Snedige ting du lurer på V.2

[Crowly]

Det var en trapp i halepartiet som ble åpnet, der vil jeg tro det er hydraulikk involvert i åpning og lukking, i tillegg så skulle de ikke fly i mer enn 10 000 fots høyde og i lav fart. Faktorer jeg vil tro hjelper på hvor lett det var å åpne denne bakdøren. Dette er nok ikke helt sammenlignbart med å prøve å åpne en dør under en normal flyging. I tillegg så må man ta høyde for evt. endringer i konstruksjon og sikkerhetssystemer i 1971 og frem til i dag.

[CFM]

Kan også legge til at på 737 (i hvertfall NG) så finnes det en såkalt "flight lock solenoid" som får tilført 28V DC når flyet er i luften. Det er en elektronisk styrt lås som hindrer at døra skal kunne åpnes uansett om flyet er trykksatt eller ikke - så lenge den får tilført 28V DC.

 

Edit* Glemte å nevne at dette gjelder de midtre nødutgangene (over vingene). På hoveddørene er det kun trykkforskjellen etter det jeg kan se.

Endret 14. oktober 2013 av CFM

[ATWindsor]

Det var en trapp i halepartiet som ble åpnet, der vil jeg tro det er hydraulikk involvert i åpning og lukking, i tillegg så skulle de ikke fly i mer enn 10 000 fots høyde og i lav fart. Faktorer jeg vil tro hjelper på hvor lett det var å åpne denne bakdøren. Dette er nok ikke helt sammenlignbart med å prøve å åpne en dør under en normal flyging. I tillegg så må man ta høyde for evt. endringer i konstruksjon og sikkerhetssystemer i 1971 og frem til i dag.

 

I følge artikkelen kjørte de jo uten trykksatt kabin også.

 

AtW

[aklla]

Uavhengig av trykket og hydraulik, vil jeg anta at bakluka ikke går innover i flyet sånn som dagens dører gjerne gjør, dermed vil ett evt. trykk hjelpe på å åpne døra. I moderne fly ville kabinen vært satt under trykk og det ville vært sikkerhetsfunksjoner som gjør at man ikke kan åpne bakdøre ved for stor trykkforskjell, uavhengig av hvordan den ble åpnet. Det er forresten gjerne sånn på nyere dører, de kan gå utover uten å gå inn i flyet først, men har mekanismer som gjør at det ikke kan bli åpnet ved for stor trykkforskjell.

[Kaplan]

For ordens skyld - jeg forsøkte ikke å kverulere, eller være uenig i noe av det som ble sagt. Mitt innlegg var mest ment som semirelevant lesning, DB Cooper-saken er både interessant og mystisk.

 

Forøvrig åpnet han en Airstair bakerst på en 727, denne går utover og kunne ganske sikkert åpnes lett. Etter denne hendelsen (og andre, lignende tilfeller) ble det faktisk ettermontert noen små dingser på disse trappene, kalt Cooper vanes, som skulle forhindre at den ble åpnet i luften.

[sinnaelgen]

Først går all energien med til å varme opp glødetråden. Hvis 80% gikk med til oppvarming, som du påstår, hadde glødetråden blitt uendelig varm, og det går ikke an. Varmeenergien slipper ut i form av lys når det begynner å bli varmt. Noe slipper også ut ved vanlig varmeleding til luften, men jeg tror at lys er den viktigste effekten. 90% av lyset er infrarødt, 10% er synlig. Det er derfor vi sier at virkningsgraden er 10%, det er kun 10% vi kan bruke til å se. Når lyset så treffer en flate, slutter det å være lys, og flaten varmes opp.

Nå går da lys uendelig langt

 

Når det gjelder glødetråden så blir den varm av den tilførte energien

etter en stund ( dett skjer egentlig ganske kjapt ) begynner den å gløde fordi den ikke kan notata mere energi som varme . Da er det jo varme som blir til lys

ergo blir ikke all energien til varme

Da er det snakk om selve lyset , glødetråden

Nå sies det at noe av dett ikke er synlig for oss

Noe av dette lyset ( det infrarøde ) kan i ettertid avgi varme hvis det treffer en flate

 

Så kan man spekulerer på om det er glødetråden eller det infrarøde lyset som varmer opp glasskolben

 

Da har man et nytt spørmål .

Hvis nå vanlig lys inneholder lit infrarød lys ( jeg vet ikke om det blir stoppe av kuppelen ) hvorfor forstyrres da ikke det infrarøde signal(-lys)et fra fjernkontrollen til tv-en ?

[aklla]

Lyst kan gå uendelig, men i stua stoppes det av vegger, gulv og tak. Lyset går dermed over til varme.

Ellers lyser pæra pga varmes som blir utvikler, ikke fordi den ikke klarer å ta imot mer energi.

Glødetråden blir ca 2500 grader, så det er absolutt der det aller meste av varmen kommer fra. Er usikker på hvordan det infrarøde er fra en lyspære, men det har uansett forsvinnende lite effekt på oppvarming av glasset og pæra.

 

TV'n tar imot signaler fra fjernkontrollen ved blinking, selv om det er IR-lys i rommet vil fortsatt fjernkontrollen funke. Blir ca som å ha på en lommelykt på stua, selv om det er lyst der, så lyser lommelykta opp litt til

[Captain Morgan]

Trykket i en 737 er normalt sett som på 2 100m, så det er en del mindre enn det du har regnet ut, uten at jeg er helt sikker på hva det riktige blir

Hvorfor er ikke trykket i kabinen sett til 1 atm? Er ikke det mulig å få til?

[Mannen med ljåen]

Det er ikke nødvendig med så høyt trykk.

Høyere trykk krever at flyet bygges sterkere og dermed tyngre.

 

Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Cabin_pressurization

 

A typical cabin altitude, such as the Boeing 767's, is maintained at 6,900 feet (2,100 m) when cruising at 39,000 feet (12,000 m).^[3] A design goal in newer aircraft is to lower the cabin altitude.^[4] For example, the highest internal cabin altitude of the Boeing 787 Dreamliner is equivalent of 6,000 feet (1,800 m), while one of the lowest currently flying is the Bombardier Global Express business jet which features 4,500 ft (1,400 m) when cruising at 41,000 feet (12,000 m).^[5][6][7] However the trend for lower cabin altitude on newer aircraft is not universal: older 747's typically have lower cabin altitude than the newer 777 or A380.^[8]The absolute lowest cabin altitude available on an aircraft is found on the Emivest SJ30 business jet which features a sea level cabin altitude when cruising at 41,000 feet (12,000 m).^[9][10]

 

Det er tydeligvis mulig, men ikke nødvendigvis lønnsomt å bygge.

Endret 14. oktober 2013 av Mannen med ljåen

[Captain Morgan]

Nei, sant nok. Men det hadde muligens våre mer behagelig. (Ikke at det er så veldig ubehagelig)

Men dette gir meg nok et nytt spørsmål :-p

Hvorfor får barn større smerter, og smerter i det hele tatt, i motsetning til voksne i ørene, særlig ved landing?

[Slimda]

Fordi (vil jeg anta) de ikke har lært seg å utgjevne lufttrykket, slik som vi gjør.

[Jonern]

Jeg har flydd med tette bihuler (tror det var det) en gang og det var et mareritt under nedstigningen.

 

Kan noen forklare hvorfor det er så ekstremt mye mer smertefullt enn "dotter i øra"?

[Mixy]

http://www.flylegen.no/web/bihuler

[Han Far]

Lyst kan gå uendelig, men i stua stoppes det av vegger, gulv og tak. Lyset går dermed over til varme.

Ellers lyser pæra pga varmes som blir utvikler, ikke fordi den ikke klarer å ta imot mer energi.

Glødetråden blir ca 2500 grader, så det er absolutt der det aller meste av varmen kommer fra. Er usikker på hvordan det infrarøde er fra en lyspære, men det har uansett forsvinnende lite effekt på oppvarming av glasset og pæra.

Typisk glødelampetemperatur er 3000K. Alt til høyre for det synlige spekteret er infrarødt, så effekten er på ingen måte forsvinnende liten. Derimot er det praktisk talt ikke ultrafiolett lys i spekteret til en lyspære. Det jeg stiller spørsmål ved er om glasset i pæren varmes opp ved strålingsabsorbsjon eller konveksjon. Det sagt ser det ut som om trykket i lyspærer er så høyt som 0.7 atm, så konveksjon er nok dominerende. Jeg trodde det var mye lavere.

[aklla]

Typisk glødelampetemperatur er 3000K. Alt til høyre for det synlige spekteret er infrarødt, så effekten er på ingen måte forsvinnende liten. Derimot er det praktisk talt ikke ultrafiolett lys i spekteret til en lyspære. Det jeg stiller spørsmål ved er om glasset i pæren varmes opp ved strålingsabsorbsjon eller konveksjon. Det sagt ser det ut som om trykket i lyspærer er så høyt som 0.7 atm, så konveksjon er nok dominerende. Jeg trodde det var mye lavere.

En ting er hvor mye infrarødt lys det er, men hvor mye blir absorbert av glasset?

Er det filter i glasset son filtrerer bort infrarødt lys?

 

Men, var uventet mye infrarødt lys men står fortsatt ved at det ikk varmer opp pære i nevnevrdig grad.

[Han Far]

En ting er hvor mye infrarødt lys det er, men hvor mye blir absorbert av glasset?

Er det filter i glasset son filtrerer bort infrarødt lys?

 

Men, var uventet mye infrarødt lys men står fortsatt ved at det ikk varmer opp pære i nevnevrdig grad.

 

Ser ut som om transmisjonen er god frem til 3 µm, så du har nok rett.

[Error]

Et foton har en variabel mengde energi knyttet til seg (fotonet er energien), men hvordan er denne energien distribuert i partikkelen/bølgen?

 

Og, hva er det som gjør at man kan ha spesifikke, definerte forskjellige fotoner. I atomet har man strong og weak force som holder atomet sammen og danner en definert partikkel ( teoretisk definert, men også manifestert i en fysisk partikkel i tre/fire dimensjoner). Innad i fotonet derimot, er det ingen krefter som virker på hverandre, så utifra vanlige tenkemåter ville man kunne forestille seg en "sky" av energi som egentlig ikke er knyttet sammen på noen måte. hva differensierer da foton a fra foton b? Og, hvordan kan man si at ett foton er knyttet til en spesifikk energi og frekvens?

 

Har kun hatt fysikk på engelsk, så beklager mulig merkelig norskbruk

Endret 15. oktober 2013 av Error

[Twinflower]

Kommer fremtidens bilmekanikere til å bestå av elektroingeniører nå som flere og flere biler blir elektriske med helt annen teknologi enn hva som eksisterer i dag?

[Jotun]

Evt. så legges det mer elektronikk inn under utdanningen.

 

Man må også huske på at ting på en bil er modulbasert i stor grad, så det en mekaniker ofte gjør er å bytte komponenter.

[Simen1]

Nå er det da sagt at en gammeldags pære gir ca 10% lys og 90% varme , så antagelsen din er nok riktig

Med en moderne LED "pære" * skal, det være motsatt

Dette er feil. En vanlig gammeldags glødetrådspære har en virkningsgrad på rundt 2%. Moderne LED har en virkningsgrad på opp mot ca 25% hvis man ser på bare LED-en alene, men bare opp mot ca 15% hvis man regner med tap i driveren, fosforbelegget og optikken. Resten går tapt som varme. Les mer om temaet på wikipedia: Luminous efficacy.

 

Det sies at energien forsvinner ikke , den bare antar andre former

Det jeg lurer på er hvor havner alle den energien man slipper fri ?

Blir det da riktig å si at man sløser den bort ?

Hva mener du med å slippe energien fri? Hvis man bare følger med på hvor energien blir av etter at den er "sluppet fri" så ser man hvor den blir av. Om beskrivelsen "sløse" er riktig kommer helt an på hva men legger i ordet.

 

*Det heter L.E.D men for får sammenheng i innlegget så bruker jeg LED pære

Dette er også feil. Det heter LED uten punktum i mellom. De aller fleste forkortelser skal ikke ha punktum, deriblant LED. De forkortelsene som skal ha punktum har som hovedregel også punktum etter siste bokstav. Det er mye bedre om du er spørrende i stedet for bastant på ting du ikke er helt 100% sikker på, slik som forkortelsen LED.

 

Light-emitting diode

Lysdiode

Liste over forkortelser som begynner på L