Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Det finnes smøremidler som inneholder fullerener, men jeg tror ikke de fungerer helt som kulelager. Det er mulig at de hindrer veldig glatte flater fra å komme i direkte kontakt, men på den annen side kan det ende opp med å kun fordele kraften over et mindre område. Som sagt av E.C. er fullerener svinedyre i store mengder, men de finnes som tilsetningsstoff i noen kommersielle produkter. Om det er en gimmick eller faktisk fungerer vet jeg ikke.

 

https://sesres.com/Fullerene.asp

Endret av Han Far
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dersom Jordens atmosfære helt plutselig ble borte i 5 sekunder for så å komme tilbake, ville det vært noen følger? I såfall, hvilke?

 

Jeg vil tippe stråling er det verste (og eneste?) problemet, men 5 sekunder er ikke lang tid.

Endret av Patrick123
Lenke til kommentar

Trykket vil gjøre at trommehinnen sprekker og en del beholderen under trykk kan sprenge(usikker på denne). Alt som flyr vil falle ned, både fugler, fly, helikoptere og andre ting som flyr.

Men, er værste er at lungene kan sprenge lungene(lungeødem?), som er dødelig i løpet av kort tid uten behandling.

 

Antagelig ville det vært katastrofalt for de fleste dyra, men dyr under vann ville vært uberørt av det da.

Lenke til kommentar

Dersom Jordens atmosfære helt plutselig ble borte i 5 sekunder for så å komme tilbake, ville det vært noen følger? I såfall, hvilke?

 

Jeg vil tippe stråling er det verste (og eneste?) problemet, men 5 sekunder er ikke lang tid.

 

Det største problemet er at blodet i kroppens ytterste lag omtrent umiddelbart begynner å koke og dermed ødelegger huden. Vann koker som kjent ved 100°C, men det er ved normalt lufttrykk. Ved lavere lufftrykk, f.eks oppe i høyfjellet, koker vannet ved lavere temperatur, f.eks 95°C. I verdensrommet (eller i ditt tankeeksperiment) er lufftrykket null, og da er kroppstemperaturen mer enn nok til å få vann til å koke, inkludert blodet i huden/kroppen.

 

Klarer man å beholde litt luft i lungene er det imidlertid ingen umiddelbar fare for de indre og vitale organene, i hvert fall ikke før det har gått rundt et halvt minutt. Men omtrent da har overflateødeleggingen blitt så dyp at også blodet i de indre organene begynner å koke, og først da er man dødsdømt.

Lenke til kommentar
Klarer man å beholde litt luft i lungene er det imidlertid ingen umiddelbar fare for de indre og vitale organene, i hvert fall ikke før det har gått rundt et halvt minutt.

Sånn bortsett fra at lungene sprekker så, man må tømme lungene HELT, eller så sprekker de og man dør.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Helt greit at dere synser, men hva er sannsynligheten for at atmosfæren forsvinner i 5 sek, for så å komme tilbake?

Lenke til kommentar

Null, men det er morsomt å fantasere. :)

 

Apropos overleve 5 sekunder i vakuum, det var en astronaut som overlevde vakuum da det gikk hull på drakten hans i et øvingskammer en gang. Jeg tror han var i svært kraftig vakuum i flere minutter. Det siste han husket fra før han svimte av var at spyttet på tunga kokte.

Lenke til kommentar

Sannsynligheten for at atmosfæren forsvinner, selv i bare 5 sekunder, er selvsagt null, det skjer ikke. Sannsynligheten for å bli sugd ut i verdensrommet fra et romskip uten å ha rukket å ta på romdrakt er også forsvinnende liten. I NASAs tidlige historie ble en tekniker ved et uhell utsatt for nesten-vakuum, han besvimte etter ca 15 sekunder, men fordi de rakk å få økt trykket igjen, overlevde vedkommende uhellet.

I astronautenes romdrakter er trykket bare ca 0,3 atm (1 atm er normalt atmosfæretrykk ved havnivået), dette er fortsatt nok til å unngå at blodet og kroppsvæskene koker. Dette er dog rent oksygen, dermed tilsvarer dette partialtrykket for oksygen i atmosfæren.

 

Se også: http://www.slate.com/articles/news_and_politics/explainer/2007/08/can_you_survive_in_space_without_a_spacesuit.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Space_suit

  • Liker 1
Lenke til kommentar

På et vanlig jet-passasjerfly bidrar motorene til å holde kabintrykket oppe.

Hvorfor? Lekker skroget som en sil? Kunne det ikke vært tett som en sprayboks?

Jeg forstår jo at passasjerene puster, så de trenger friskt oksygen og å bli kvitt CO2.

Men hvis motoren stopper, synker da kabintrykket? Eller kan de tette lufteventilene og opprettholde trykket?

Jeg lurer bare på hvor tett flyskroget egentlig er.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Ville ikke vært overrasket om fly lekker litt fra rundt dører/nødutganger, er jo blant annet merkbart kaldere rundt disse områdene på flyet.

 

Lockheed SR-71 Blackbird lakk som en sil på bakken men i høyere hastigheter sørget varmeutviklingen for at skroget utvidet og tettet seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kabintrykket tilsvarer ikke 1 atm. I vanlig flyhøyde (ca 3000 m og oppover) tilsvarer kabintrykket at man er på høyfjellet i ca 2400 m.o.h.. Vi merker at trykket reduseres i høyden ved oppstiging og landing, vi må svelge for å utligne trykkforskjellene.

 

Kabintrykket opprettholdes ved konstant mating av ny luft inn til kabinen. Brukt luft går via bagasjerommet og ut av flyet.

Mateenheten for kabintrykk går på strøm som genereres i flymotorene, stopper motorene blir flyet strømløst (men det pleier å være en viss mengde reservestrøm til instrumenter og lignende). Elfeil kan også føre til at kabintrykkenheten slutter å fungere, da faller det ned pustemasker ved hvert sete og flyhøyden reduseres.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det anbefalt å oppbevare (husholdning, hobby, etc) batterier i kjøleskapet? Ser at enkelte driver med det og åpenbart må de ha hørt at det er smart?

 

Men en skulle egentlig tro det er motsatt, dvs. jo lavere temperatur, jo svakere batteri? (akkurat som med bilbatterier om vinteren) ?

Lenke til kommentar

 

Det største problemet er at blodet i kroppens ytterste lag omtrent umiddelbart begynner å koke og dermed ødelegger huden. Vann koker som kjent ved 100°C, men det er ved normalt lufttrykk. Ved lavere lufftrykk, f.eks oppe i høyfjellet, koker vannet ved lavere temperatur, f.eks 95°C. I verdensrommet (eller i ditt tankeeksperiment) er lufftrykket null, og da er kroppstemperaturen mer enn nok til å få vann til å koke, inkludert blodet i huden/kroppen.

 

Klarer man å beholde litt luft i lungene er det imidlertid ingen umiddelbar fare for de indre og vitale organene, i hvert fall ikke før det har gått rundt et halvt minutt. Men omtrent da har overflateødeleggingen blitt så dyp at også blodet i de indre organene begynner å koke, og først da er man dødsdømt.

 

Trykket innvendig i kroppen er vel ikke 0 atmosfærer bare fordi den er det utenfor? Jeg tror ikke blodet vil koke. Problemet er vel at man ikke får oksygen, det andre er mindre problemer vil jeg anta.

 

AtW

Lenke til kommentar

Er det anbefalt å oppbevare (husholdning, hobby, etc) batterier i kjøleskapet? [...] en skulle egentlig tro det er motsatt, dvs. jo lavere temperatur, jo svakere batteri? [...]

Når du skal bruke batteriet bør det helst ha "normal" temeperatur, når det skal lagres lenge vil det ha (marginalt) tregere selvutlading om det lagres kaldt. Så reservebatteri til lommelykta bør ikke være i kjøleskapet, men de batteriene du kjøpte for mye til radioen på hytta bør kanskje ligge i kjøleskapet fram til du trenger de i mai 2014

Lenke til kommentar

Batteriet oppbevares i kjøleskapet for å redusere selvutladingen.

Når du tar batteriet ut av kjøleskapet for å bruke det i lommelykta, blir batteriet romtemperert igjen etter hvert.

 

Batteriet vil holde seg bedre i lavere temperatur, men samtidig yte dårligere hvis det er kaldt. Batteriet kan oppbevares kaldt, men bør brukes i romtemperatur for max ytelse.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Når du skal bruke batteriet bør det helst ha "normal" temeperatur, når det skal lagres lenge vil det ha (marginalt) tregere selvutlading om det lagres kaldt. Så reservebatteri til lommelykta bør ikke være i kjøleskapet, men de batteriene du kjøpte for mye til radioen på hytta bør kanskje ligge i kjøleskapet fram til du trenger de i mai 2014

 

 

Batteriet oppbevares i kjøleskapet for å redusere selvutladingen.

Når du tar batteriet ut av kjøleskapet for å bruke det i lommelykta, blir batteriet romtemperert igjen etter hvert.

 

Batteriet vil holde seg bedre i lavere temperatur, men samtidig yte dårligere hvis det er kaldt. Batteriet kan oppbevares kaldt, men bør brukes i romtemperatur for max ytelse.

 

ok, takker. Spørs om jeg ikke har vært litt for eplekjekk hos et par bekjente da, var innom min mor bla. og fikk overtalt henne til å ta ut endel batterier som hun lagret i kjøleskapet å legge de i en kommodeskuff i stedet. :)

 

Rett og slett fordi magefølelsen sa meg at "kulde" ikke er bra.

 

Hvorfor er det prinsipp/egenskap forskjell på husholdningsbatterier vs bilbatteri, hvis man kan stille spørsmålet slik?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...