Mixy Skrevet 29. april 2013 Del Skrevet 29. april 2013 (endret) Grahams nummer kan ikke skrives, rett og slett fordi det er for stort. Har lest at det er større enn antall atomer i det kjente universet. Ellers er det ikke 10 eller. 1000000, men en jevn fordeling av alle tall, 10^x blir derfor ikke riktig. Selv om det var ett rundt tall ville det antagelig ikke være nok lagringsplass i verden til å skrive det som en vanlig notasjon... Sjekket akkurat opp og kan tilføye at hvis hvert siffer opptatt et Planck-volum (4.22419 × 10−105 m3), som er utrolig mye mindre enn et atom, ville fortsatt ikke alt volum i universet vært tilstrekkelig. Grahams Number Endret til planck-volum som selvfølgelig gir mer mening enn areal. Endret 29. april 2013 av Mixy 1 Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 29. april 2013 Del Skrevet 29. april 2013 På Numberphile ble det sagt at Grahams tall er så stort at hvis du skulle være i stand til å forestille deg det, ville hjernen din kollapset til et sort hull. Lenke til kommentar
Splitter Skrevet 29. april 2013 Del Skrevet 29. april 2013 Sjekket akkurat opp og kan tilføye at hvis hvert siffer opptatt et Planck-areal (2.61223 × 10−70 m2), som er utrolig mye mindre enn et atom, ville fortsatt ikke alt volum i universet vært tilstrekkelig. Grahams Number Ikke på langt nær. Det første "nivået" av Grahams tall er 3^^^^3, og selv dette er høyere enn det som er mulig å skrive på Planc-arealer i hele det synlige universet. God forklaring HER. 2 Lenke til kommentar
Konnis Skrevet 30. april 2013 Del Skrevet 30. april 2013 Jeg har hatt svært varierende erfaringer med Coca-Cola Zero. Variabelen er skummet/skummingen. Enkelte flasker har en "naturlig" skumming, noe en kjenner igjen fra vanlig Cola. Da snakker jeg om store bobler som raskt forsvinner fra glasset til å gå over til den vanlige putringen. Men noen flasker har en helt annen form for skumming; et mye hvitere skum med ekstremt små bobler. Skummet varer lenge på toppen av væsken, forsvinner i varierende grad (så man sitter igjen med "bølgetopper" og "dalbunner" i skumlaget før det eventuelt forsvinner), og uansett hvor lenge man lar glasset stå eller hvor mye det er i glasset, vil det være igjen en ring med unaturlig, hvitt skum lags kanten. Det er også verdt å nevne at når en drikker denne batchen Cola Zero vil man ha en helt annen opplevelse i munnen; brusen vil oppleves som "kornete" og boblene i brusen vil ekspandere på en slik måte at man faktisk merker at lufttrykket i munnen øker. Spørsmål; hva kommer disse forskjellene av? Er det enkelt og greit snakk om en produksjonsfeil, eller skyldes det feil behandling av leskedrikken? Lenke til kommentar
Coffey Skrevet 30. april 2013 Del Skrevet 30. april 2013 (endret) Hvis jeg er oppe i 48 timer i strekk og så legger meg, vil kroppen trenge mer enn en "standard" 8 timer søvn? Med andre ord: må jeg sove mer jo lenger jeg er våken, eller er en normal søvnøkt kun det som trengs uansett hvor lenge jeg har vært våken? Endret 30. april 2013 av Coffey Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 30. april 2013 Del Skrevet 30. april 2013 Hvis jeg er oppe i 48 timer i strekk og så legger meg, vil kroppen trenge mer enn en "standard" 8 timer søvn? Med andre ord: må jeg sove mer jo lenger jeg er våken, eller er en normal søvnøkt kun det som trengs uansett hvor lenge jeg har vært våken? Det siste. Ihvertfall sånn ca, kanskje en litt lengre økt, men ikek på langt nær så mye at man "tar igjen det tapte", det gjelder også om du er oppe 10 dager i strekk. AtW Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 30. april 2013 Del Skrevet 30. april 2013 Ei våkenatt kan kompenseres med ca 30% ekstra søvn neste natt. Men å bruke dette systemet for flere våkenetter fungerer dårlig. Lenke til kommentar
Grøgger Skrevet 30. april 2013 Del Skrevet 30. april 2013 (endret) Er ikke sikker på om dette er snedig nok men; Er det mulig å ta privatisteksamen i fremmedspråk og få en toer, for å så lære meg et annet språk og få en sekser? På den måten kunne jeg sluppet det fremmedspråket jeg har nå (som jeg hater), til fordel for et annet språk jeg virkelig ønsker å lære. Takk for svar! Edit: Glemte å legge til at jeg går i første nå, og tenker på å ta den siste eksamenen i tredje. Endret 30. april 2013 av Grøgger Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 30. april 2013 Del Skrevet 30. april 2013 Er det mulig å ta privatisteksamen i fremmedspråk og få en toer, for å så lære meg et annet språk og få en sekser? På den måten kunne jeg sluppet det fremmedspråket jeg har nå (som jeg hater), til fordel for et annet språk jeg virkelig ønsker å lære. Du trenger strengt tatt ikke ta eksamen i det fremmedspråket du har nå en gang, så lenge du har nok fremmedspråk og timer til å få vitnemål. Ta kontakt med skolerådgiver eller fylkesutdanningskontor. Lenke til kommentar
Danek Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Dette: http://www.teknofil.no/artikler/denne-sauen-er-selvlysende/133078 Hvordan funker genmodifisering og hva er begrensningene? Kan man f.eks lage en sau med flueøyne? Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Dette: http://www.teknofil.no/artikler/denne-sauen-er-selvlysende/133078 Hvordan funker genmodifisering og hva er begrensningene? Kan man f.eks lage en sau med flueøyne? Ett spesifikt gen eller en liten samling med gener (et genkompleks) har ikke en så spesifikk funksjon som å lage flueøyne. Hvordan utviklingen skjer på så stor skala er en veldig komplisert greie, og det er utallige gener med i prosessen, hvorav de aller fleste kun er aktive under utviklingen av fosteret. Et gen koder stort sett for ett enkelt protein eller noen få proteiner. Disse kan ha diverse funksjoner, som å koble seg på andre proteiner for å lage ymse stoffer (det finnes for eksempel genmodifisert ris som lager A-vitamin). Det som er gjort i sauen er at den har fått et protein som er selvlysende. Dvs, selve sluttproduktet av genet lyser i mørket. Det er en veldig simpel prosess sammenlignet med mer omfattende genmanipulering. Det er også veldig vanlig i forskningssammenheng, fordi det gjør det lett å vite hvilke individer som har fått i seg genene du vil sette inn. I laben er det vanligste å eksperimentere på bakterier, spesielt e. coli. Bakterier har en del av DNAet sitt i såkalte plasmider, som er ringer med gener. Man lager gjerne en ring med de genene man vil ha, og slenger på et selvlysende gen for identifisering. Så bruker man diverse teknikker for å lure plasmidene inn i cellene, stort sett dreper man nesten alle bakteriene og bare noen få tar det til seg. Deretter deler man bakteriene inn i mange mindre kolonier og lar dem vokse litt. Koloniene vil etter en stund være veldig homogene, dvs at alle bakteriene i en koloni slekter på den samme bakterien. Lys på med UV, og se hvilke som lyser. Det er de som har tatt til seg genene dine. Andre metoder er å innføre antibiotikaresistente gener og eksponere bakteriene for antibiotika, alle som mangler genet dør. Det høres ut som en dårlig ide, men mendgen antibiotikaresistente bakterier man lager er fullstendig neglisjerbar sammenlignet med hva som finnes og oppstår utenfor laben. I så måte er det ikke noe veldig revolusjonerende forskerne har gjort. Man har blant annet laget selvlysende mus, planter og alt mulig annet ved hjelp av dette genet og andre med samme funksjon. Men såvidt jeg vet er dette første gang noen har gjort et så stort dyr selvlysende, og det er litt kult. 1 Lenke til kommentar
Danek Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Bakterier har en del av DNAet sitt i såkalte plasmider, som er ringer med gener. Man lager gjerne en ring med de genene man vil ha, og slenger på et selvlysende gen for identifisering. Så bruker man diverse teknikker for å lure plasmidene inn i cellene, stort sett dreper man nesten alle bakteriene og bare noen få tar det til seg. Kan du forklare litt mer åssen man "lurer" disse plasmidene inn i cellene? Hvordan samsvarer dette i forhold til menneskets dna og kromosomer. For dette blir gjort på fosterstadiet, sant. Altså på lik måte sånn som med kloning, der de tar hele fostercellen og skifter ut før denne deler seg og så først blir et bærekraftig foster. Men jeg hadde inntrykket av at de med kloning tar hele "enheten" DNA fra donor og så putter den i en eggcelle. Med sammensveising av disse genene må det jo være ett ytterligere steg som intrer før dette stadiet. Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Kan du forklare litt mer åssen man "lurer" disse plasmidene inn i cellene? Hvordan samsvarer dette i forhold til menneskets dna og kromosomer. For dette blir gjort på fosterstadiet, sant. Altså på lik måte sånn som med kloning, der de tar hele fostercellen og skifter ut før denne deler seg og så først blir et bærekraftig foster. Men jeg hadde inntrykket av at de med kloning tar hele "enheten" DNA fra donor og så putter den i en eggcelle. Med sammensveising av disse genene må det jo være ett ytterligere steg som intrer før dette stadiet. Den vanligste måten å få plasmider inn i bakterier, er å legge bakteriene på is med en løsning av plasmidene og kalsiumklorid, og så skru opp temperaturen til ca 40 grader plutselig. De fleste bakteriene dør, men noen tar opp DNAet, fordi det binder seg til kalsiumet, som trekkes inn i cellen. En annen snedig måte å gjøre det på er å lage virus som ikke inneholder sitt eget DNA, bare plasmidene. Viruset må være av en type som angriper e.coli. Viruset fester seg til bakterien og sprøyter inn plasmidene. Siden det ikke har sitt eget DNA med seg blir ikke cellen infisert, men den får de genene vi vil gi den. Bakterier og mennesker er veldig, veldig forskjellige, omtrent så forskjellige som det går an å bli i naturen. Mennesket har alt DNAet sitt i kromosomer, som ligger i en ball i cellekjernen. Bakterier har også en viss cellekjerne som inneholder en del DNA, men de har også mye DNA i form av disse plasmidene, som flyter fritt rundt i cellen. Jeg må innrømme at jeg ikke husker akkurat hvordan man får DNA inn i dyreceller. Det er mulig at man bruker virus til å sprøyte inn DNAet, i form av vanlige plasmider, og at det fungerer. Virus får det i alle fall til å virke. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Fetteren min lurer på en snedig ting... Vi fikk nylig servert hyllebærbrus, laget med en Soda Stream brusmaskin og Zeroh! saft. Det smakte godt. Vi begynte å lure på hva som skjer hvis du fyller vannflaske helt full med honning, før du kobler den til brusmaskinen og prøver å tilsette kullsyre. Kan man få honning med kullsyre? Hva med olje med kullsyre? Dette hadde vært å prøve, men da ødelegger vi maskinen. Lenke til kommentar
FrankBjarne Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 (endret) Honning og olje har før høy viskositet. De er for tykke til at en vanlig brusmaskin skal kunne tilsette de kullsyre. Programmet "Ikke gjør dette hjemme" på NRK tester mye forskjellig i brusmaskina. Endret 1. mai 2013 av Refsa Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Går det an med kraftigere brusmaskin? Lenke til kommentar
FrankBjarne Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Olje går nok egentlig ganske greit i en vanlig brusmaskin den. Blir det mye tykkere enn sirup er det nok ikke en kullsyre effekt som i brus som opprettes. Det er rett og slett for seigt til at dette kan oppnås. Her er alle brusmaskinforsøkene til "Ikke gjør dette hjemme" ramset opp: Lenke til kommentar
Nakmus Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Fetteren min lurer på en snedig ting... Vi fikk nylig servert hyllebærbrus, laget med en Soda Stream brusmaskin og Zeroh! saft. Det smakte godt. Vi begynte å lure på hva som skjer hvis du fyller vannflaske helt full med honning, før du kobler den til brusmaskinen og prøver å tilsette kullsyre. Kan man få honning med kullsyre? Hva med olje med kullsyre? Dette hadde vært å prøve, men da ødelegger vi maskinen. Tviler på at det funker, ihvertfall ikke i noen særlig stor grad, spesielt da i olje. Brus får jo sin syrlige og brusete egenskap av kullsyre, som man får av å boble karbondioksid opp igjennom vann ( H2O + CO2 <---> H2CO2) Kullsyre er ganske ustabilt, og vil heletia spaltes av karbondioksid som gass, noe som gjør at brusen bruser. Iom, kullsyre lages av karbondioksid og vann, vil ikke stoffer uten vann fungere, sånn som honning og olje. Lenke til kommentar
Carlgutt Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 Kom over denne artikkelen gjennom "I fucking love science" The bone analysis suggests that this is not a fetus, but a child between the ages of 6-8. The specimen has just ten ribs (as opposed to 12), is just six inches long and has severe facial deformities. These symptoms do not match up to any known genetic disorder and experts have no idea how such a severely deformed and tiny child could have lived to age six. http://news.discover...m#mkcpgn=fbsci1 Artikkelen viser dåg ikke til noen flere kilder, og jeg vet ikke hvor pålitelig dette er. For meg virker det veldig urealistisk/snodig, nesten uforståelig, at det skal ha vært et så lite menneske. Lenke til kommentar
Coffey Skrevet 1. mai 2013 Del Skrevet 1. mai 2013 (endret) Nå vet jeg ikke hvor sikker Discovery Channel er som en nyhetskilde, men jeg ville antatt at hadde dette vært ekte så ville vel alle de store avisene rundt om i verden ha skrevet om det? Endret 1. mai 2013 av Coffey 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå