Snedige ting du lurer på V.2

[Itek]

Har noen snedige spørsmål jeg lurer på angående fly faktisk. Meget mulig folk har spurt før om dette, men la gå..

1. Si at marsjhøyden til flyet er rundt 10 000 meter. Er det da praktisk mulig og åpne nødutgangen? Jeg mener da med evt. hydraulikksystem (altså sterke krefter)

2. Og viss vi i teorien hadde fått opp døra. Hadde undertrykket utenifra vært så stort at det hadde sugd ut alt i flyet på sekundet?

3. Hadde åpningen i døra ført til store turbulenser for flyet, slik at det hadde styrtet, viss ikke døra hadde blitt lukket?

Takk for evt. svar!

 

Kortversjon:

1. Ja

2. Nei

3. Nei

 

1.

Du fikk meg til å begynne å regne på dette...

 

Trykket utenfor flyet er ca 30 000 Pa, inni flyet er trykket høyere, omtrent som ved havoverflaten ca 100 000 Pa

1 Pa = 1 N/m

100 000 - 30 000 = 70 000 Pa = 70 000 N/m

La oss si døra er 1x2 meter = 2 m^2

Kraften som trengs for å åpne døra blir dermed 140 000 N som er ca 14 000 kg (14 tonn!) (really??)

Merk at kraften virker innenfra og utover, slik at du må trekke til deg døra med en kraft på 14 tonn for å åpne den...

 

2.

Hmm, luft er veldig kompressibelt og jeg vet iallfall at mye luft vil gå ut av flyet!

 

trykk x volum (utenfor flyet) = trykk x volum (inni flyet)

 

En boing 737 har en lengde på 25m og kabinen er sirkulær 3m i diameter. Volumet blir dermed: 177 m^3 (veldig mye tipping her..)

 

Likningen blir:

100 000 Pa x 177 m^3 = 30 000 Pa x X m^3

 

X= 590 m^3

Altså vil luften inni flyet få et volum på 590 m^3 dersom den slippes ut i 10 000m høyde.

Altså er det 590-177 = 413 m^3 luft som skal ut av den døra! Det er mye!

Dersom lufta bruker 10s på å jevne seg ut, vil vinden gjennom døra bli: (413 m^3 /2m^2)/10s) = 20 m/s som er sterk kuling, nesten liten storm. Altså bør man klare holde seg fast.

(merk at jeg har tatt veldig mange verdier ut av lufta her, om luften bruker 5s på å utjevne er hastigheten ved døra 40 m/s ( orkan +) og volumet av luft inni flyet er jeg svært usikker på, men slike ting kan jo variere fra fly til fly også!)

 

3.

Jeg bygger en del modellfly og har litt erfaring derfra. Hastigheten er mye høyere i et virkelig fly, noe som bidrar til mer turbulens. Likevel vil ikke denne turbulensen påvirke luften rundt vingene, jeg tviler dessuten sterkt på at døra lage nok drag til å få flyet til å styrte. Det er sikkert merkbart, men litt ekstra gass på motorene vil lett opprettholde farten. Pga trykket vil jo ekstra drag bli mindre enn på bakkenivå uansett. En annen ting er at ved oppvisning/triksing på småfly kan folk gå ut på vingene, eller bare en av dem. Ikke engang dette får flyene til å styrte!

 

 

Vær snill og si ifra om noen av beregningene er helt på trynet!

 

Endret 13. oktober 2013 av Itek

[aklla]

Du glemmer at trykket inni flyet er mye lavere enn ved havoverflaten.

Det er derfor man får dotter i ørene

Trykket i en 737 er normalt sett som på 2 100m, så det er en del mindre enn det du har regnet ut, uten at jeg er helt sikker på hva det riktige blir

[Reeve]

 

Trykket utenfor flyet er ca 30 000 Pa, inni flyet er trykket høyere, omtrent som ved havoverflaten ca 100 000 Pa

1 Pa = 1 N/m

100 000 - 30 000 = 70 000 Pa = 70 000 N/m

La oss si døra er 1x2 meter = 2 m^2

Kraften som trengs for å åpne døra blir dermed 140 000 N som er ca 14 000 kg (14 tonn!) (really??)

Merk at kraften virker innenfra og utover, slik at du må trekke til deg døra med en kraft på 14 tonn for å åpne den...

 

3.

Jeg bygger en del modellfly og har litt erfaring derfra. Hastigheten er mye høyere i et virkelig fly, noe som bidrar til mer turbulens. Likevel vil ikke denne turbulensen påvirke luften rundt vingene, jeg tviler dessuten sterkt på at døra lage nok drag til å få flyet til å styrte. Det er sikkert merkbart, men litt ekstra gass på motorene vil lett opprettholde farten. Pga trykket vil jo ekstra drag bli mindre enn på bakkenivå uansett. En annen ting er at ved oppvisning/triksing på småfly kan folk gå ut på vingene, eller bare en av dem. Ikke engang dette får flyene til å styrte!

 

 

 

En liten detalj, trykket inni kabinen er ikke likt med bakkenivå. På marsjhøyde er trykket som regel ca. tilsvarende trykket på 8000 fots høyde, så det er en del lavere enn ved bakkenivå.

 

Hull i flyet vil nok ikke påvirke flyet så mye at det blir farlig med tanke på aerodynamikken og stabilitet. Selv om det vil oppstå nokså sterke dragkrefter rundt hullet, er momentet lite, ettersom det er kort avstand til tyngdesenteret, mens sideroret/høyderoret som vil styre flyet i de planene som er påvirket av et hull, vil ha langt større moment, og derfor lett overstyre krefter fra hullet.

[Itek]

 

En liten detalj, trykket inni kabinen er ikke likt med bakkenivå. På marsjhøyde er trykket som regel ca. tilsvarende trykket på 8000 fots høyde, så det er en del lavere enn ved bakkenivå.

 

Ahaa,

gir jo absolutt mening, uten trykkforskjell ville vi ikke fått dotter i ørene!

Da vil jo beregningene bli endel annerledes også ja!

[Captain Morgan]

Tusen takk for mange gode svar! Er underlig hvilke spørsmål som dukker opp i hodet til tider :-P

[Mixy]

Da kan man jo si at at f,eks 80 % av energien går med til å varme opp glødetråden

20% går med til lage selv lyset

50% av dette igjen er infrarøde stråler ( eller hva nå det heter ) som gir varme når det treffer en flate

 

Forholdet mellom varme og energi blir dog det samme.

 

Nei det blir like feil. All energien fra en lyspære omdannes til varme, bare at 10% først blir lys. Når dette lyset treffer andre flater blir det reflektert, helt til man kun står igjen med varmen.

[Vizla]

3. Hadde åpningen i døra ført til store turbulenser for flyet, slik at det hadde styrtet, viss ikke døra hadde blitt lukket?

Endret 13. oktober 2013 av Vizla

[sinnaelgen]

 

Nei det blir like feil. All energien fra en lyspære omdannes til varme, bare at 10% først blir lys. Når dette lyset treffer andre flater blir det reflektert, helt til man kun står igjen med varmen.

men når det er blitt lys så er de ikke mere energi igjen som kan bli til varme.

[Gjest Slettet+45613274]

Hvordan klarer man å få lyden i f.eks. hodetelefoner til å være en bestemt plass i lydbildet. Altså langt fremme, langt bake, til venstre osv.

 

Spesielt dette med å bevege seg i sirkel rundt hodet skjønner jeg ikke.

[ATWindsor]

Hvordan klarer man å få lyden i f.eks. hodetelefoner til å være en bestemt plass i lydbildet. Altså langt fremme, langt bake, til venstre osv.

 

Spesielt dette med å bevege seg i sirkel rundt hodet skjønner jeg ikke.

 

Retningen på lyden er bestemt av fire ting:

 

1. Forskjellen i tid når lyden kommer til vært øre

2. Forskjellen i nivå på hvert øre

3. Frekvensresponsen er annerledes basert på formen av kroppen og det ytre øre, som endrer på lyden forskjellig fra forskjellige retninger.

4. Støtte fra andre sanser

 

1 og 2 er mest benyttet i vanlige danker, spesielle opptak bruker også 3. som gir ett vesentlig bedre bilde. Legg også merke til at å få god avstand på "Midtaksen" er vanskelig, altså å skille mellom foran bak og "midt i hodet", ofte ender det på "midt i hodet" på vanlige opptak.

 

AtW

[Battaman]

men når det er blitt lys så er de ikke mere energi igjen som kan bli til varme.

Joda, det er den samme energien

[Mixy]

men når det er blitt lys så er de ikke mere energi igjen som kan bli til varme.

 

"Mere energi igjen" gir absolutt ingen mening. Energi kan hverken skapes, oppstå eller forsvinne kun omdannes til andre former.

 

Hvis du lyser en sterk spot på et punkt vil punktet bli varmt fordi lysenergien omdannes til varme etter at noe blir reflektert.

[sinnaelgen]

 

"Mere energi igjen" gir absolutt ingen mening. Energi kan hverken skapes, oppstå eller forsvinne kun omdannes til andre former.

 

Hvis du lyser en sterk spot på et punkt vil punktet bli varmt fordi lysenergien omdannes til varme etter at noe blir reflektert.

Du sier omdannes til andre former , vel da har man valget om det skal være lys eller varme , ikke begge

deler som du nettop har påstått

[Skurupu]

Han påsto da ikke det? Han sa at noe av energien er lys, og at den energien etterhvert blir omgjort til varme.

Endret 13. oktober 2013 av Skurupu

[Battaman]

Du sier omdannes til andre former , vel da har man valget om det skal være lys eller varme , ikke begge

deler som du nettop har påstått

Først lys, så varme

[Jotun]

Du sier omdannes til andre former , vel da har man valget om det skal være lys eller varme , ikke begge

deler som du nettop har påstått

Men Elgen. Nå må du lese hva han skriver.

 

Først lys, deretter varme. Hvis dette ikke hadde skjedd så kunne du jo bare i et rom uten vindu slått på lyset en liten stund, så hadde det ikke blitt mørkt i rommet......

 

Før det ble lys var jo energien lagret i form av strøm, før det gjerne iform av vann var lagret i et magasin oppe på fjellet. Så hvorfor kan det plutselig ikke endre seg når det først har blitt lys?

[Han Far]

Da kan man jo si at at f,eks 80 % av energien går med til å varme opp glødetråden

20% går med til lage selv lyset

50% av dette igjen er infrarøde stråler ( eller hva nå det heter ) som gir varme når det treffer en flate

 

Forholdet mellom varme og energi blir dog det samme.

Først går all energien med til å varme opp glødetråden. Hvis 80% gikk med til oppvarming, som du påstår, hadde glødetråden blitt uendelig varm, og det går ikke an. Varmeenergien slipper ut i form av lys når det begynner å bli varmt. Noe slipper også ut ved vanlig varmeleding til luften, men jeg tror at lys er den viktigste effekten. 90% av lyset er infrarødt, 10% er synlig. Det er derfor vi sier at virkningsgraden er 10%, det er kun 10% vi kan bruke til å se. Når lyset så treffer en flate, slutter det å være lys, og flaten varmes opp.

[Han Far]

Hvorfor oppgir man impedansen til høyttalere som et reelt tall? Den burde jo i aller høyeste grad være frekvensavhengig.

[ATWindsor]

Hvorfor oppgir man impedansen til høyttalere som et reelt tall? Den burde jo i aller høyeste grad være frekvensavhengig.

 

Hvorfor oppgir man frekvensresponsen som bare ett intervall? Hvorfor oppgir man bare toppeffekt og topp dreiemenoment på biler istedet for å drite i dreiemomentet og bare ha en effektkurve? Osv osv. For å gjøre det enkelt, og også kanskje for at det skal se bedre ut.

 

AtW

[Kaplan]

Angående å åpne en utgang i et fly i luften, er den fascinerende historien om D.B Cooper slightly relevant.