin egen del.)

 

Men jeg har forsket litt. Det er ikke mulig å opprette en ny konto med samme navn, selv om det er uker siden jeg slettet kontoen. Og sender jeg mail til den kontoen, så får jeg feilmelding om at kontoen ikke eksisterer.

 

De kan sikkert forandre på mulighetene her fremover da, dog.

Lenke til kommentar

Hvorfor deler man opp IQ etter land og kjønn og hele tiden justerer det etter nåtidens snitt for å få et snitt på 100 for alle grupper?

Dette gjør det jo nesten umulig å få objektive data for å sammenlikne IQ for forskjellige grupper og utvikling over tid.

 

Hvorfor normaliserer man ikke bare IQ kurven til et globalt snitt uavhengig av land og kjønn og setter det en gang for alle og ikke justerer det etter det slik at man også kan se utviklingen over tid?

Det går helt fint an å sammenligne forskjellige skalaer med hverandre. Man kan bruke den samme testen på flere forskjellige populasjonsgrupper og normalisere for hver gruppe, så lenge man vet hvordan man vet hvordan man har normalisert kan man sammenligne gruppene.

Lenke til kommentar

Fordi IQ er definert sånn at gjennomsnittet skal være 100, og for hver 110 skal det være en 90. Videre så er utskeielsene fra 100 definert så de er begrenset til populasjonstørrelsen. Ved andre ord: I stede for å legge til et komma, så går skalaen videre vis det er mulig.

Vel, det er sånn IQ er orginalt definert.

Snittet kan jo fint være 100 selv om det er for hele verden istedenfor delt opp etter land og kjønn. Det er oppdelingen jeg ikke skjønner vitsen med. Med en globalt normalisert kurve vil det være mye lettere å sammenlikne forskjellige grupper.

 

Det går helt fint an å sammenligne forskjellige skalaer med hverandre. Man kan bruke den samme testen på flere forskjellige populasjonsgrupper og normalisere for hver gruppe, så lenge man vet hvordan man vet hvordan man har normalisert kan man sammenligne gruppene.

Det er jo utrolig tungvindt da og skulle måtte gjøre nye tester med tilstrekkelig stort utvalg for å kunne sammenlikne de originale testene for forskjellige gruppene man er interessert i.

Med en globalt normalisert kurve istedenfor delt opp etter kjønn og land så har man ikke dette problemet i det hele tatt og det er enkelt å sammenlikne grupper.

 

Og når man kontinuerlig normaliserer det til 100 så kan man heller ikke se utviklingen over tid (annet enn hvis man ser på rådataene og kan sammenlikne testene som er blitt brukt opp gjennom tidene)

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Snittet kan jo fint være 100 selv om det er for hele verden istedenfor delt opp etter land og kjønn. Det er oppdelingen jeg ikke skjønner vitsen med. Med en globalt normalisert kurve vil det være mye lettere å sammenlikne forskjellige grupper.

 

Det er jo utrolig tungvindt da og skulle måtte gjøre nye tester med tilstrekkelig stort utvalg for å kunne sammenlikne de originale testene for forskjellige gruppene man er interessert i.

Med en globalt normalisert kurve istedenfor delt opp etter kjønn og land så har man ikke dette problemet i det hele tatt og det er enkelt å sammenlikne grupper.

 

Og når man kontinuerlig normaliserer det til 100 så kan man heller ikke se utviklingen over tid (annet enn hvis man ser på rådataene og kan sammenlikne testene som er blitt brukt opp gjennom tidene)

Poenget er at du ikke er nødt til å gjøre alle testene på nytt. Hvis du har en test hvor man kan få mellom 0 og 500 poeng, og snittet er 200 med et standardavvik på 20, setter du IQ 100 til å bety 200 poeng, og +-20 poeng betyr +- 15 i IQ, som jeg mener å huske er standardavviket. Hvis du så tester befolkningen 50 år senere vil intelligensnivået typisk ha økt, kanskje man nå får 230 poeng, med et standardavvik på 30. Da setter du IQ 100 til å være 230 poeng, og 30 poeng avvik betyr 15 i IQ i avvik. Så noen som hadde 100 i 1963-IQ vil ha 85 i 2013-IQ. Merk at disse tallene fant jeg bare på, jeg aner ikke hva de faktiske endringene er. Så lenge man skriver ned statistikken for rådataene er det null problem å sammenligne uten å se på selve dataene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...