Snedige ting du lurer på V.2

[sinnaelgen]

Ord er bare noe vi bruker for å beskrive fenomener. Folk flest definerer ord svært forskjellig fra hverandre, de også.

 

Dette gjør forøvrig forskere også. En fysiker ville kanskje definert farge som "bølgelengde på utstrålet lys", mens en psykolog ville definert farge som "en spesifikk type visuelt fenomen som oppstår i en persons opplevelse". Det er ingen definisjon som er mer "riktig" enn andre, de kan bare ha forskjellig nytte i forskjellig kontekst. Når man skal forske er man nødt til å være helt klar på hva ordene man bruker betyr, slik at det ikke oppstår uklarheter. I dagligtalen er slike begrepsavklaringer stort sett ikke nødvendig.

Det er jo nettop derfor det blir så mange begrepsforvirringer , som av og til havner i konflikter.

Enkelte ganger når man vektlagt ordet en betydning så er det ikke sikkert at de andre er helt ening , eller at betydningen blir misforstått .

hvorfor skal det være slik ?

( tråden om fargen på vannet bør holdes utenfor )

 

Dette er på generelt grunnlag , så det handle om alt fra forskere sine bruk av begreper til de vi bruker

Endret 16. juni 2013 av den andre elgen

[Kakofoni]

Det er jo nettop derfor det blir så mange begrepsforvirringer , som av og til havner i konflikter.

Enkelte ganger når man vektlagt ordet en betydning så er det ikke sikkert at de andre er helt ening , eller at betydningen blir misforstått .

hvorfor skal det være slik ?

( tråden om fargen på vannet bør holdes utenfor )

Det er bare slik det er, fordi det er slik vi mennesker bruker språket. Det hadde vært veldig komplisert å ha et eget ord for absolutt alle forskjellige typer fenomen når det i praksis er unødvendig. For eksempel, hvis du skal snakke om hvordan fargen på en matrett skal se ut, skal du da bruke et ord for "psykisk farge", eller "fysisk farge"? Det er jo fullstendig irrelevant; det burde ikke være nødvendig å drøfte sinnsfilosofi når du skal lage en bolleoppskrift. Allikevel, noen ganger vil denne forenklingen føre til forvirring. Da er den eneste løsningen å definere begrepene i forkant.

 

EDIT: Når det er sagt er det ofte nødvendig å utvide ordforrådet sitt. En dendrolog som studerer trær vil ha et enormt arsenal av begreper for spesifikke tresorter. På samme måte vil en kunstner kalle et område for "ferskenfarget", mens dette ikke er nødvendig for resten av oss. Men man vil fortsatt ikke gjøre det mer komplisert enn nødvendig. En fysiker vil bruke mer eksakte begreper for de ordene vi tar i bruk, slik som farge. Selv om de kan være for snevre på andre områder.

Endret 16. juni 2013 av Kakofoni

[The Avatar]

Problemet er ofte at kvart spesialfelt har svært mange ord som har ei veldig presis betydning.

 

For alle dei som ikkje jobber innanfor det fagfeltet så er det håplaust å ha kontroll på alle orda, derfor ender den allmenne befolkninga opp med å lage nye ord. Dei nye orda er ikkje like presis, men dei er mykje lettare å huske.

 

Det hjelper lite om du har eit godt ordforåd dersom du skal kommunisere med nokon som har eit snevert ordforåd.

[Han Far]

Problemet er ofte at kvart spesialfelt har svært mange ord som har ei veldig presis betydning.

 

For alle dei som ikkje jobber innanfor det fagfeltet så er det håplaust å ha kontroll på alle orda, derfor ender den allmenne befolkninga opp med å lage nye ord. Dei nye orda er ikkje like presis, men dei er mykje lettare å huske.

 

Det hjelper lite om du har eit godt ordforåd dersom du skal kommunisere med nokon som har eit snevert ordforåd.

 

Eller så er det stikk motsatt. Det skjer fort at fagfolk begynner å bruke et allerede eksisterende ord på en veldig presis måte som forvirrer alle utenfor fagfeltet. Blant annet har kvarker farge og smak, og varme som forstått i termodynamikken er kun flyt av energi.

[Crowly]

Bruk CEST for å finne tidspunkt i Norge. Mye lettere. Vi er uansett GMT+1(sommertid) og GMT+2(vintertid).

Vi er GMT+1, England er GMT. Når vi er på vintertid er vi også UTC+1, om sommeren er vi UTC+2.

Her er det litt rot. GMT og UTC er (tilnærmet) det samme (kilde). CET (Central European Time) er GMT/UTC+1, CEST (Central European Summer Time) er GMT/UTC+2. Er ikke alle som opererer med sommer og vinters tid. England har sommertid, BST (British Summer Time), og er da GMT/UTC+1.

 

http://www.timeanddate.com har masse verktøy relatert til tidssoner og slik.

Endret 17. juni 2013 av Crowly

[Myst]

Noe jeg lurer på som jeg sliter å finne svar på: hva betyr det e-symbolet etter inneholdet på mange produkter? F.eks på tannkremen står det 75 ml e. Hva står den e for?

[Slimda]

"Estimate", ifølge google.

[Myst]

Ah, takk. Fant riktig wiki-artikkel også.

[sinnaelgen]

Eller så er det stikk motsatt. Det skjer fort at fagfolk begynner å bruke et allerede eksisterende ord på en veldig presis måte som forvirrer alle utenfor fagfeltet. Blant annet har kvarker farge og smak, og varme som forstått i termodynamikken er kun flyt av energi.

Dett er at forbannet problem.

Man sier at man skal være ening i betydningen av ordene mens man i virkeligheten aldri er helt ening.

Enkelte ord blir jo også bruk i motsatt betydning av den alminnelige forståelsen

et eksempel er ordet "falle" som det var mye diskusjon rundt

"varme" er nevnt

også er det enkelte ord som har med tid å gjøre som at man er der og observerer tiden som har stoppet opp

Da er det etter min mening bedre å bruke "evig tid" for å beskrive det

[Han Far]

også er det enkelte ord som har med tid å gjøre som at man er der og observerer tiden som har stoppet opp

Da er det etter min mening bedre å bruke "evig tid" for å beskrive det

 

Jeg er mye mer bekymret for at jeg og labpartneren min ikke skal forstå hverandre, enn at du ikke skal forstå meg.

[Kakofoni]

Dett er at forbannet problem.

Man sier at man skal være ening i betydningen av ordene mens man i virkeligheten aldri er helt ening.

Enkelte ord blir jo også bruk i motsatt betydning av den alminnelige forståelsen

et eksempel er ordet "falle" som det var mye diskusjon rundt

"varme" er nevnt

også er det enkelte ord som har med tid å gjøre som at man er der og observerer tiden som har stoppet opp

Da er det etter min mening bedre å bruke "evig tid" for å beskrive det

En god samtale er ikke avhengig av strengt definert begrepsbruk. Ord vekker assosiasjoner, og disse spiller man på. En samtale mellom to personer er mer som å male et bilde enn det er som å løse en matematisk ligning. Når man driver med vitenskap, derimot, er slike ting høyst uønsket. Da søker man mer objektive definisjoner.

[sinnaelgen]

Jeg er mye mer bekymret for at jeg og labpartneren min ikke skal forstå hverandre, enn at du ikke skal forstå meg.

Det er jo viktigheten av samarbeidet som betyr noe her

Men hvis man diskuter ting på et forum så er det jo dumt å måte forklare betydningen av ordene hele tiden.

[Han Far]

Det er jo viktigheten av samarbeidet som betyr noe her

Men hvis man diskuter ting på et forum så er det jo dumt å måte forklare betydningen av ordene hele tiden.

 

Viktigheten av å kunne kommunisere med sine fagfeller er veldig mye større enn viktigheten av løs diskusjon på et forum. Når man diskuterer ting som er avhengig av presise definisjoner er det nødvendig å forklare betydningen før man kan forstå hverandre.

[sinnaelgen]

joda , alt etter behov

 

som en oppfølger til vannets farge , er det noen som vet hvilken farge lufta rund oss har .

d.v.s de gassen lufta består av ?

Gjerne fast(frosset) eller flytende form

[GeO]

joda , alt etter behov

 

som en oppfølger til vannets farge , er det noen som vet hvilken farge lufta rund oss har .

d.v.s de gassen lufta består av ?

Gjerne fast(frosset) eller flytende form

Nitrogen og oksygen er hovedbestanddelene i luft. Flytende nitrogen er blankt, flytende oksygen har en svak blåfarge (men sterkere enn blåfargen som vann har).

 

For bilde av sistnevnte, se engelsk Wikipedia: Oxygen

[sinnaelgen]

Er det nedkjølt oksygen man ser på bilde i artikkelen ?

 

her kan saktens man spørre seg om det er oksygenet eller vannes fare man ser når vannet er blått en høylys dag ute i naturen

likeledes når himmelen er blå ( vann dråper eller oksygen)

 

Det samme når isen er frosset og er dels hvit, dels blå

 

Hvis noen kommer og sier at alle gasser blir blå i tett konsentrasjon så kommer jeg nok til reagere på det for da er det noe mystisk ute og går

 

 

Går det an å si at atomer i seg selv avgir farge på enn eller annen måte ?

[Kakofoni]

Er det nedkjølt oksygen man ser på bilde i artikkelen ?

Ja, dette er flytende oksygen.Hvis noen kommer og sier at alle gasser blir blå i tett konsentrasjon så kommer jeg nok til reagere på det for da er det noe mystisk ute og går

 

Går det an å si at atomer i seg selv avgir farge på enn eller annen måte ?

Ja, de absorberer og sender ut lys. Det er dette som skaper blåfargen i oksygenet. Alle stoffer har en unik farge-signatur, eller emisjonsspekter.

[SeaLion]

Går det an å si at atomer i seg selv avgir farge på enn eller annen måte ?

 

Det ikke bare går an å si det, det er det som skjer hver bidige gang et foton (en lyspartikkel) oppstår.

 

Et elektron i atomet får et trinn lavere energi (på fagspråket foretar elektronet et kvantesprang, det er fra dette fenomenet ordet kvantesprang kommer). Denne energien (et kvant med energi, derav ordet kvantemekanikk) sendes ut fra atomet som et foton.

 

Størrelsen (energimengden) på kvantespranget avgjør frekvensen på fotonet, det er dette som avgjør om fotonet er i området for synlig lys eller i andre deler av det elektromagnetiske spekteret. Fotoner med en bølgelengde på 400 nm (nanometer) gir blått lys, ca 720 nm gir rødt lys. De andre fargene i regnbuen har bølgelengder mellom blått og rødt. 800 nm bølgelengde er i området for infrarødt lys (varmestråling) og 300 nm er ultrafiolett lys (som gjør at vi blir brune eller solbrente).

 

Når et stoff ser blått ut så er det fordi atomene i det absorberer alt annet synlig lys og kun sender ut igjen blå fotoner.

[KoKo_]

For en stund tilbake kom blant annet VG, Dagbladet, Aftenposten med innhold for abb-kunder (VG+, osv). Jeg mener å huske at det skjedde ganske samtidig. Kom det en ny lov, samarbeidet de om at det skulle skje samtidig, eller hermet de bare etter førstemann som gjorde det mer tydelig med abb-tjenester?

[GeO]

her kan saktens man spørre seg om det er oksygenet eller vannes fare man ser når vannet er blått en høylys dag ute i naturen

likeledes når himmelen er blå ( vann dråper eller oksygen)

Dette kan jeg svare på her og nå, så du slipper å lure mer på det. Det er vannet i seg selv som er blått. Oksygenet i et vannmolekyl har ikke samme egenskaper som oksygenet i et oksygenmolekyl. Du kan med andre ord ikke si at vann er blått fordi det inneholder oksygen (som også er blått), det er mer eller mindre et sammentreff.

 

Himmelens blåfarge har ikke noe direkte med hverken vannets eller oksygenets farge å gjøre, det handler om spredning av hvitt lys. Hvitt lys består av mange (rettere sagt alle) farger, blant annet blått, og dette er den delen av det hvite lyset som spres mest av partikler (f.eks. vanndråper) i atmosfæren. Dette er et godt forstått fenomen som kalles Rayleigh-spredning, i tilfelle du vil lese mer om det.

 

Hvis noen kommer og sier at alle gasser blir blå i tett konsentrasjon så kommer jeg nok til reagere på det for da er det noe mystisk ute og går

Det burde du, for det blir de ikke. Som jeg nevnte i min forrige post, så er nitrogen helt blankt (i betydningen fargeløst) når det er flytende (nedkjølt).