Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva er det som skjer (biologisk) når en person fryser i hjel? Hvilke kroppslige funksjoner er det som slutter å fungere når kroppstemperaturen går drastisk under 37C, og hvorfor er det dødelig

 

Vel, er åpenbart flere enn én grunn, men noe som bidrar, er at enzymer(katalysatorer i kroppen din), vil jo lavere temperaturen er fungere mindre og mindre optimalt, til slutt på et punkt hvor biologiske funksjoner deriblandt celleånding ("pustinga" til celler, hvor okysgen og druesukker forbrennes for å lage energi kroppen kan utnytte).

Lenke til kommentar

Hva er det som skjer (biologisk) når en person fryser i hjel? Hvilke kroppslige funksjoner er det som slutter å fungere når kroppstemperaturen går drastisk under 37C, og hvorfor er det dødelig

Det som skjer ved alvorlig hypotermi er at stoffskiftet stanser opp og kroppen ikke produserer varme. Dermed slutter vitale organer å fungere.

Lenke til kommentar

Hva er hensikten med frysning/gåsehus i sammenheng med feks en sang man virkelig liker?

Fenomenet kalles frisson på fint, og er ikke så velforstått. Men noe har man funnet ut.

 

En spesiell del av fenomenet er at man som regel opplever det samme sted i musikken. Dette betyr at man kanskje kan finne noen underliggende kjennetegn på hva, musikalsk sett, som utløser frisson. Man kan måle gåsehud ved å få forsøkspersonene til å rapportere når de fikk det under et musikkstykke. Frisson er positivt korrelert med økt hjerterate og økt hudkonduktans - tegn på at det skyldes en aktivering i det sympatiske nervesystemet. Øyeblikkene man opplever frisson ser ut til å være svært like blant forskjellige forsøkspersoner, og det er godt etablert en rekke kjennetegn ved frisson-utløsende øyeblikk.

 

Akustiske kjennetegn:

  • Subito forte – en plutselig økning i lydintensitet
  • Bredere frekvensrekkevidde – introduksjon av mer diskant og bass

Musikalske kjennetegn

  • Introduksjon av nytt instrument/etc.
  • Tilbakevendende melodi, motiv eller tema
  • Plutselig endret rytme eller tempo
  • Uforventet harmoni eller modulasjon
  • Plutselig nytt faktur
  • "Trist" musikk (dobbel sjanse for frisson)

Gjengangere her er da overraskelse og økt intensitet.

 

Nåh, til spørsmålet ditt om hvorfor. Det er ikke like lett å svare på. En noe klassisk teori (Panksepps separation distress-teori) sier at menneskehjernen er svært mottakelig og sensitiv for barnegråt, og lyder i frekvensområdet 3000 Hz aktiverer sterke emosjonelle prosesser i hjernen (fordi lyden skal motivere til handling – motivasjon og emosjon er to sider av samme sak). Det er ca. på "O helga naaaaaaaaaa-aaatt"-nivået. I denne teorien har det blitt gjort studier på operasangere og Singer's Formant. Teorien gir også mening når man tenker på at kvinner har større prevalens av frisson. Men på den annen side, så er ikke de fleste så glade i operasangere lenger, så det empiriske grunnlaget er ikke så sterkt.

 

En mye mer sannsynlig teori er dermed Hurons teori om kontrastiv valens. Den bygger på et psykologisk fenomen som kalles appraisal. Det er i bunn og grunn den kognitive vurderingen du gjør av situasjonen. For eksempel er det denne følelsen som får deg til å more deg i en berg-og-dal-bane, fordi de kognitive prosessene sier "dette er en trygg situasjon". I bunn og grunn er dette en teori som sier at frisson skyldes kontrasten mellom reaksjon og appraisal.

 

Kognitive prosesser er kompliserte og dermed langsomme. Fryktkretsløpet er umiddelbart og svært effektiv. Dette har en evolusjonær fordel fordi du ikke vil bruke kognitive kapasiteter hver gang du står foran en fare – da dør du. Man bør heller overreagere. Når fryktkretsløpet aktiveres, sendes det nærmest umiddelbart ut signaler som aktiverer det sympatiske nervesystemet, med symptomer som hjertebank, svette – og gåsehud. Appraisal-kretsløpet kan sende ut signaler først etter 500 ms, og hvis det sier "dette er en trygg situasjon", vil det sette i gang med å inhibere det sympatiske nervesystemet. Denne inhiberingen er veldig behagelig – det aktiverer belønningssystemet, samtidig som kontrasten i det store og det hele fra livredd til glad gjør det hele enda bedre. Det er kjempegøy å bli positivt overrasket, løse et vanskelig problem, etc.

 

Med andre ord, kanskje skyldes frisson at vi blir skremt av store dynamiske forandringer i lydintensitet, eller plutselige lyder i "nødskrik"-området, men blir svært beroliget og belønnet av hvordan reaksjonen ikke samsvarer med virkeligheten. Dette forklarer også hvorfor kvinner er mer mottakelige for frisson – menn skårer statistisk sett høyere på trekket sensation-seeking, og har dermed genrelt svakere fryktresponser. Grunnen til at vi opplever følelsen gjentatte ganger på samme sted, forklares med at fryktresponsen er så primal at den overgår vår evne til å være forberedt på dem. Jeg kjenner ikke til noe forskning på det området, though. Det burde være lett å teste ut.

 

En tilsynelatende svakhet med Hurons teori er at Frisson korrelerer negativt med aktivitet i amygdala. Dette kan kontres med at inhibisjonen er så kjapp at man ikke får registrert den med målinger.

 

Dette er stort sett stjålet herfra.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Koffein er farlig i store doser. 20 kopper på kort tid (få timer?) er vel omtrent der det minste man har kunnet spore dødsfall til. Du bør stoppe når du kjenner faresignaler som rykninger i kroppen, at du ikke klarer å sitte i ro, kjenner uregelmessig/unormal hjerterytme, etc.

 

Husk at unormalt høyt kaffeinntak ikke reduserer søvnbehovet, det bare undertrykker søvnbehovet med en rekke konsekvenser for konsentrasjonsevne etc. Det er viktig for resultatet å sove seg nok uthvilt natt til prøvedagen så du bør stoppe kaffeinntaket ca 16-20 timer før prøven starter. Ta gjerne kaffe med på prøven.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hvis du er smånervøs for tentamen fra før av, er sikkert denne lille aktiveringen nok til å holde deg fokusert, uten at du trenger ekstra stimulering i form av koffein. Det kan i enkelte tilfeller gjøre vondt verre. I hvert fall om du ikke er "vanedrikker".

Lenke til kommentar

http://en.m.wikipedia.org/wiki/Trade_route_from_the_Varangians_to_the_Greeks

det er ganske snedig i seg selv at en slik omfattende handelsrute kunne etableres av våre tildels barbariske forfedre - men kan noen kvalifisert gjette seg til hvor lang tid en reise tur-retur norge-byzantium kan ha tatt?

Man kan ikke annet enn være mektig imponert over navigeringsevnene og gutsen til våre forfedre når man ser et sånt kart.. Spørsmålet mitt er altså hvor lang tid reisen må ha tatt.

Lenke til kommentar

 

Fenomenet kalles frisson på fint, og er ikke så velforstått. Men noe har man funnet ut.

 

En spesiell del av fenomenet er at man som regel opplever det samme sted i musikken. Dette betyr at man kanskje kan finne noen underliggende kjennetegn på hva, musikalsk sett, som utløser frisson. Man kan måle gåsehud ved å få forsøkspersonene til å rapportere når de fikk det under et musikkstykke. Frisson er positivt korrelert med økt hjerterate og økt hudkonduktans - tegn på at det skyldes en aktivering i det sympatiske nervesystemet. Øyeblikkene man opplever frisson ser ut til å være svært like blant forskjellige forsøkspersoner, og det er godt etablert en rekke kjennetegn ved frisson-utløsende øyeblikk.

 

Akustiske kjennetegn:

  • Subito forte – en plutselig økning i lydintensitet
  • Bredere frekvensrekkevidde – introduksjon av mer diskant og bass

Musikalske kjennetegn

  • Introduksjon av nytt instrument/etc.
  • Tilbakevendende melodi, motiv eller tema
  • Plutselig endret rytme eller tempo
  • Uforventet harmoni eller modulasjon
  • Plutselig nytt faktur
  • "Trist" musikk (dobbel sjanse for frisson)

Gjengangere her er da overraskelse og økt intensitet.

 

Nåh, til spørsmålet ditt om hvorfor. Det er ikke like lett å svare på. En noe klassisk teori (Panksepps separation distress-teori) sier at menneskehjernen er svært mottakelig og sensitiv for barnegråt, og lyder i frekvensområdet 3000 Hz aktiverer sterke emosjonelle prosesser i hjernen (fordi lyden skal motivere til handling – motivasjon og emosjon er to sider av samme sak). Det er ca. på "O helga naaaaaaaaaa-aaatt"-nivået. I denne teorien har det blitt gjort studier på operasangere og Singer's Formant. Teorien gir også mening når man tenker på at kvinner har større prevalens av frisson. Men på den annen side, så er ikke de fleste så glade i operasangere lenger, så det empiriske grunnlaget er ikke så sterkt.

 

En mye mer sannsynlig teori er dermed Hurons teori om kontrastiv valens. Den bygger på et psykologisk fenomen som kalles appraisal. Det er i bunn og grunn den kognitive vurderingen du gjør av situasjonen. For eksempel er det denne følelsen som får deg til å more deg i en berg-og-dal-bane, fordi de kognitive prosessene sier "dette er en trygg situasjon". I bunn og grunn er dette en teori som sier at frisson skyldes kontrasten mellom reaksjon og appraisal.

 

Kognitive prosesser er kompliserte og dermed langsomme. Fryktkretsløpet er umiddelbart og svært effektiv. Dette har en evolusjonær fordel fordi du ikke vil bruke kognitive kapasiteter hver gang du står foran en fare – da dør du. Man bør heller overreagere. Når fryktkretsløpet aktiveres, sendes det nærmest umiddelbart ut signaler som aktiverer det sympatiske nervesystemet, med symptomer som hjertebank, svette – og gåsehud. Appraisal-kretsløpet kan sende ut signaler først etter 500 ms, og hvis det sier "dette er en trygg situasjon", vil det sette i gang med å inhibere det sympatiske nervesystemet. Denne inhiberingen er veldig behagelig – det aktiverer belønningssystemet, samtidig som kontrasten i det store og det hele fra livredd til glad gjør det hele enda bedre. Det er kjempegøy å bli positivt overrasket, løse et vanskelig problem, etc.

 

Med andre ord, kanskje skyldes frisson at vi blir skremt av store dynamiske forandringer i lydintensitet, eller plutselige lyder i "nødskrik"-området, men blir svært beroliget og belønnet av hvordan reaksjonen ikke samsvarer med virkeligheten. Dette forklarer også hvorfor kvinner er mer mottakelige for frisson – menn skårer statistisk sett høyere på trekket sensation-seeking, og har dermed genrelt svakere fryktresponser. Grunnen til at vi opplever følelsen gjentatte ganger på samme sted, forklares med at fryktresponsen er så primal at den overgår vår evne til å være forberedt på dem. Jeg kjenner ikke til noe forskning på det området, though. Det burde være lett å teste ut.

 

En tilsynelatende svakhet med Hurons teori er at Frisson korrelerer negativt med aktivitet i amygdala. Dette kan kontres med at inhibisjonen er så kjapp at man ikke får registrert den med målinger.

 

Dette er stort sett stjålet herfra.

 

Relatert og interessant: http://en.m.wikipedia.org/wiki/Autonomous_sensory_meridian_response og i praksis http://www.google.no/search?aq=f&client=chrome-mobile&sourceid=chrome-mobile&ie=UTF-8&q=youtube+asmr (best med hodetelefoner)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Kan noen forklare hvorfor den reelle farten til lyset er lavere enn c? Vi regner jo alltid med c, og hører at den universielle fartsgrensen i verdensrommet er farten til lyset. Jeg så et sted at elektroner faktisk beveger seg raskere enn lys/fotoner gjennom vann. Dette stemmer ikke helt med min forståelse av lys.

Lenke til kommentar

Farten til lys er alltid c i vakum. Det er imidlertid i medier som gass, væsker eller fast stoff (som er transparent for EM-strålingen), at lyshastigheten på makroskopisk nivå ser ut til å bremse ned. -trygve kan sikkert forklare det bedre enn meg, men det skal ha noe med vekselvirkninger mellom fotonet og elektronene i mediet det beveger seg gjennom.

Lenke til kommentar

Kort fortalt.

 

Lysets hastighet er C. Men det er ingen regel som sier at lyset må bevege seg rett frem.

Derfor. Lyset går "treigere" fra A til B, fordi turen dit er full av "svinger". Den "spretter" frem og tilbake på ting det kræsjer i.

 

Lenke til kommentar

Konklusjonen er uansett at det kun er i vakuum at lyshastigheten er den universelle fartsgrensa og det er kun lyshastigheten i vakuum som kalles c. I andre medier kan lys gå tregere.

 

Den danske forskeren Lene Vestergaard Hau klarte i 1999 å bremse laserlys ned til 17 m/s (ca 60 km/t) ved å sende lyset inn i en sky av natriumatomer. Natriumatomskyen var kjølt ned til rett over 0 K. To år senere klarte hun og teamet hennes å stoppe og lagre en lyspuls i en tilsvarende sky med natriumatomer. Ved å trigge skyen med en styringslaser litt senere kom den samme lyspulsen ut av natriumatomskyen.

http://da.wikipedia.org/wiki/Lene_Hau (relativt enkel artikkel på dansk)

http://en.wikipedia.org/wiki/Lene_Hau (utdypende artikkel på engelsk)

Lenke til kommentar

Hvis man kommer til å drukne (Eks. gå planken på et sjøreverskip). Er det best å trekke pusten før man hopper, eller puste ut? Med tanke på at man kommer til å dø uansett. Hva er mest behagelig?

Hvis du puster ut, kommer du raskere til å miste bevisstheten på grunn av oksygenmangel. Du kommer uansett til det stadiet, så du kan like godt nå det kjapt. Med mindre man dør på et mer behagelig vis av trykket når man synker?

Lenke til kommentar

 

Hvis du puster ut, kommer du raskere til å miste bevisstheten på grunn av oksygenmangel. Du kommer uansett til det stadiet, så du kan like godt nå det kjapt. Med mindre man dør på et mer behagelig vis av trykket når man synker?

Man dør ikke av økende trykk, muligens kan man det ved høy nok hastighet, men ikke under vanlige forhold. Man kan klare å sprenge trommehinnene, men dette vil bare føre til mer smerte mens man venter på å dø...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...