Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hva med syntetisk dop? Finnes det idetheletatt dop som ikke er lagd av planter? Kan ikke noe om dette.. :p

 

Samme med sprengstoff finnes det noen som ikke er organiske?

Nå er vel definisjonen på organiske stoffer her stoffer som består av karbon- og hydrogenkjeder, og ikke stoffer som man finner ute i naturen.

 

Vil tro at alle rusmidler er organiske, og er en del eksplosiver som uorganisk, deriblant ammoniumnitrat (er som regel blandet med diesel. som er organisk. Stoffer som TNT og nitrocellulose er organiske.

Endret av Nakmus
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Moderne røntgenmaskiner har ulike røntgenfrekvenser som er spesielt tunet for å skille ut dop og sprengstoff. Bildene prosesseres og får kunstige farger så stoffer med bestemt kjemisk signatur skiller seg ut og kan undersøkes nærmere av folk som er topptrent til å gå gjennom scannebilder og eventuelt sjekkes manuelt av hunder og mennesker. Folkene som sitter og ser på scannebilder får inn kunstige positive med jevne mellomrom for å holde oppmerksomheten på topp. Jeg tror de fører statistikk over treffprosent og jobber konsentrert maks en halvtime av gangen. Jeg var på noe så sært som en flyplassutstyrsmesse for et par år siden og så på sånt utstyr.

Oki takk! :D

Lenke til kommentar

Skyt meg om jeg tar feil, men jeg trur ikke sopp har hydrokarbon i seg.

 

Litt usikker på hva du mener, men pang, du er død uansett. Alt liv inneholder stoffer med kjeder av karbon og hydrogen, selv om de fleste stoffene består av mer enn kun karbon og hydrogen. Når det gjelder akkurat hydrokarboner (en undergruppe av organiske stoffer), så produserer sopp små mengder eten, som er et hydrokarbon. Både psilocin og muscarin er basert på karbonkjeder, om du tenker på rusmidlene som finnes i enkelte sopper.

Lenke til kommentar

Det korte svaret er at vi i realiteten ikke kan vite sikkert.

 

En lengre diskusjon av problemstillingen er egentlig en diskusjon av hvordan utforme et godt vitenskaplig eksperiment. Da er det viktig å ha en klar hypotese som skal testes, og deretter utarbeide en klar prosedyre som for det første gjør at du avhenger av så få usikre faktorer som mulig og for det andre at det er enkelt for andre å forstå hva som er gjort og eventuelt repetere for å etterprøve. Prosedyren og resultatene må publiseres slik at de kan kritiseres og etterprøves. Kunnskap som er bygget opp på denne måten er det god grunn for å tro at gir en riktig beskrivelse av naturen (selv om du trenger ikke å lese mye vitenskapsteori før du innser at selv dette ikke er noen garanti for at ting blir riktig).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvor stor effekt levert fra motoren er nødvendig for at en typisk personbil skal opprettholde konstant hastighet på 50 km/t på flat vei? Hva er de viktigste faktorene som må tas med i beregningen? Rullemotstand? Luftmotstand? Intern friksjon i bilens kraftoverføring?

Lenke til kommentar

Du har fått med deg det essensielle ser det ut til. Lav luftmotstand er ikke så veldig interessant i såpass lav hastighet, men rullemotstand og tap i giroverføring/drivaksler er det.

 

Det er ikke store effekten som skal til for å holde en bil i 50 km/t slik du beskriver, selv en ganske stor bil klarer seg nok med ti hester eller mindre.

Endret av SeaLion
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvor stor effekt levert fra motoren er nødvendig for at en typisk personbil skal opprettholde konstant hastighet på 50 km/t på flat vei?

 

Jeg så en gammel Top Gear episode tidligere i dag. Der kunne Jeremy fortelle at Bugatti Veyron brukte 50hk for å holde ca. 130 km/t (tror jeg..). Denne bilen har et instrument som viser hvor mye effekt som tas ut, og kan derfor(?) kanskje ikke kalles en typisk personbil..

Lenke til kommentar

En kjapp titt på biler fra bilens barndom sier at 5 HK biler (Oldsmobile Curved Dash) hadde en toppfart på 30 km/t, og 20 HK (T-Ford) på nær 70. Men de veide typisk bare halvparten av dagens biler. Og de skulle jo aksellerere opp til farten også, ikke bare holde den.

 

Geir :)

 

Bilens vekt har i prinsippet ingen innvirkning på toppfarten.

 

AtW

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Bilens vekt har i prinsippet ingen innvirkning på toppfarten.

 

AtW

 

...om du ser bort fra akselerasjonen som kreves ja... :)

Lenke til kommentar

En kjapp titt på biler fra bilens barndom sier at 5 HK biler (Oldsmobile Curved Dash) hadde en toppfart på 30 km/t, og 20 HK (T-Ford) på nær 70. Men de veide typisk bare halvparten av dagens biler. Og de skulle jo aksellerere opp til farten også, ikke bare holde den.

 

Takk. En smart måte å angripe problemet på :) Da ser det ut til at 10 kW er et fornuftig estimat.

Lenke til kommentar

...om du ser bort fra akselerasjonen som kreves ja... :)

 

Det kan være ett problem i praksis, men enten utvikler motoren mere krefter enn den totale mostanden i drivverk, fra luftmotstand osv, eller så gjør den det ikke. Og gjør den det, så øker farten, uansett massen til bilen (med en gitt motstand), det eneste økt masse gjør er å øke tiden det tar å komme opp i denne toppfarten. Det er feks derfor motorsykler har "lav" toppfart i forhold til akselerasjonen.

 

AtW

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva er fordelene og ulempene med å bygge høye strukturer som er delvis under vann (som en oljeplattform), i forhold til det å bygge på land? Er det spesielt vanskeligere eller lettere? I så fall; hvorfor?

 

Jeg begynte å tenke på dette da jeg leste om oljeplattformen Troll A. Fra bunnen av og opp er den på 472 meter, noe som plasserer den relativt høyt oppe på lista over verdens høyeste strukturer (og verdens høyeste som noensinne har blitt flyttet på, noe som er litt kult), men det er kun 169 meter som befinner seg over vann.

 

Troll-med-bat.jpg

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...