Snedige ting du lurer på V.2

[M98kF1]

[...]Månen ville fortsatt å gå i bane som om ingenting hadde skjedd.

Over litt tid ville det nok bli betydelige endringer, tidevanns kreftene på en myk og deformerbar jordklode som den vi har nå vil være veldig forskjellig fra ett 9mm stort objekt.

[-trygve]

Over litt tid ville det nok bli betydelige endringer, tidevanns kreftene på en myk og deformerbar jordklode som den vi har nå vil være veldig forskjellig fra ett 9mm stort objekt.

Nei, tidevannskreftene på månen ville bli svært lite påvirket av at jordmassen ble samlet i et svært kompakt objekt. Månens tidevannskrefter på jorden derimot ville bli svært endret, men det burde ikke gi noen vesentlig endring for månen - med ett unntak: Månen fjerner seg nå fra jorden med ca 4 cm i året siden det ved hjelp av tidevannskreftene tapper jorden for rotasjonsenergi. Denne prosessen ville i praksis stoppe opp om jorden ble forvandlet til et svart hull.

[Deleted__-]

Dersom familien Dummesen får to barn, og familien Smartesen får to barn, og begge adopterer hverandres andre barn og har disse forutsetningene: Smartesen har uendelige ressurser, Dummesen har begrensede ressurser, vil det biologiske barnet til Smartesen (sannsynligvis) bli smart(ere) enn Dummesens eldste barn (altså sin bror), og vice versa?

 

Dersom et barn fra "dumme" foreldre vokser opp med uendelige ressurser og med fokus på kunnskap og utvikling, vil det eksistere en arvelig eller genetisk betydelig begrensning, og i så tilfelle hvor stor er denne forskjellen? Tilsier ikke dermed all logikk for intellektuell klassedeling allerede fra tidlig barneskolealder, ikke nødvendigvis bare for de smarte sin del, men vel så mye for at de som trenger ekstra veiledning eller en mer pedagogisk læremåte å kunne henge seg på og utfordre de som av naturen er mer "heldig"?

 

I dette tilfellet ser man bort fra mobbing og andre psykiske faktorer som kan spille inn.

[Skurupu]

Sosiologi versus biologi. En blanding av begge, men hvem som er viktigst er omtrent umulig å svare på.

[Kakofoni]

Dersom familien Dummesen får to barn, og familien Smartesen får to barn, og begge adopterer hverandres andre barn og har disse forutsetningene: Smartesen har uendelige ressurser, Dummesen har begrensede ressurser, vil det biologiske barnet til Smartesen (sannsynligvis) bli smart(ere) enn Dummesens eldste barn (altså sin bror), og vice versa?

 

Dersom et barn fra "dumme" foreldre vokser opp med uendelige ressurser og med fokus på kunnskap og utvikling, vil det eksistere en arvelig eller genetisk betydelig begrensning, og i så tilfelle hvor stor er denne forskjellen? Tilsier ikke dermed all logikk for intellektuell klassedeling allerede fra tidlig barneskolealder, ikke nødvendigvis bare for de smarte sin del, men vel så mye for at de som trenger ekstra veiledning eller en mer pedagogisk læremåte å kunne henge seg på og utfordre de som av naturen er mer "heldig"?

 

I dette tilfellet ser man bort fra mobbing og andre psykiske faktorer som kan spille inn.

Med lik oppvekst vil selvsagt 100% av variansen forklares av genene. Men i virkeligheten vil en ikke ubetydelig andel forskjeller i intelligens kunne tilskrives forskjeller i miljøpåvirkning. For det første: Intelligente foreldre kan få barn som har "dårligere gener" enn barn av dumme foreldre, nettopp på grunn av denne dynamikken. For det andre: Hvor "formbar" barn er av miljøet varierer også etter genene deres!

 

Amerikanske adopsjonsstudier viser at adopsjon kan påvirke IQ med 12-18 poeng, men adopsjonsstudier har en viss svakhet (eneggede tvillinger skaper like miljø, demografiske forbehold, etc.) og studier av Flynn-effekten (at befolkningens intelligens stiger hvert år, sannsynlig grunnet bedre levestandard) antyder at miljøet spiller en enda større rolle enn dette (Flynn-effekten gjelder langt fra bare IQ).

 

Med andre ord, sannsynligvis er du ikke dømt til å være dum, men er du idiot nok så er det lite som kan redde deg.

[sinnaelgen]

jeg vil lit tilbake til det sorte hullet.

Det sies at det er et sort hul som driver galaksene.

Derfor har også melkeveien et sort hull i sentrum

 

over tid ( jeg husker ikke helt hvor mang milliarder frem i tid ) kommer melkeveien til å kollidere med adromeda galaksen.

Slik jeg for står det så kommer de galaksene til gå samme til en galakse.

 

Likevel er det de som er så optimistiske at de tro at det ikke kommer gå så veldig hard ut over jorda

er det da ikke ganske så sannsynlig at adromeda galaksen sorte hull vil spise opp jorda ?

 

Nå er det de som tro ar vi mennesker er i stand til å reise til andre planeter og kanskje galakser inne den tid

Men hvor sannsynlig er det egentlig ?

[Han Far]

Likevel er det de som er så optimistiske at de tro at det ikke kommer gå så veldig hard ut over jorda

er det da ikke ganske så sannsynlig at adromeda galaksen sorte hull vil spise opp jorda ?

Bare hvis jorden kolliderer direkte med det sorte hullet, og det er veldig lite sannsynlig. For at jorden skal få problemer med det sorte hullet i sentrum av galaksen må vi havne veldig, veldig nært. Det er mindre sannsynlig enn at to passasjerfly på vei over atlanterhavet skal kollidere.

[SeaLion]

jeg vil lit tilbake til det sorte hullet.

Det sies at det er et sort hul som driver galaksene.

Derfor har også melkeveien et sort hull i sentrum

 

over tid ( jeg husker ikke helt hvor mang milliarder frem i tid ) kommer melkeveien til å kollidere med adromeda galaksen.

Slik jeg for står det så kommer de galaksene til gå samme til en galakse.

 

Likevel er det de som er så optimistiske at de tro at det ikke kommer gå så veldig hard ut over jorda

er det da ikke ganske så sannsynlig at adromeda galaksen sorte hull vil spise opp jorda ?

 

Nå er det de som tro ar vi mennesker er i stand til å reise til andre planeter og kanskje galakser inne den tid

Men hvor sannsynlig er det egentlig ?

 

Bortsett fra kollisjonen mellom Melkeveien og Andromedagalaksen, så er alle utfallene du nevner meget usannsynlige.

 

Sorte hull får ikke større masse av å bli sorte hull, så de suger ikke mer på omgivelsene enn den opprinnelige stjernen. Hvis sola vår plutselig ble til et sort hull, så ville den fortsatt hatt den samme plasseringen i solsystemet og fortsatt den samme massen. Og fordi den fortsatt ville hatt den samme massen, så ville gravitasjonsfeltet rundt sola fortsatt vært det samme. Så planetene hadde fortsatt i sine baner rundt solsystemets massesentrum som om ingenting hadde skjedd, bortsett fra at sola ikke hadde sendt ut lys eller annen energi.

 

Solsystemet bruker ca 250 millioner år på en runde rundt Melkeveiens sentrum. Dette er en relativt stabil bane, så perioden kalles et galaktisk år. Når Adromedagalaksen kommer kolliderende om ca fire milliarder år (ca 6 ganger lengre enn det har vært flercellede organismer på Jorda), så er avstandene mellom stjernene i hver galakse så enorm at knapt noen enkeltstjerner vil kollidere med stjerner i nabogalaksen. De vil nærmest passere gjennom hverandre et par ganger, bølge litt og så roe seg ned. Om enda ca en milliard år har de to galaksene blitt til en diger galakse, et stabilt og relativt trygt område i universet.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Andromeda–Milky_Way_collision

På denne wikipediasiden er det en animasjon som viser hvordan kollisjonen vil arte seg sett utenfra. Og husk å avspille animasjonen slik at forløpet tar ca en milliard år, så ser du hvor udramatisk galaksekollisjonen vil bli.

 

Men lenge før kollisjonen er over, så vil sola ha brukt opp alt hydrogenet i kjernen og vil da ese ut til en rød kjempestjerne og sluke de indre planetene, muligens inkludert Jorda. Jorda vil uansett være ubeboelig allerede før Melkeveien og Andromedagalaksen kolliderer, så dette er neppe noe som vil berøre mennesket eller andre jordiske livsformer.

[sinnaelgen]

Disse animasjonen har jeg sett flere ganger

Jeg er også fullstendig klar over jordens skjebne

 

Tanken gikk videre til muligheten for at vi bodde på andre planeter i melkeveien .

Derfor spørsmålet om hva som skjedde når de galaksene kolliderte

[aklla]

Vanskelig å forutsi hvor vi bor om 4mrd år, men om mennesker fortsatt eksisterer er sjansen veldig stor for at vi har spredd oss langt utenfor vårt solsystem, muligens også utenfor melkeveien.

 

Galaksene koliderer ikke sånn sett, de går sammen og blir til ett.

Antagelig vil de sorte hullene smelte sammen etterhvert, men det hele vil skje ganske udramatisk, over lang, lang tid. Hvordan det går med jorden er egentlig ikke så spennende da solen da er på vei til å dø ut og har gjort jorden ubeboelig før de kræsjer. Så, uavhengig av hva som skjer med jorden under kolisjonen, så er den uansett ubebolig for oss. Men, de har regnet seg frem til at det er 12% sjanse for at jorden blir slynget ut av galaksen, 50% sjanse for at vi kommer lengre ut enn det vi er nå, men ingen av delene har særlig konsekvens for solsystemet, som uansett er dødsdømt pga solen.

[SeaLion]

Disse animasjonen har jeg sett flere ganger

Jeg er også fullstendig klar over jordens skjebne

 

Tanken gikk videre til muligheten for at vi bodde på andre planeter i melkeveien .

Derfor spørsmålet om hva som skjedde når de galaksene kolliderte

 

Mennesket eksisterer garantert ikke om en milliard år fra nå, så dette er ikke noe mennesker behøver å bekymre seg for. Selv hundre millioner år framover er det usannsynlig at det eksisterer mennesker eller etterkommere av mennesker. Ingen nålevende arter har eksistert så lenge, og det er ingenting i menneskenes genmateriale som tilsier at vår art klarer seg så lenge.

 

De første krokodillene oppstod riktignok for ca 85 millioner år siden, men dette er den lengstoverlevende arten vi vet om. De lengstoverlevende pattedyrartene har vært oppe i 10-15 millioner år. Menneskearten, inkludert alle utviklingsformene, er knapt 4 millioner år, 12 millioner år hvis regner tilbake til da våre forløpere skilte lag med sjimpansenes forløpere.

 

For å sette en milliard år i perspektiv: For ca 0,7 milliarder år siden oppstod de første flercellede dyrene (i havet). De første fiskene oppstod for ca 0,5 milliarder år siden. Dinosaurene ble utryddet for 0,065 milliarder år siden. Menneskets forfedre skilte lag med sjimpansenes forfedre for 0,012 milliarder år siden. Det moderne mennesket oppstod i Afrika for bare 0,0002 milliarder år siden. Å tro at menneskearten skal eksistere om selv én milliard år fra nå er som å tro på julenissen. Faktisk er julenissen mer sannsynlig.

Endret 17. september 2013 av SeaLion

[del_diablo]

 

Spørsmålet er heller om Dummesen eller Smartsen er gode foreldre. Smartsen med gode foreldre vil komme lengre enn Dummesen, men Dummesen med gode foreldre vil komme lengre enn Smartesen med middelmådige foreldre.

Oppdragelse, sikkerhet og forutsigbarhet innad i familien, lære barna å lære. Det eneste som virkelig er interresant er at Smartsens barn er mer sannsynlig til å komme mot Universitet/Høyskole, samt kanskje få lov til å hoppe over et trinn på jobbstigen pga foreldrene.

[sinnaelgen]

Nå er det lit vanskelig å lese fra trådene her på diskusjon.no for det er ett eller annet som er galt siden

jeg skal middeltid forsøke å få inne et svar :

 

Hvorvidt mennesket lever om milliarder av år har man omtrent 0 grunnlag for å men noen ting om

At andre skapninger har levd og blitt utryddet i løpet av noen millioner år kommer mye på at de ikke hadde muligheten til å beskytte seg.

Det har menneskene

vi er også mer avanserte vesener og kan overleve ved å lage mat på andre måter en det skapninger før oss kunne

Vi har langt større mulighet for å overleve.

 

Så at du gir en garanti for at vi kommer til å være utryddet om feks milliard år går jeg ikke med på

Endret 17. september 2013 av den andre elgen

[Crowly]

Mye av det som gjør oss spesielle er teknologien vi har utviklet. Skulle noe skje slik at vi ikke har muligheten til å benytte oss av den blir vi fort veldig sårbare.

[SeaLion]

Som Crowly påpeker er det eneste som gjør oss spesielle teknologien vår. Rent biologisk er vi ikke en spesielt robust art, så å tro at vår art klarer å overleve kommende miljøendringer og globale katastrofer er ren fantasi.

 

Det er selvsagt morsomt og interessant å gjøre tankeeksperimentet "hva ville skjedd med en menneskelignende art når Melkeveien og Andromeda kolliderer", men det er altså ikke et realistisk scenario. Realismen i det er omtrent som "tenk om noen hadde oppdaget at julenissen faktisk eksisterer". Og fordi det er så langt frem før det skjer, så er det å planlegge hva man da skal gjøre mest å regne som en morsom selskapslek.

 

Jeg kan i hvert fall ikke skjønne at dette er noe dagens mennesker behøver å bry seg om i det hele tatt. Den tid den sorg!

[Gloria]

Ganske off-topic, men når det først var snakk om mennesker så leste jeg noe temmelig interessant om mennesket som art for en stund siden. Vi er visstnok overlegne når det kommer til det å være aktive under høy temperatur, noe som ga oss et fortrinn når vi løpte rundt på savannene :-)

[sinnaelgen]

Som Crowly påpeker er det eneste som gjør oss spesielle teknologien vår. Rent biologisk er vi ikke en spesielt robust art, så å tro at vår art klarer å overleve kommende miljøendringer og globale katastrofer er ren fantasi.

 

Det er selvsagt morsomt og interessant å gjøre tankeeksperimentet "hva ville skjedd med en menneskelignende art når Melkeveien og Andromeda kolliderer", men det er altså ikke et realistisk scenario. Realismen i det er omtrent som "tenk om noen hadde oppdaget at julenissen faktisk eksisterer". Og fordi det er så langt frem før det skjer, så er det å planlegge hva man da skal gjøre mest å regne som en morsom selskapslek.

 

Jeg kan i hvert fall ikke skjønne at dette er noe dagens mennesker behøver å bry seg om i det hele tatt. Den tid den sorg!

Hvis man ser dette i et lit kortere perspektiv så er vi mer tilpasningsdyktige en mange andre arter tiltross for den biologiske sårbarheten .

Man kan si at at vi er avhengig av teknologi men jeg tviler dog for at vi er så avhengig av teknologien som man skal ha de til for klare å overleve

 

Det man derimot er avhengig av er at vi må bruke teknologi for beskytte oss mot de større katastrofene

[Slimda]

Jeg kan i hvert fall ikke skjønne at dette er noe dagens mennesker behøver å bry seg om i det hele tatt. Den tid den sorg!

Med fremskrittene vi gjør innefor hjerneforskning og datamaskinkraft, er jeg ikke fremmed for tanken om virtuelle hjerner og liv om en ca 100 års tid, noe ala Ghost in the Shell. Da vil den biologiske homo sapiens "dø ut", mens "vi" lever videre digitalt.

[Crowly]

Man kan si at at vi er avhengig av teknologi men jeg tviler dog for at vi er så avhengig av teknologien som man skal ha de til for klare å overleve

Husk at "simple" ting som en spade, ett hjul, en kniv, klær osv er teknologi.

[SeaLion]

Hvis man ser dette i et lit kortere perspektiv så er vi mer tilpasningsdyktige en mange andre arter tiltross for den biologiske sårbarheten .

Man kan si at at vi er avhengig av teknologi men jeg tviler dog for at vi er så avhengig av teknologien som man skal ha de til for klare å overleve

 

Biologisk sett kan det se ut som menneskearter er mindre robuste enn mange andre dyrearter. Det finnes f.eks mange ulike hundedyr som lever side om side, det finnes en drøss hjortedyr som lever side om side, dør ett hundedyr eller ett hjortedyr ut, så er det andre beslektede arter som kan fylle samme økologiske nisje.

 

Men alle menneskeartene har stort sett bare eksistert i noen få millioner år, og bare noen få ganger har det levd flere menneskearter samtidig. Vi tilhører den siste menneskearten. Dør vår art ut så er det ingen andre menneskearter som kan ta over.