Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hva brukes til å lese av og til å kode trafikk i fiberoptiske kabler?

Informasjonen sendes inn med laserdioder som pulses veldig fort for å kode data. I den andre enden treffer lyset en fotodetektor av GaInAs. Det er essensielt en liten solcelle-aktig dings som konverterer lys til strøm. GaInAs brukes fordi det har veldig kort responstid, som gjør at det kan håndtere mye data på en gang uten at bitene begynner å flyte over i hverandre.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

I hovedsak ja.

Men selv uten sommerfugleffekten, altså i en klassisk aksjon-reaksjonsverden (deterministisk univers), så måtte man hatt målestasjoner absolutt alle steder i hele atmosfæren pluss i havet og i alle landformasjoner. Altså for å registrere temperatur, vind og vær overalt ved et gitt tidspunkt. I praksis er det umulig.

 

Kaosteori er ikke motstridene med determinisme i utgangspunktet.

 

AtW

Lenke til kommentar

Været kan "tilnærmet løses" ved et ligningssystem der man itererer til det er stabilt eller feilen er svært liten. Man tegner masse punkter i et xy-plan og sier at været i et punkt er gitt av punktet selv og dets naboer. Da får man altså en ligning for hvert punkt. Så må man gå igjennom hvert punkt og løse ligningen og gi punktet en ny verdi. Problemet er at da må naboene også regnes ut på nytt, fordi deres verdi er avhengig av dette punktet.

Men man har ikke datakraft nok til å ha så mange punkter man burde ha eller så avanserte utregninger man ønsker i hvert punkt. Så det blir grove estimater. F. eks. får man ikke god nok "oppløsning" på punktene til at to plasser som ligger nærme hverandre men med forskjellig geografi kan adskilles, og man får systematisk feil. Ei kan man heller lett kode inn viten om at det i denne dalen ofte blir regn pga geografien.

Lenke til kommentar

Snedig spørsmål til Nerowulf: Hvorfor har du latt hvitosten din svette?

 

Sommerfugleffekten finnes, men ikke ta den tabloide eksemplifiseringen av den bokstavelig. Hele poenget er at små hendelser kan være som dråpen som får en større hendelse til å skje og at dette kan skje i flere ledd sånn at hendelser som virker ubetydelige kan resultere i store konsekvenser. Eksemplet med sommerfuglen og tornadoen setter det på spissen.

 

I dag kjøres det ikke bare én men 51 parallelle værsimuleringer for kommende periode. Hver av disse mates med de kjente måledataene pluss en liten tilfeldig variasjon i input. Noen ganger er de fleste av resultatene for x-dagers varslet temmelig like og da regnes prognosen som sikker. Andre ganger varierer resultatene sterkt og da regnes det som usikkert. På yr kan du se sannsynligheten enten som fargede merker i hjørnene av langtidsvarslet eller lengre ned på samme side som grå sannsynlighetssoner for temperatur og nedbør. Værmeldingene beregnes i dag med en oppløsning på 4*4 km, men dette er i ferd med å skjerpes til 2,5 * 2,5 km. Mer nøyaktige metoder må/bør følges opp av mer nøyaktige input-data. Dette jobbes det også hardt med. Både flere og bedre satelittbaserte målinger, bakkemålinger og værballonger, data fra flytrafikken, nedbørsradarer etc. Både målingsinnhenting og beregningene vil nok forbedres videre inn i framtida så vi kan få stadig mer nøyaktige varsler for x-dagers perioden, men også muligheter for ennå lengre varsler enn i dag. Et lite historisk tilbakeblikk: Værmeldingene på 70-tallet var kun for morgendagen og temmelig usikre sett med dagens øyne. På 80-tallet kom 3-dagersvarslet. På 90-tallet kom 5 og 7-dagers varslet. På 2000-tallet kom 10-dagersvarslet. Det er kanskje ikke så mange år til vi får varsler 2 hele uker inn i fremtiden.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Takker for info! (ref. til Galnas) Meget interessant det der, tenke seg til. Denne "dingsen" overfører da disse fotonene om til elektrisk spenning og det med milliarder (hvor mange?) av ticks per sekund.

 

Helt fantastisk! :D

Lenke til kommentar

Men man sier vel fortsatt rulletrapp når den går mellom to etasjer og ikke er helt horisontal? Eller er det bare jeg som har brukt feil terminologi hele livet?

Endret av Grønnsyre
Lenke til kommentar

Hva man sier og hva som er riktig beskrivelse kan være to forskjellige ting.

Alle forstår deg nok om du sier rulletrapp, men vil påstå at jeg er enig i at rullebånd er mer riktig beskrivelse. Er ikke alltid den mest korrekte beskrivelsen er den beste å bruke i dagligtale :)

Lenke til kommentar

Er ikke alltid den mest korrekte beskrivelsen er den beste å bruke i dagligtale :)

 

Å jo. Jeg syns vi skal slå knallhardt ned på feil språkbruk i hverdagen. De som sier teori når de mener hypotese, tyngde når de mener masse og varme når de mener temperatur, skulle vært henrettet ved sakte drukning.

 

Uten at jeg med dette på noen som helst måte oppfordrer til vold.

Endret av Grønnsyre
Lenke til kommentar

 

 

Å jo. Jeg syns vi skal slå knallhardt ned på feil språkbruk i hverdagen. De som sier teori når de mener hypotese, tyngde når de mener masse og varme når de mener temperatur, skulle vært henrettet ved sakte drukning.

Ironi eller ikke?

Lenke til kommentar

Men man sier vel fortsatt rulletrapp når den går mellom to etasjer og ikke er helt horisontal? Eller er det bare jeg som har brukt feil terminologi hele livet?

 

Nei man sier rullebånd når den går mellom etasjer og er trinnfri. En trapp er en trapp. Bånd er bånd.

 

skulle vært henrettet ved sakte drukning.

 

Hvordan drukner man noen sakte?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Været kan "tilnærmet løses" ved et ligningssystem der man itererer til det er stabilt eller feilen er svært liten. Man tegner masse punkter i et xy-plan og sier at været i et punkt er gitt av punktet selv og dets naboer. Da får man altså en ligning for hvert punkt. Så må man gå igjennom hvert punkt og løse ligningen og gi punktet en ny verdi. Problemet er at da må naboene også regnes ut på nytt, fordi deres verdi er avhengig av dette punktet.

Men man har ikke datakraft nok til å ha så mange punkter man burde ha eller så avanserte utregninger man ønsker i hvert punkt. Så det blir grove estimater. F. eks. får man ikke god nok "oppløsning" på punktene til at to plasser som ligger nærme hverandre men med forskjellig geografi kan adskilles, og man får systematisk feil. Ei kan man heller lett kode inn viten om at det i denne dalen ofte blir regn pga geografien.

 

hvordan kan man da anta være på steder som ikke har noen målestasjon ?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...