Gjest Slettet+45613274 Skrevet 18. mars 2013 Del Skrevet 18. mars 2013 Finnes det andre funksjoner enn e^x som er sin egen deriverte/integrerte? Bumber denne da jeg ikke finner noe som helst på nettet :O Er ekstremt fascinert over e^x. Lenke til kommentar
Splitter Skrevet 18. mars 2013 Del Skrevet 18. mars 2013 I 1997 ble datamaskinen Deep Blue den første til å slå en verdensmester i sjakk. Men både programvare og maskinvare har jo utviklet seg voldsomt siden den gang, så hvordan vil en vanlig PC i dag klare seg mot de beste sjakkspillerne? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 18. mars 2013 Del Skrevet 18. mars 2013 Bumber denne da jeg ikke finner noe som helst på nettet :O Er ekstremt fascinert over e^x. Nei. Lenke til kommentar
del_diablo Skrevet 18. mars 2013 Del Skrevet 18. mars 2013 Bare å gjenbruke Deep Blue sin kode, + eventuelt optimalisering? Lenke til kommentar
Punainen Skrevet 18. mars 2013 Del Skrevet 18. mars 2013 I 1997 ble datamaskinen Deep Blue den første til å slå en verdensmester i sjakk. Men både programvare og maskinvare har jo utviklet seg voldsomt siden den gang, så hvordan vil en vanlig PC i dag klare seg mot de beste sjakkspillerne? Jeg tror en PC vinner 100/100 ganger. Lenke til kommentar
toro6 Skrevet 19. mars 2013 Del Skrevet 19. mars 2013 Feil sted for dette spørsmålet, men vi overlever.. Er det egentlig noe problem å få en tusenlapp i smell kontra å få den igjen? Er vel bedre å sette penger du sparer på å betale lite skatt i banken? Lenke til kommentar
Henrik C Skrevet 19. mars 2013 Del Skrevet 19. mars 2013 Med mindre du har særdeles dårlig rente på bankinnskuddene lønner det seg å plassere de selv. Skatteetaten opererer med en rente på 1.08%. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 19. mars 2013 Del Skrevet 19. mars 2013 Spørs på når denne tusenlappen er disponibel for deg. Skatteetaten regner rente fra 1. juli i inntektsåret, slik at du kan påregne cirka ett års renter på tilgodebeløp - skattefrie renter. Hvis tusenlappen er disponibel fra desember må du kunne prestere over dobbelt så høy rente for å ta hensyn til skattebelastningen og kortere disposisjonstid. 1 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 20. mars 2013 Del Skrevet 20. mars 2013 Bumber denne da jeg ikke finner noe som helst på nettet :O Er ekstremt fascinert over e^x. f(x) = 0 er ikke helt fjernt. Lenke til kommentar
toro6 Skrevet 20. mars 2013 Del Skrevet 20. mars 2013 http://science.time.com/2013/03/20/humanity-leaves-the-solar-system-35-years-later-voyager-offically-exits-the-heliosphere/#ixzz2O7G42mKv Glem skatt, hva skjedde med Oorts sky? Er ikke den en del av solsystemet? Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 (endret) Jeg kom over en facebookside linket paa reddit og jeg mistet haapet for menneskeheten: https://www.facebook...&type=1 Hver gang jeg ser noe saant noe saa har jeg tenkt "tja, det er sikker bare noen som troller" Men under det bildet jeg linket saa har nesten 3,000 mennesker skrevet "play" som et forsok paa aa spille av et bilde. derp. Er det virkelig saa mange dumme mennesker her i verden? Ps. kan vaere jeg tenker litt irrasjonelt.. klokken er 2:30am paa en skoledag og jeg rager litt. Endret 21. mars 2013 av T.O.E 1 Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 Jeg hadde nok ikke greid det selv, men jeg skjønner samtidig at folk går i fella. Det er jo ikke alltid at teknologi har en felles standard og det å følge instruksjoner som står på skjermen har blitt ganske vanlig. Jeg mener selv å ha ganske god kontroll på hva som er rimelig og ikke, men selv jeg kan bli overrasket av nye funksjoner her og der. Det finnes sikkert mange andre områder i livet hvor jeg hadde framstått like dum om jeg hadde våget meg ut. Det er en del som sliter med datateknologi idag og som allikevel prøver å lære seg litt. Det er jo også litt skummelt at om du gjør en liten feil så er det så lett for andre å plukke det opp og vise det til resten av verden så de "mer flinke" kan få seg en latter. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 Det svarer ikke på problemet hans, tror jeg. Du har 99 verdier, 0,01-0,990,01-0,49 som rundes ned, altså 49 forskjellige verdier. 0,5 - 0,99 som rundes opp, altså 50 forskjellige verdier. Så butikken har en fordel oftere enn en ulempe. Det ble foretatt 1,48 milliarder transaksjoner med betalingskort i fjor. Hvis det blir foretatt like mange med kontanter og hver 99. transaksjon medfører et tap på 50 øre i gjennomsnitt så snakker vi om en sum på 749 millioner kroner. Av en omsetning på 533,9 milliarder kroner (igjen antatt kontant=kort) vil det si 1,4 promille av omsetningen. Sammenlignet med tap varer som går ut av dato, ødelegges eller stjeles før de blir solgt så er nok avrundingen en liten bagatell. Det spennende her er at kundens stilles ovenfor et valg: kontakt eller kort. Betaler man med kort som ikke har gebyr per betaling eller per kontantuttak så kan man utnytte avrundingen til sin egen fordel. Velger man konsekvent kontant når beløpet rundes ned og eksakt med kort når kontantbeløpet ville blitt rundet opp så vil en gjennomsnittlig kunde med sine ca 300 transaksjoner per år kunne tjene i snitt 25 øre på 150 transakasjoner i året, altså ca 38 kroner. Hvis man gidder. Bruker man 6 sekunder til å vurdere kontant vs kort for hver av de 300 betalingene så vil de til sammen 1800 sekundene belønnes med en "timelønn" på 74 kroner. 2 Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 Hvorfor føles vektløshet så intenst? Det er jo "null kraft" som virker på deg. Da mener jeg "plutselig" vektløshet. Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 Du kjenner endringen i kraften som virker på deg. På samme måte som når du er i en bil. Du kjenner når den akselererer, enten den øker farten eller bremser ned. Når kreftene er konstante så kjenner du ikke så mye fordi det ikke skjer noen forandringer. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 Du kjenner endringen i kraften som virker på deg. På samme måte som når du er i en bil. Du kjenner når den akselererer, enten den øker farten eller bremser ned. Når kreftene er konstante så kjenner du ikke så mye fordi det ikke skjer noen forandringer. Riktig det med endringer ja, men at man ikke kjenner akselerasjonen i en bil fordi det ikke er endringer er ikke helt rett. For effekten blir borte når kroppen kommer opp i samme fart som bilen. Er ikke sånn at effekten er der fortsatt, men at du ikke kjenner den. Den er borte... Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 (endret) Jeg skrev jo at man kjenner aksellerasjonen i bilen. Det er kanskje den siste setningen min som ble litt uklar. Altså at når man slutter å aksellerere så slutter man å kjenne en kraft. For eksempel når bilen kjører med konstant fart eller står stille (forsåvidt også konstant fart). EDIT: skjønner hva du mener nå. Det er ikke at man slutter å kjenne det, men at det ikke er noe kraft der lenger. Da er vi vel enige. Endret 21. mars 2013 av E.C. 1 Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 Du kjenner jo en kraft, du blir presset ned i setet. Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 21. mars 2013 Del Skrevet 21. mars 2013 For å ta det bokstavelig så blir du presset ned i setet bare du sitter der, det er gravitasjonskraften som alltid er der (rett nedover) om du kjører på flat mark. Når du aksellererer i kjøreretningen så blir du presset bakover i setet mot seteryggen. Når bilen akselererer mot kjøreretningen (bremser) blir du "kastet" fra seteryggen framover, forhåpentligvis i et bilbelte om nedbremsingen er veldig kraftig. Eventuelt kjenner at setet ikke trykker så mye mot ryggen. Kjører du med konstant fart eller står stille så blir det som å sitte i en stol. (Sett bortifra bumper i veien). Og det er dit du kommer når du er ferdig med å øke farten eller bremse ned til en stabil hastighet. Du kjenner setet mot rompa og ryggen, men det er jo en heller ordinær opplevelse vi er borte i flere timer daglig. 1 Lenke til kommentar
Rudde Skrevet 22. mars 2013 Del Skrevet 22. mars 2013 Hva er de tykke tre greine som stikker opp av Mjøsa ved Lillehammer? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå