Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva med høysensitivitet da? Reelt, eller oppspinn for å få borderline-autister til å føle seg bedre? Eller kanskje bare et uttrykk for EF-delen av MBTI-personlighetstypene?

 

Har jo ikke så mange fellestrekk med autister? Når du sier "borderline-autister" så forbinner jeg det med noen av de beinharde matematikerene og fysikerene på universitet osv, og de har ikke så mange av trekkene som beskrives. Men slike diagnoser er jo bare ett sett symptomer man har bestemt seg for at ikke passer så bra i samfunnet, i sosial sammenheng, det er jo vanskelig å kalle det rent oppspinn, fordi det som bestemmer hvor reelt det er er vel kanskje bare graden av dysfunksjon?

 

AtW

Lenke til kommentar

Har jo ikke så mange fellestrekk med autister? Når du sier "borderline-autister" så forbinner jeg det med noen av de beinharde matematikerene og fysikerene på universitet osv, og de har ikke så mange av trekkene som beskrives. Men slike diagnoser er jo bare ett sett symptomer man har bestemt seg for at ikke passer så bra i samfunnet, i sosial sammenheng, det er jo vanskelig å kalle det rent oppspinn, fordi det som bestemmer hvor reelt det er er vel kanskje bare graden av dysfunksjon?

 

AtW

 

Jeg ordla meg feil, den autisme-graden jeg sikter til er aspergers syndrom, der den "høysensitive" biten ofte er mest fremtredende hos barn. Disse barna kan få hele dagen sin ødelagt ved at noe avviker fra rutinen, f.eks. ved et uventet valg om is i kjeks eller beger (satt litt på spissen).

Lenke til kommentar

Jeg ordla meg feil, den autisme-graden jeg sikter til er aspergers syndrom, der den "høysensitive" biten ofte er mest fremtredende hos barn. Disse barna kan få hele dagen sin ødelagt ved at noe avviker fra rutinen, f.eks. ved et uventet valg om is i kjeks eller beger (satt litt på spissen).

 

Asbergers passer også lite i mine øyne

 

"De blir sterkt påvirket av stemninger, energi og kroppsspråket til de de har rundt seg. - I Norge vet man i dag lite om dette fenomenet. Men googler du på «Highly Sensitive Person» - får du millioner av treff.

Høysensitive menneskers spisskompetanse er omsorg, empati og rettferdighet. De kjenner instinktivt hvem som trenger omsorg. Deres hypersensitivitet på følelser og stemninger registrerer automatisk klima, atmosfære og sinnelag."

 

Dette er helt motsatt av de som har aspergers, som har store problemer med ikke-verbal kommunikasjon, og har dårlige sosiale antenner.

 

AtW

Lenke til kommentar

Asbergers passer også lite i mine øyne

 

"De blir sterkt påvirket av stemninger, energi og kroppsspråket til de de har rundt seg. - I Norge vet man i dag lite om dette fenomenet. Men googler du på «Highly Sensitive Person» - får du millioner av treff.

Høysensitive menneskers spisskompetanse er omsorg, empati og rettferdighet. De kjenner instinktivt hvem som trenger omsorg. Deres hypersensitivitet på følelser og stemninger registrerer automatisk klima, atmosfære og sinnelag."

 

Dette er helt motsatt av de som har aspergers, som har store problemer med ikke-verbal kommunikasjon, og har dårlige sosiale antenner.

 

AtW

 

Basert på det du siterer så er jeg enig i at det virker vidt forskjellig, men når jeg leser denne artikkelen om emnet blir jeg sittende igjen med inntrykket av at det kun er en "forfinet" diagnostisering av aspergers - en mer "stueren" diagnose.

 

Jeg hadde aldri hørt om diagnosen høysensitivitet før jeg leste artikkelen jeg linker til i denne posten, men som skrevet i førsteinnlegget mitt her så minner det for meg mer om EF-delen av personligheten til en MBTI-typeindeks enn en medisinsk eller psykiatrisk diagnose.

Lenke til kommentar

Høysensitive personer er ikke definert ut fra ytre karakteristikker som "empatisk" og "blyg". De tenkes å være "symptomer" på en spesialitet i nervesystemet.

 

Teorien er utledet fra blant annet Eysencks personlighetsmodell. Den fremmer at "aktiverbarhet" i det stigende retikulære aktiveringssystemet, "grensekontrollen" for innkommende informasjon til hjernen, er forskjellig fra person til person. Det betyr at noen opplever en større informasjonsstrøm til hjernen, altså høyere kortikal aktivering, noe som fører til at de oppsøker mindre stimulerende situasjoner i tråd med Yerkes-Dodsons lov. Den fremmer også at aktiveringsterskler i det sympatiske nervesystemet også er forskjellig fra person til person, og at noen kan lide av et overaktivt sympatisk nervesystem. Disse to forklaringsmodellene anses som en biologisk basis for henholdsvis introversjon og nevrotisisme, i følge Eysenck. Men Aron mener at det ikke er hold i dette, fordi forklaringen neglisjerer miljøpåvirkninger, og søker med HSP å tilføre en bedre konstruksjon for personligheten som oppstår hos disse kortikalt aktiverte og sympatisk overaktive.

 

Det er også diskusjon om hvilken plass denne konstruksjonen har i Grays biologiske atferdssystemer BAS og BIS, altså hvor sensitiv et individ er for henholdsvis forsterkning og straff, som igjen har noe å si for utforskningsatferd og unnvikelsesatferd. Med andre ord sier Grays modell noe om strategien som benyttes i møte med stimuli. Aron ville sagt at HSPs er personer som skårer høyt i sensitivitet til sensorisk prosessering, men det virker som at HSP passer bedre som en tredimensjonal modell som bedre integrerer Grays systemer samt personlighetsmodellen Big Five (spesielt åpenhet-trekket). HSP regnes derfor å ha dimensjonene estetisk sensitivitet (AES), lav sensorisk terskel (LST) og aktiverbarhet (EOT) (Smolewska, McCabe & Woody, 2006)

 

Når det er sagt ser jeg ingen problemer med at det finnes høysensitive autister, på tross av at de skulle ha nedsatt kognitiv empati og være mindre "søkende" mot andre. Jeg kan lett se for meg at de har et høysensitivt nervesystem, men på grunn av deres vansker i mellommenneskelig forståelse vil de selvsagt ikke kunne fremvise de klassiske "symptomene". Man vet videre at autister gjerne har en mer sensitiv perseptuell prosessering, men dette kan like godt reflektere svikt i kompleks informasjonsprosessering, som gir symptomer som ligner på høysensitivitet, snarere enn at de faktisk er HSPs. Hvis man benytter Smolewska, McCabe og Woodys dimensjoner (Liss, Mailloux & Erchull, 2008) vil man oppdage at dimensjonen AES korrelerer dårlig med autismevariabler som "difficulty identifying feelings", "difficulty describing feelings" og "externally oriented thinking". Men det er i det minste en svak, men signifikant korrelasjon med EOE og LST. Altså er det en *viss* overlapp mellom autisme og HSP.

Endret av Kakofoni
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her er et utdrag fra en av artiklene:

"Jeg har hørt e-verksfolk fortelle om en episode der en ku som beitet under en kraftledning fikk krampe i beina som følge av de induserte strømmene. Spenningen på kraftledningen måtte faktisk skrus av en periode for å få kua fjernet!"

Er jo lett å regne på hvor mye magnetfelt disse strømmene skaper. B = k * I / r om jeg ikke husker feil fra fysikken. Plott inn en typisk verdi for I, hvor langt unna kuen er, og sammenlign med magnetfeltet jorda naturlig har.

Lenke til kommentar

jeg har et spørsmål om big-bang teorien

Man har nå ment en stund at universet utvider seg , og det skjer med stadig økende akselerasjon.

Det teorien har man jo også akseptert fordi man ikke er vitenskaps man

 

Det er likevel et argument som går igjen som jeg ikke helt forstår begrunnelsen for.

Det sies at man har observer at stjerner og galakser går fra hverandre.

men slik er det jo ikke for alle galaksen.

melkeveien og Adromedragalksen kommer jo nærmer hverandre

 

Hvordan kan man da bruke det som generelt grunn lag for hevde at veivesenet utvider seg ?

Det er jo bare å se hvordan objekter som ligger og flyter i vannet beveger seg i forhold til hverandre

Lager man plass for noen kommer andre nærmere hverandre

  • Liker 2
Lenke til kommentar

jeg har et spørsmål om big-bang teorien

Man har nå ment en stund at universet utvider seg , og det skjer med stadig økende akselerasjon.

Det teorien har man jo også akseptert fordi man ikke er vitenskaps man

 

Det er likevel et argument som går igjen som jeg ikke helt forstår begrunnelsen for.

Det sies at man har observer at stjerner og galakser går fra hverandre.

men slik er det jo ikke for alle galaksen.

melkeveien og Adromedragalksen kommer jo nærmer hverandre

 

Dr. Michio Kaku: Yes, the universe is expanding but it is still possible that galaxies collide. This is because galaxies which are very close together attract each other gravitationally, counteracting the repulsive force of the expanding universe.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvordan kan man da bruke det som generelt grunn lag for hevde at veivesenet utvider seg ?

Det er jo bare å se hvordan objekter som ligger og flyter i vannet beveger seg i forhold til hverandre

Lager man plass for noen kommer andre nærmere hverandre

Her er det viktig å ikke blande lokale fenomener og den universelle trenden. Galakser tiltrekker hverandre og samles i galaksehoper. Inne i galaksehopene kolliderer galaksene, og hele galaksehoper kan også kollidere med hverandre. Alt dette kan vi se på som lokale fenomener.

 

Ser man derimot på det store bildet ser man at i snitt er det sånn at jo lenger unna et objekt er, jo raskere beveger det seg bort fra oss. Når vi både vet dette og at jorden ikke er sentrum av universet, må slutningen være at den generelle trenden er at "alt beveger seg fra hverandre".

 

Det er også viktig å huske på at det er selve rommet som utvider seg. En brukbar analogi er boller med rosiner. Før heving kan rosinene være nær hverandre. Etter hvert som deigen hever vil rosinene gå lenger og lenger fra hverandre, uten at noen av dem har opplevd å bevege seg i forhold til deigen rett ved dem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

jeg synes likevel at grunnlaget for dette virker noe tynt .

vell, nå vet man jo ikke hver grensen til universet er.

 

Og jeg har en mistenk om at man ikke er helt siker på retningen til sentrum av universet ( der alt oppstod ) i forhold den retningen som beveger seg bort fra sentrum

 

Det får meg til å lure på om man helt kan stole på ballong teorien ( utvidelsen av universet ).

Personlig tror jeg at den mangler lit

 

Men nå er jeg ingen fysikker.

Lenke til kommentar

jeg synes likevel at grunnlaget for dette virker noe tynt .

vell, nå vet man jo ikke hver grensen til universet er.

Grunnlaget er veldig godt, og det trenger ikke å ha noe med "grensen" til universet. Det man vet, er at alt ser ut til å bevege seg bort fra oss (bortsett fra de ting som er så nære at gravitasjonseffekten er større). Dette er et fakta man har kjent i nesten hundre år.

 

Og jeg har en mistenk om at man ikke er helt siker på retningen til sentrum av universet ( der alt oppstod ) i forhold den retningen som beveger seg bort fra sentrum

Du antar at alt må ha oppstått et sted, men det stemmer ikke. Det startet overalt i universet, og det er ingen sted i universet som er "foretrukket". Man observerer at alt utvider seg fra oss likt, fordi det er rommet vi befinner oss i som utvider seg. Dette betyr at uansett hvor du er i universet, så vil alt bevege seg fra deg.

Se om dette forklarer det litt

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Grunnlaget er veldig godt, og det trenger ikke å ha noe med "grensen" til universet. Det man vet, er at alt ser ut til å bevege seg bort fra oss (bortsett fra de ting som er så nære at gravitasjonseffekten er større). Dette er et fakta man har kjent i nesten hundre år.

 

 

Du antar at alt må ha oppstått et sted, men det stemmer ikke. Det startet overalt i universet, og det er ingen sted i universet som er "foretrukket". Man observerer at alt utvider seg fra oss likt, fordi det er rommet vi befinner oss i som utvider seg. Dette betyr at uansett hvor du er i universet, så vil alt bevege seg fra deg.

Se om dette forklarer det litt

 

Den var lit ond å se sammenhengen i

 

et sted har det oppstått men så spørs det jo hvor mye som er igjen av det stedet

og hvor utvidet det er.

Når man også har diskuter multi-univers teorien så er det ikke lenger snakk om en big-bang men flere.

Da her man faktisk et utgangspunkt der det oppstod

 

Da blir også dette bolle eksemplet lit tynt.

Da kan man likegodt si at vi bor i en boble som utvider seg .

så spørs det hva som skjer når den sprekker.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...