Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+45613274

For at y skal kunne bli minus uendelig må du kunne påvise at det finnes en x mellom null og uendelig der e^x blir et negativt tall.

 

Ser at jeg burde droppet det med e^x. Det skaper bare forvirring. Prøv å heller se på problemet uten en konkret graf. dvs: om f(x) minker avtagende (vi ser at den går mot en asymptoteverdi, men ikke tenk grafisk!) når x da går mot uendelig vil også f(x) bevege seg mot uendelig fordi den vil minke uendelig.

 

Håper dette gjør det enklere å forstå. Det jeg vil frem til er at (sånn jeg ser det nå) vil vi få et annet svar når vi gjør det teoretisk enn når vi gjør det grafisk.

Endret av Slettet+45613274
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Jeg mener:

 

Verdien på f(x) minker hele tiden. La vi si at den minker med en fart på 10 når x=1.når x=2 minker den med en fart på 1 osv. Poenget er at den alltid vil minke litt, etterhvert som x - verdien blir større og større vil denne minkingen bli latterlig liten, men den er der! Når vi da sier at x går mot uendelig vil denne minkingen fortsette i det uendelige. Vil ikke da også f(x) bli uendelig liten? (altså minus uendelig)

 

Merk at dette må ikke tolkes matematisk, da vil det ikke fungere. Dere får har meg unnskyldt om problemstillingen er idiotisk når jeg utelukker en matematisk tenkemåte...

Endret av Slettet+45613274
Lenke til kommentar

Problemet er at mengden den minker alltid er mindre enn mengden som er igjen. For eksempel, rekken 1/2^n, der n går fra 0 til uendelig, den blir:

 

1 + 1/2 + 1/4 + 1/8 + ...

 

Vi tar et par steg frem og sier at summen av denne uendelige rekken, ikke tilnærmet uendelig, men faktisk uendelig, er 2. Hvordan er det mulig? Du legger til et uendelig antall tall.

 

Jeg har allerede sagt at summen er 2, det vil si at rekken vil aldri overstige 2, la oss se hvorfor:

 

Vi begynner med første ledd, som er lik 1. Da har man 1 igjen til vi er i "mål", eller har nådd 2. Så legger vi til 1/2. Vi har da 1/2 igjen før vi når "mål". Vi legger så til 1/4, som igjen bare er halvparten av avstanden til mål. Slik fortsetter det, man legger alltid til kun halvparten av det man trenger for å komme i mål.

 

Selv om den lille biten som er igjen blir tilnærmet uendelig liten, er biten som legges til alltid kun halvparten av det som trengs. Derfor vil den aldri gå over mållinjen.

 

Hvis man tegner en graf for denne rekken, får man en som du beskriver, som nærmer seg 0, men ikke nå 0 gjennom et endelig antall iterasjoner. Selv ikke når n er uendelig, da er kun avstanden mellom tallet og 0 uendelig lite, og de er matematisk ekivalente. Den vil, gjennom uendelig iterasjoner nå 0, men aldri gå under 0.

 

Edit: Beviset for at summen av rekken er 2:

 

 

 

Kaller summen for rekken S:

 

chart?cht=tx&chl=S=1+\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+...

Ganger så rekken med 2:

chart?cht=tx&chl=2\cdot S=2\cdot 1+2\cdot \frac{1}{2}+2\cdot \frac{1}{4}+2\cdot \frac{1}{8}+2\cdot \frac{1}{16}+...

Som er det samme som:

chart?cht=tx&chl=2\cdot S=2+1+\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+...

Så kan vi ta 2S-S:

chart?cht=tx&chl=2S-S=2+1+\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+...-(1+\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+...)

Så ser du at alle tallene kansellerer hverandre ut, 1-1, 1/2-1/2, 1/4-1/4 osv, utenom det første, 2-tallet. Derfor er 2S-S = S = 2.

 

 

Endret av ChrisReeve
Lenke til kommentar

Kan man bruke elektromagnetisme for å påvirke/kontrollere vann. Hvis det er mulig: Kan man ta f.eks sette opp en slags vegg av elektromagnetisme for å lede en flom vekk fra bebyggelse? Magnetfeltet vil kanskje også påvirke ting rundt seg og ikke bare vannet?

 

http://www.nbcnews.c...t/#.Ua8hA5zhdJs

Der har dem bygd en elektromagnet trykket fra det magnetfeltet er 100 Tesla, Jorda sitt magnetfelt er kun 50 mikrotesla (hvis jeg har forstått artikkelen rett). Jeg veit ikke hvor sterkt magnetfeltet til månen er, men summen av magnetfeltene må vel våre på under 1 Tesla? Så i teorien, så burde det være mulig å flytte vann på den måten?

 

EDIT: Beklager for rotete spørsmål, jeg sover dårlig om nettene, og konsentrasjonen min er på bånn av diverse grunner.

Endret av Gnålern
Lenke til kommentar

Vann er svært lite magnetisk. Det er derfor det kreves ekstremt kraftig magnetfelt for å kunne påvirke det noe særlig. I praksis trenger man store og dyre maskiner for å få nok magnetisk påvirkning av vann til å kunne holde en dråpe svevende i lufta. Å bremse en hel flom med magneter er langt utenfor rekkevidde både teknisk, praktisk og økonomisk.

 

Månen har ikke noe samlet magnetfelt, bare svake lokale magnetfelter.

 

Magnetfeltstyrken til jorda er målt på overflaten. Jo lengre bort man kommer fra jorda jo svakere blir det. Et samlet felt for jorda og månen må nødvendigvis måles et sted mellom eller rundt disse, altså godt unna overflaten på jorda. Da blir det ennå svakere enn på jordoverflaten.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Kan man bruke elektromagnetisme for å påvirke/kontrollere vann. Hvis det er mulig: Kan man ta f.eks sette opp en slags vegg av elektromagnetisme for å lede en flom vekk fra bebyggelse? Magnetfeltet vil kanskje også påvirke ting rundt seg og ikke bare vannet?

 

Javisst, det er helt standard å bruke elektromagnetiske interaksjoner for å lede vannstrømmer. Problemet med å skulle bruke kraftige magneter og greier er dog at det er dyrt og lite lokalisert. Den vanligste teknikken er derfor å stable sandsekker der man vil at vannet ikke skal strømme. Når vannet så kommer dit, opplever det frastøtende elektromagnetiske krefter fra sandsekkene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vann er svært lite magnetisk. Det er derfor det kreves ekstremt kraftig magnetfelt for å kunne påvirke det noe særlig. I praksis trenger man store og dyre maskiner for å få nok magnetisk påvirkning av vann til å kunne holde en dråpe svevende i lufta. Å bremse en hel flom med magneter er langt utenfor rekkevidde både teknisk, praktisk og økonomisk.

 

Månen har ikke noe samlet magnetfelt, bare svake lokale magnetfelter.

 

Magnetfeltstyrken til jorda er målt på overflaten. Jo lengre bort man kommer fra jorda jo svakere blir det. Et samlet felt for jorda og månen må nødvendigvis måles et sted mellom eller rundt disse, altså godt unna overflaten på jorda. Da blir det ennå svakere enn på jordoverflaten.

Aha! Tenkte ikke på at magnetfeltet blir svakere jo lengre bort fra jorda man er.

 

Jeg har sett en dokumentar (husker ikke navnet), der de hadde en dråpe vann svevende i lufta med elektromagnetisme, hvis jeg ikke husker feil, så var det i den samme dokumentaren hvor det var gjort det samme med et eple.

 

Men hva med overflatespenningen på vannet, hvordan fungerer den? Er det noe ala elektromagnetisme? Eller er jeg helt på bærtur nå?

 

Javisst, det er helt standard å bruke elektromagnetiske interaksjoner for å lede vannstrømmer. Problemet med å skulle bruke kraftige magneter og greier er dog at det er dyrt og lite lokalisert. Den vanligste teknikken er derfor å stable sandsekker der man vil at vannet ikke skal strømme. Når vannet så kommer dit, opplever det frastøtende elektromagnetiske krefter fra sandsekkene.

Så det er pga elektromagnetisme at: FA = −FB?

Lenke til kommentar

Så det er pga elektromagnetisme at: FA = −FB?

 

Mener du Newtons tredje lov? Den holder uansett om det er elektromagnetiske, gravitasjonelle, svake eller sterke vekselvirkninger, så det er ikke unikt for elektromagnetismen. Men ja, når ting kommer i kontakt er det elektromagnetisme som holder dem fra hverandre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...