Snedige ting du lurer på V.2

[-trygve]

.. og hva ble konsekvensene for livet på jorda?

Og angående konsekvensen: Jeg kom til å tenke på et foredrag jeg var på med Richard Firestone: Mammuter, meteorer og supernovaer. Han mener å se supernovapåvirkning i form av radionuklider i samme typer prøver som man bruker for å kartlegge klimaet langt tilbake i tid. Han spekulerer blant annet i om en supernova kan ha medvirket til at mammutene døde ut. Jeg husker dessverre ikke så mye detaljer fra det han sa, og slidsene ser ikke ut til å være tilgjenglig. Men han hadde publisert en del av det som var utgangspunkt for foredraget hans, så det burde ikke være så vanskelig å finne ut mer for den som er interessert.

[aklla]

 

Hvis lufttemperaturen er over ca 34°C føles faktisk all vind oppvarmende, dess mer det blåser dess varmere føles det.

 

Når lufta er kjøligere blåser vinden bort et oppvarmet luftlag rundt kroppen, dess mer det blåser dess sterkere er avkjølingseffekten. Man kalles denne vindavkjølingseffekten for effektiv temperatur, men er det null grader og det blåser full storm vil gjenstander aldri avkjøles til lavere temperatur enn lufttemperaturen, avkjølingen vil bare gå fortere.

34 og ikke 37?

Evt. hvorfor 34, som tross alt er lavere enn kroppstempraturen...

Fordi kroppen ikke klarer å avkjøle seg effektivt nok i de tempraturene, sånn at kroppen varmer seg mer opp enn den klarer å avkjøle?

[-trygve]

37 grader er kjernetemperaturen i kroppen. Temperaturen på huden er lavere, så 34 grader høres ut som et fornuftig tall.

[Simen1]

Men huden er kjøligere på grunn av fordampning av svette og fordampningen (nedkjølingen) vil øke ved økende vindstyrke. Jeg mener å ha hørt at "omslagstemperaturen" mellom når vind føles oppvarmende eller nedkjølende ligger over kroppstemperaturen. Ca 45 grader C om jeg husker rett. Circa fordi relativ luftfuktighet Rh påvirker omslagstemperaturen og at 45 grader C er et slags vektet gjennomsnitt av Rh for steder som kan ha så høye temperaturer.

[SeaLion]

Jeg har selv kjørt åpen bil i 35°C, og ble forbauset fordi det føltes varmere dess fortere jeg kjørte. Men etter å ha tenkt gjennom saken skjønte jeg hvorfor, kroppen klarer ikke å bli kvitt overskuddsvarmen fortere enn den produseres.

På tilbakeveien kjørte jeg med taket på, og skjønte også hvorfor det er så få åpne biler i Sør-Europa.

 

Redigering:
Men det kan hende Simen1 har rett, i mitt tilfelle var det klarvær og solskinn. I overskyet vær vil det kun være lufttemperaturen som spiller inn, da kan det hende grensa er ved en høyere temperatur.

Endret 1. oktober 2013 av SeaLion

[Jotun]

Men det kan hende Simen1 har rett

Det har vel skjedd før......

[-trygve]

Men huden er kjøligere på grunn av fordampning av svette og fordampningen (nedkjølingen) vil øke ved økende vindstyrke. Jeg mener å ha hørt at "omslagstemperaturen" mellom når vind føles oppvarmende eller nedkjølende ligger over kroppstemperaturen. Ca 45 grader C om jeg husker rett. Circa fordi relativ luftfuktighet Rh påvirker omslagstemperaturen og at 45 grader C er et slags vektet gjennomsnitt av Rh for steder som kan ha så høye temperaturer.

Det ser ut til at omslagstemperaturen er ved våttemperatur lik 35 grader C. Det vil si at ved 100% relativ luftfuktighet er det 35 grader C som er den magiske lufttemperaturen, mens ved lavere relativ luftfuktighet kan høyere lufttempertur aksepteres.

[Simen1]

Det høres sannsynlig ut for når man har 100% relativ luftfuktighet blokkerer man for nedkjøling via svette. Men i virkeligheten finner man ikke så høy relativ luftfuktighet på steder der det er så varmt. De fuktigste varme plassene er tropiske regnskoger og der holder temperaturen seg vanligvis litt under 30 grader med en relativ luftfuktighet på 80-100%. Om natta blir det svakt kjøligere i toppen av regnskogen så det dannes det tåke. Om dagen stiger temperaturen litt og tåka letter. Med andre ord, sammehengen mellom temperatur og relativ luftfuktighet er omvent proporsjonal*. Reelle steder som blir noe særlig varmere enn 30 grader er tørrere, men også der finnes en viss omvent proporsjonalitet mellom temperatur og relativ luftfuktighet. Sammenhengen kommer av at metningstrykket for vann i luft øker ved økende temperatur. Øker temperaturen uten at vanninnholdet endres vil altså den relative luftfuktigheta synke.

 

* Egentlig er det en logaritmisk sammeheng, men i et begrenset område vil den være tilnærmet lineær.

 

Hvis man i en regnskog måler 30 grader duggpunkt (morgentåke i 30 grader) og temperaturen stiger til 45 grader i løpet av dagen uten nevneverdig fordampning så vil den relative luftfuktigheta bli bare 44%. (Kalkulator) Altså med samme mengde vann i lufta. Hadde vi målt absolutt luftfuktighet (gram/liter) så ville vi fått tilnærmet det samme tallet for de to målingene.

 

Den praktiske implikasjonen er at det er umulig å svette fra seg varme i en tåkefylt jungel, men det er mulig å svette fra seg varme i akkurat den samme lufta når den blir varmere. Lufta går fra å være ikke mottakelig for mer damp til å bli mottakelig.

Endret 1. oktober 2013 av Simen1

[Flimzes]

Det høres sannsynlig ut for når man har 100% relativ luftfuktighet blokkerer man for nedkjøling via svette. Men i virkeligheten finner man ikke så høy relativ luftfuktighet på steder der det er så varmt. De fuktigste varme plassene er tropiske regnskoger og der holder temperaturen seg vanligvis litt under 30 grader med en relativ luftfuktighet på 80-100%. Om natta blir det svakt kjøligere i toppen av regnskogen så det dannes det tåke. Om dagen stiger temperaturen litt og tåka letter. Med andre ord, sammehengen mellom temperatur og relativ luftfuktighet er omvent proporsjonal*. Reelle steder som blir noe særlig varmere enn 30 grader er tørrere, men også der finnes en viss omvent proporsjonalitet mellom temperatur og relativ luftfuktighet. Sammenhengen kommer av at metningstrykket for vann i luft øker ved økende temperatur. Øker temperaturen uten at vanninnholdet endres vil altså den relative luftfuktigheta synke.

 

* Egentlig er det en logaritmisk sammeheng, men i et begrenset område vil den være tilnærmet lineær.

 

Hvis man i en regnskog måler 30 grader duggpunkt (morgentåke i 30 grader) og temperaturen stiger til 45 grader i løpet av dagen uten nevneverdig fordampning så vil den relative luftfuktigheta bli bare 44%. (Kalkulator) Altså med samme mengde vann i lufta. Hadde vi målt absolutt luftfuktighet (gram/liter) så ville vi fått tilnærmet det samme tallet for de to målingene.

 

Den praktiske implikasjonen er at det er umulig å svette fra seg varme i en tåkefylt jungel, men det er mulig å svette fra seg varme i akkurat den samme lufta når den blir varmere. Lufta går fra å være ikke mottakelig for mer damp til å bli mottakelig.

Jeg bor på filippinene og må uttrykke min uenighet, her er det sjeldent under 60% luftfuktighet, og fra april til august er det sjeldent under 80%. I perioden april-juni svaier temperaturen fra 35-42 grader på dagen.

[Flin]

En liten kommentar til akkurat dette: Etter en supernova er det som er igjen ikke en stjerne i vanlig betydning, så stjernene på listen (med et mulig unntak av de hvite dvergene) kan ikke ha gått supernova. Hvis det i det hele tatt er en sentral rest igjen etter en supernova er dette en kompakt sak, typisk en nøytronstjerne eller et svart hull. Hvite dverger oppstår vanligvis i den litt mindre dramatiske slutten til stjerner som er for små til å gå supernova, men om en supernova også kan resultere i en hvit dverg vet jeg faktisk ikke. Noen andre som vet?

 

De kan nok ikke det. I en type Ia supernova så ødelegges stjernen totalt og i kjernekollaps supernovaer er man avhengig av degenerert-nøytron trykk og da er man allerede på nøytronstjernen nivå.

 

Hvis jeg ikke husker helt feil så må man vel ha stjerner på rundt 10 sollmasser for å skape kjernekollaps supernovaer. Er også en øvre grense, men den husker jeg ikke.

[Nerowulf]

Skyter jeg en kule opp i lufta. Hva av skade vil det gjøre på en person som får den i hode?

 

Hørte en mye om at slipper man en femmer fra toppen av Empire State Building, og du treffer noen, vil den personen dø. Hva tror dere?

[dabear]

Dersom jeg som normann befinner meg i USA på en vilkårlig temapark, hva er da sannsynligheten for at jeg møter en annen nordmann i denne parken samme dag?

 

Er ikke så interessert i tallet, men mer logikken for hvordan jeg kan tilnærme meg et svar.

Anta at jeg reiser aleine.

 

Parkene kan ha fra 10k til 60k unike besøkende per dag.

Endret 3. oktober 2013 av dabear

[Khaffner]

Hørte en mye om at slipper man en femmer fra toppen av Empire State Building, og du treffer noen, vil den personen dø. Hva tror dere?

Mythbusters testet dette, men da var det snakk om en 1-cent-mynt. De fant terminalhastigheten til mynten, og moddet en spikerpistol til å skyte slike mynter i terminalhastigheten. Det var vondt å bli skutt av den, men på ingen måte farlig

 

En femmer vil ha en del høyere bevegelsesmengde, og vil dermed være farligere. Hvor farlig vet jeg ikke.

Endret 3. oktober 2013 av Khaffner

[Battaman]

En femmer veier 5-6 ganger så mye som en penny. Om vi antar de når omtrent samme hastighet blir bevegelsesmengden 5-6 ganger større. Den er dog noe større, så vi kan anta mer luftmotstand, men 3-4 ganger farligere kan man vel si.

[Crowly]

Når jeg var liten, ca 25-30 år siden, så var det snakk om en ti øring. Tydelig at denne vandre historien tilpasser seg hvor man er i verden og hvilke mynt enheter som er vanlig på gitt tidspunkt. Uansett er den gammel.

 

Når det kommer til å skyte rett opp så er det allerede diskutert tidligere i denne tråden, og Mythbusters har test det, anbefaler å ta en titt på den episoden.

[SeaLion]

En femmer veier 5-6 ganger så mye som en penny. Om vi antar de når omtrent samme hastighet blir bevegelsesmengden 5-6 ganger større. Den er dog noe større, så vi kan anta mer luftmotstand, men 3-4 ganger farligere kan man vel si.

 

Hvis myntene ellers er likeformet og består av det samme materialet, så vil luftmotstanden faktisk gi lavere fart på pennyen. Hvis vi sier at femmeren er f.eks 8 ganger tyngre enn pennyen vil femmeren falle dobbelt så fort som pennyen. Luftmotstand er nemlig relatert til overflate, og dette er et kvadratforhold (mm²), mens volum (vekt) er et kubikkforhold (mm³). Mindre gjenstander har derfor større overflate i forhold til volum (vekt), og bremses derfor mer mot lufta og får lavere terminalhastighet.

 

F.eks har mus så lav terminalhastighet at uansett fra hvilken høyde de faller fra, så vil de verken brekke knokler eller svime av når de treffer bakken.

[Battaman]

Heh, man lærer noe nytt hver dag

[Mannen med ljåen]

Jeg ser en dokumentar om nanoteknologi, og den kom inn på en form for karbonmolekyl som minner om en fotball.

 

Mitt spørsmål er om dette kan brukes som smøremiddel? Alle de små kulene må jo kunne trille mellom glidende flater, som kulene i et kulelager, bare i nanostørrelse?

Endret 3. oktober 2013 av Mannen med ljåen

[Flimzes]

Dersom jeg som normann befinner meg i USA på en vilkårlig temapark, hva er da sannsynligheten for at jeg møter en annen nordmann i denne parken samme dag?

 

Er ikke så interessert i tallet, men mer logikken for hvordan jeg kan tilnærme meg et svar.

Anta at jeg reiser aleine.

 

Parkene kan ha fra 10k til 60k unike besøkende per dag.

Du trenger å vite:

Omtrent hvor mange nordmenn besøker parken per dag

Omtrent hvor mange mennesker møter du i parken når du er der

Omtrent hvor lang tid bruker man i parken.

 

Om vi bruker en hel dag i parken, og man møter ca 2000 personer på en dag der, og det kun er en annen nordmann, så varierer sannsynligheten fra 20%-~3.5% ((100/10 000)*2000)-((100/60 000)*2000)

 

Kraftig forenklet så klart.

[E.C.]

Jeg ser en dokumentar om nanoteknologi, og den kom inn på en form for karbonmolekyl som minner om en fotball.

 

Mitt spørsmål er om dette kan brukes som smøremiddel? Alle de små kulene må jo kunne trille mellom glidende flater, som kulene i et kulelager, bare i nanostørrelse?

 

 

Tenker du på fulleren?. Kan vel bli heller dyrt å lage smøring ut av nanomateriale, men vil jo tro at det kunne fungere.