Snedige ting du lurer på V.2

[Delvis]

Hvorfor går tiden fortere jo eldre man blir?

[tom waits for alice]

Kjapp googling synes å bekrefte at det kan stilles +/- 2,5 tommer i høyden. Nå er jo jagerpiloter ikke så veldig høye, jeg med mine 1,82 på strømpelesten den gangen (jeg har nok kanskje krympet litt idag) fikk beskjed om at jeg var for høy. Det var riktig nok før F-16, mens vi ennå hadde starfightere.

 

Geir

[Gloria]

Hvorfor går tiden fortere jo eldre man blir?

Da du var fire år tilsvarte ett år en fjerdedel av livet ditt. Da du var ti tilsvarte det bare en tidel, og ett år oppleves jo selvsagt mye kortere. Slik fortsetter det jo eldre du blir.

[Gjest Bruker-292501]

Hvorfor går tiden fortere jo eldre man blir?

 

Jeg syns ikke tiden går fortere jo eldre man blir, siste året har føltes ut som en evighet for meg. Har bare noe med hva du gjør i løpet av det året om du gjør samme ting hver dag går tiden fort men vist du gjør mye forskjellig i løpet av året blir det et langt år

Endret 2. september 2013 av Bruker-292501

[sinnaelgen]

Da du var fire år tilsvarte ett år en fjerdedel av livet ditt. Da du var ti tilsvarte det bare en tidel, og ett år oppleves jo selvsagt mye kortere. Slik fortsetter det jo eldre du blir.

lit merkelig svar dette

jeg vet ikke om jeg helt forstod sammenhengen

[Gjest Bruker-292501]

lit merkelig svar dette

jeg vet ikke om jeg helt forstod sammenhengen

Tror han mente at når du var fire år føltes et år som 75% av livet ditt og når du var ti år føltes et år ut som 10% av livet ditt og slikt fortsetter det bare

[Gloria]

Tror han mente at når du var fire år føltes et år som 75% av livet ditt og når du var ti år føltes et år ut som 10% av livet ditt og slikt fortsetter det bare

25% om du er fire, men ellers helt korrekt. Hvor fort tiden går avhenger jo også av opplevelser, som Winza sier, men dette er ikke direkte knyttet til alder

[Kakofoni]

Da du var fire år tilsvarte ett år en fjerdedel av livet ditt. Da du var ti tilsvarte det bare en tidel, og ett år oppleves jo selvsagt mye kortere. Slik fortsetter det jo eldre du blir.

Dette forklarer dessverre ikke hvorfor eldre opplever at tiden går fortere enn yngre gjør.

 

En forklaring som i hvert fall har noe å komme med, sier at det kan skyldes blant annet lateral transmisjon av dopamin i basalgangliene og acetylcholin i frontallappen. Men modellen tar ikke høyde for eksempelvis glutamaterge effekter som kan forklare persepsjonsavvikene hos parkinsonpasienter. Skal jeg være helt ærlig så er jeg ikke akkurat helt up-to-date på tidspsykologi.

[Gjest Slettet+45613274]

Dette forklarer dessverre ikke hvorfor eldre opplever at tiden går fortere enn yngre gjør.

 

Hvorfor ikke?

[Kakofoni]

Hvorfor ikke?

Spørsmålet er vel snarere hvorfor? Hvorfor skal det faktum at man har levd lenger, nødvendigvis gjøre at tiden oppleves å gå fortere? Det virker som at det mangler et ledd her. For eksempel at når man har levd mindre, vil flere ting være nye og hjernen vil lastes med flere inntrykk, noe som fører til en rikere opplevelse som får tiden til å se ut til å gå langsomt. Det gir jo mening, men det er allikevel ingen god forklaring, for jeg har fremdeles bare dratt den ut av ræva. Det er en rekke ubegrunnede premisser her som bør forskes på. Og siden dette er Snedige ting du lurer på, som er i Teknologi og vitenskap, så skulle det jo bare mangle at man ikke bare driver og spekulerer.

[sinnaelgen]

jeg forstår fortsatt ikke helt sammenhengen.

jeg vet bare at f,eks en time når man var liten kunne føles som mange timer og en time når man er voksen godt kan føles som 20 minutter

Det dere ikke har vært inne på er at denne effekten slår veldig ut når man er veldig engasjert i noe.

Da raser tiden av gårde .

Har man lite å gjøre så står tiden nesten stille.

 

Da er det litt pussig at det går så sakte for unger , siden de ofte er engasjert i noe

 

dere er ikke sikker på at det har noe med hvordan samfunnet er log opp , mest for voksne

[Lycantrophe]

så skulle det jo bare mangle at man ikke bare driver og spekulerer.

Hehehehehehehehehe.

[Laffe]

Hva er det som skjer med stjernen når den Begynner å krympe? Hva skjer på overflaten, hva er det som gjør at den krymper til den blir en liten rød dverg som det oftes beskrives.

[Sci]

Hva er det som skjer med stjernen når den Begynner å krympe? Hva skjer på overflaten, hva er det som gjør at den krymper til den blir en liten rød dverg som det oftes beskrives.

Røde dverger er vel en egen klassifikasjon av stjerner, og en type stjerne som aldri har vært større.

Derimot er hvite dverger gjerne det som "blir igjen" etter at en rød dverg har brukt opp sitt hydrogen drivstoff, eller en sol-lignend stjerne har kommet til slutten av sin syklus - etter først å ha blåst opp til en rød kjempe.

ennå større stjerner har mer voldsomme sykluser, og ofte kortere.

[tom waits for alice]

 

Jeg syns ikke tiden går fortere jo eldre man blir, siste året har føltes ut som en evighet for meg. Har bare noe med hva du gjør i løpet av det året om du gjør samme ting hver dag går tiden fort men vist du gjør mye forskjellig i løpet av året blir det et langt år

Om en "gammel" mann får lov å synse: Jeg tror du er inne på noe. Jeg tror at oppfattelsen av tid er etterpåklokskap. Vi måler ikke året som gikk i timer, men i aktiviteter, altså hvor mye vi har gjort i løpet av året. Jo mer vi har gjort, jo lengre er året.

 

Mens vi gjør disse tingene går faktisk tiden fort, også for barn, men når man ser tilbake på det så virker det som man har rukket så mye at det føles langt. Når man blir eldre blir dagene likere og mer rutinepreget, den ene dagen er like den andre, og vips er det helgen igjen, uten at man har utrettet stort i mellomtiden. Og snart det er det helg igjen.

 

Beklager Kakafoni: Det er for tidlig på dagen til at jeg kan formulere det ved hjelp av laterale transmisjoner...

 

Geir

[Simen1]

Hva er det som skjer med stjernen når den Begynner å krympe? Hva skjer på overflaten, hva er det som gjør at den krymper til den blir en liten rød dverg som det oftes beskrives.

Wiki: Supernova (eng). En normal stjerne (rød, oransje, gul som vår sol eller lysegul) bruker opp drivstoffet slik at den ikke klarer å holde massen "luftig" (lav tetthet) lengre. Massene begynner å falle mot sentrum og det utløser først "små" smell som får stjernen til å kaste av seg de ytre lagene. "fosskoke"/"støtkoke". Etter flere runder mister den så mye drivstoff at den kollapser totalt i en kjempesmell (supernova) som blåser ut over halvparten av stjernens masse. Kjernen som blir igjen kollapser under sin egen vekt. Kjernen er fra før sinnsykt varm og kompakteringen gjør den bare ennå varmere. En intenst glødende hvit dverg. Drivstoffet er som sagt brukt opp så hvite dverger produserer ikke mer varme. De er bare glødende klumper som sakte kjøles ned på grunn av varmeutstråling. Varmekapasiteten er så stor og overflaten så liten at nedkjølingen tar milliarder av år.

 

En hvit dverg kan ha en indre temperatur på 10 millioner K, en overflatetemperatur på 10 000 K, en masse på 0,1 - 1,4 ganger solas masse og være på størrelse med jorda. Dvs. en massetetthet på rundt en million ganger mer enn vann. Overflatetemperaturen kan halvere seg de første par milliarder årene. Nedkjølingen skjer stadig tregere så det vil ta trilliarder av år før den blir så kjølig som jorda. Det vil si at universet er for ungt til å kunne ha sorte dverger ennå.

Endret 3. september 2013 av Simen1

[Kakofoni]

Om en "gammel" mann får lov å synse: Jeg tror du er inne på noe. Jeg tror at oppfattelsen av tid er etterpåklokskap. Vi måler ikke året som gikk i timer, men i aktiviteter, altså hvor mye vi har gjort i løpet av året. Jo mer vi har gjort, jo lengre er året.

 

Mens vi gjør disse tingene går faktisk tiden fort, også for barn, men når man ser tilbake på det så virker det som man har rukket så mye at det føles langt. Når man blir eldre blir dagene likere og mer rutinepreget, den ene dagen er like den andre, og vips er det helgen igjen, uten at man har utrettet stort i mellomtiden. Og snart det er det helg igjen.

 

Beklager Kakafoni: Det er for tidlig på dagen til at jeg kan formulere det ved hjelp av laterale transmisjoner...

 

Geir

Det er veldig stor interesse for å finne forklaringer om hvordan sinnet fungerer. Men rent vitenskapelig ville man jo ikke akseptert en intuitiv forklaring på en bestemt kjemisk prosess eller kulelyn heller. Så hvorfor skal dette være annerledes? Jeg har ikke noe problem med spekulasjoner, for det er der spørsmålene kommer fra. Men ikke svarene.

 

Jeg har selv tenkt at "opplevelsen av virkeligheten" alltid går like fort/varierer likt, men at fortiden alltid virker som den har gått unna veldig fort. Men hvis man prøver å få noe svar i laboratoriet blir det vanskelig å gjenskape dette. Da ser det ut til at eldres "indre klokke" går fortere enn yngres, men disse studiene trekker selvsagt veldig forsiktige konklusjoner allikevel, og det gjenstår mye mer.

[tom waits for alice]

Kanskje er ikke menneskesinnet når alt kommer til alt istand til å forstå sin egen kompleksitet? Og er vi sikre på at vi vil forstå det? For å si det sånn, jeg kunne godt tenkt meg en vitenskapelig forklaring på at ikke alle tenker som meg, men ikke hvis forklaringen kan brukes til å få meg til å tenke som dem.

 

Men dette er vel feil tråd for den slags tanker...

 

Geir

[-trygve]

Wiki: Supernova (eng). En normal stjerne (rød, oransje, gul som vår sol eller lysegul) bruker opp drivstoffet slik at den ikke klarer å holde massen "luftig" (lav tetthet) lengre. Massene begynner å falle mot sentrum og det utløser først "små" smell som får stjernen til å kaste av seg de ytre lagene. "fosskoke"/"støtkoke". Etter flere runder mister den så mye drivstoff at den kollapser totalt i en kjempesmell (supernova) som blåser ut over halvparten av stjernens masse. Kjernen som blir igjen kollapser under sin egen vekt. Kjernen er fra før sinnsykt varm og kompakteringen gjør den bare ennå varmere. En intenst glødende hvit dverg. Drivstoffet er som sagt brukt opp så hvite dverger produserer ikke mer varme. De er bare glødende klumper som sakte kjøles ned på grunn av varmeutstråling. Varmekapasiteten er så stor og overflaten så liten at nedkjølingen tar milliarder av år.

 

En hvit dverg kan ha en indre temperatur på 10 millioner K, en overflatetemperatur på 10 000 K, en masse på 0,1 - 1,4 ganger solas masse og være på størrelse med jorda. Dvs. en massetetthet på rundt en million ganger mer enn vann. Overflatetemperaturen kan halvere seg de første par milliarder årene. Nedkjølingen skjer stadig tregere så det vil ta trilliarder av år før den blir så kjølig som jorda. Det vil si at universet er for ungt til å kunne ha sorte dverger ennå.

En nydelig beskrivelse av en stjernes død Jeg likte spesielt sammenligningen med støtkoking. Men så må jeg dessverre pirke litt også: Stjerner som ikke er så veldig store (inkludert stjerner på størrelse med, og litt større enn solen vår) vil aldri gå supernova. De nøyer seg med å blåse vekk de ytterste lagene og la kjernen bli igjen som en hvit dverg. Den hvite dvergen består av vanlige atomer; det kan være f.eks. helium, oksygen, karbon, neon, silisium. Sammensetningen avhenger av hvor stor den opprinnelige stjernen var. Generelt er det slik at jo større stjerne, jo tyngre grunnstoffer i den hvite dvergen. Kun veldig tunge stjerner slutter livet som supernova¹. Dette står det om i avsnittet Core collaps i Wikipedia-artikkelen du lenket til.

 

Den øvre massegrensen til hvite dverger (ca 1,4 ganger solens masse) skyldes faktisk fundamental fysikk. Tyngre hvite dverger kan rett og slett ikke eksistere siden det ikke finnes noe mekanisme som med vanlige atomer kan skape stort nok trykk til å motvirke gravitasjonen da. Hvis stjerneresten er tyngre enn denne grensen må den altså bli en nøytronstjerne eller et svart hull.

 

¹Supernovaer kan også oppstå med utgangspunkt i lettere stjerner, men det er en helt annen prosess. Da er det snakk om en type Ia-supernova som ikke er en direkte konsekvens av en stjernes vanlige utvikling.

[Simen1]

Takk for pirkingen og at du øser av din kunnskap.