Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Det høres ut som en god idé. Foreslå det for NASA eller ESA!

Vel. Finansieringen av NASA har nok droppet en god del siden den kalde krigen. Og jeg kan se for meg at å sende opp en rekke radar satellitter for kun dette formålet vil være sinnssykt dyrt.

 

NASA sliter jo til og med med å finne middler til å holde bare et enkelt satelitt teleskop i bane og vedlikeholdt (hubble)

Endret av flesvik
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Men trenger man å bruke et optisk teleskop da? Man kunne vel bare sette opp en rekke doppler radarer med et ganske bredt synsfelt hver som hadde sett etter nære objekter som viste en doppler forskyvning som tilsvarer over en viss hastighet. På den måten hadde prosessen blitt totalt automatisert og man kunne ha fått et mye større synsfelt per enhet enn med et optisk teleskop. Disse måtte nok ha blitt plassert ute i bane rundt jorda for å ikke få inn masser av forstyrrelser og refleksjoner fra atmosfæren. Når en av disse da får inn en refleksjon med en kort nok avstand og en stor nok doppler forskyvning vil man ha en omtrentlig retning som man kan undersøke nærmere med radarer med smalere synsfelt eller optiske teleskoper for å bekrefte hva det er og få en nøyaktig bane beregning.
Det høres ut som en god idé. Foreslå det for NASA eller ESA! :)

Jeg må nok trekke det om "god idé".

 

Radarer med utsendelse av radarbølger krever en god del energi. Det finnes massevis av støykilder både på jorda, i solsystemet og utenfor solsystemet. Man må altså ha temmelig høy sendestyrke for å nå fram til et lite objekt, og ennå mye høyere hvis man skal ha noe håp om å få et signal tilbake som er kraftigere enn støykildene. Å bruke radar på denne måten er sammenlignbart med synlig lys. Dvs. sende opp en satelitt med en kraftig rundstrålende lyspære og håpe at det skal lyse opp 17m steiner flere hundre tusen kilometer borte. Nok opplysing til at vi ser disse objektene tydeligere. Radar er i prinsippet det samme, bare med en annen bølgelengde.

 

I tillegg er det ikke sikkert at slike steiner reflekterer radarbølger i vår retning.

 

Skal man kartlegge sånt så tror jeg trikset er stort kvantum av observasjonssatelitter og god romlig spredning av de i solsystemet. Hver enkelt trenger ikke være store saken, bare det er en solid sverm.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Steinen var ca 17 meter lang og traff jorda med 18 km/s hastighet ca 3 timer etter at nattemørket gikk over til morgenlysning. Skulle man oppdaget den tidligere måtte det for det første være natt. 3 timer tidligere var steinen ca 200 000 km unna jorda. En 17 meter stein på den avstanden er ekstremt smått. Det tilsvarer å se et støvkorn som er 0,017 millimeter (ca 1/10 av bredden til et hårstrå) på 200 meters avstand.

 

Det hadde nok vært teknisk mulig med de kraftigste teleskopene i verden under optimale værforhold. Verdens kraftigste teleskoper finnes det ikke særlig mange av og de har heller ikke noe stort synsfelt. Man hadde trengt millioner eller milliarder av de for å dekke alle himmelretninger. Og selv da ville man bare oppdaget steinen 3 timer i forveien.

 

Steinen har kanskje aldri passert nært jorda tidligere. Kanskje har den det, men vi vet ikke om det var i fjor eller for tusen år siden. Våre observasjoner er altså ikke bare sterkt begrenset i oppløsning, men også i andel av himmelretninger og tid.

 

Større steiner er lettere å se, men også der sliter vi med å dekke alle himmelretninger og hvor mange år vi har observert med god oppløsning.

 

Meteoren over Chelyabinsk falt forresten ikke ned for noen uker siden. Den falt for 9 dager siden. Små fragmenter av den er funnet og minst 2 store hull i isen er oppdaget. Det vil garantert bli søkt etter meteorrester på bunnen, enten nå eller til sommeren.

 

liten ? .Det ble sagt i media at den vide et sted mellom 10 15 ton , er det så lite i denne sammenhengen med tanke på den trykk bølgen den forsaket ?

Lenke til kommentar

Når et lån misligholdes, må banken trekke fra summen av det misligholdte lånet fra sin egenkapital? Da mener jeg pengereserven bankene må ha for å ha lov å opprette lån - er ikke økonom, så beklager om jeg blander begreper.

 

Jeg skal skrive om emnet for avisen jeg jobber i, så en god kilde eller to hadde vært det beste.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

liten ? .Det ble sagt i media at den vide et sted mellom 10 15 ton , er det så lite i denne sammenhengen med tanke på den trykk bølgen den forsaket ?

Den er liten i forhold til de andre steinene som har truffet oss, eller ikke har truffet oss men sneiet planeten tidligere.

F.eks Apophis, som de trudde kom til å kræsje med jorden, men som senere ble avkreftet. Den har en diameter på ca 325 meter, samt en vekt på ca 4 000 000 000 tonn. Da snakker vi litt større.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Den er liten i forhold til de andre steinene som har truffet oss, eller ikke har truffet oss men sneiet planeten tidligere.

F.eks Apophis, som de trudde kom til å kræsje med jorden, men som senere ble avkreftet. Den har en diameter på ca 325 meter, samt en vekt på ca 4 000 000 000 tonn. Da snakker vi litt større.

ok

Lenke til kommentar
liten ? .Det ble sagt i media at den vide et sted mellom 10 15 ton , er det så lite i denne sammenhengen med tanke på den trykk bølgen den forsaket ?

Det finnes romsteiner i et vidt spenn av ulike størrelser. Fra mikrogram til trilliarder av tonn. Jo mindre de er jo hyppigere forekommer de. Den som ramlet ned over Chelyabinsk er forholdsvis skjelden. Antagelig én per 100 år eller noe sånt. Men det hagler tusenvis av småsteiner på under en kg hver dag. For 65 millioner år siden var det en skikkelig storing som traff oss. Den var ca 10 km i diameter, lagde et krater med 180 km diameter og tok livet av 75% av artene på jorda, deriblant dinosaurene.

 

http://en.wikipedia....hicxulub_crater

 

Når jeg sier at 17 meter og 10 000 tonn er lite så er det relativt til noe. I dette tilfelle relativt til hva som er mulig å observere på lang nok avstand til at vi kan få litt forvarsel.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Game of Thrones-universet er plaget med ustabile "årstider". Både somre og vintre kan vare i flere år. Uten å begynne å problematisere hvordan de har kommet frem til tidsbegrepet, sliter jeg litt med å se for meg et kosmos hvor dette er mulig. I Bergen varer høsten i ti måneder, men det er i hvert fall forutsigbart. Er det mulig å se for seg en beboelig planet ala jorda, med somre og vintre av vilkårlig lengde, eller er det bare en massiv kunstnerisk frihet?

Lenke til kommentar

Game of Thrones-universet er plaget med ustabile "årstider". Både somre og vintre kan vare i flere år. Uten å begynne å problematisere hvordan de har kommet frem til tidsbegrepet, sliter jeg litt med å se for meg et kosmos hvor dette er mulig. I Bergen varer høsten i ti måneder, men det er i hvert fall forutsigbart. Er det mulig å se for seg en beboelig planet ala jorda, med somre og vintre av vilkårlig lengde, eller er det bare en massiv kunstnerisk frihet?

 

Tipper det er magi!

Lenke til kommentar

Det er nok bygget på kunstnerisk frihet, selv om det finnes måter planeter kan ha varierende lengde på årstidene. Dvs. man trenger et stjernesystem med 2-3 eller flere stjerner i samme system, der planeten har en komplisert bane rundt/mellom disse. Eller kanskje et stjernesystem med en massiv planet nær stjerna og der den lille beboelige planeten har en bane utenfor disse. Da kan man få ganske varierende årstider.

Lenke til kommentar

Tja, burde man ikke komme nærme et Game of Thrones jord ved å ha en ustabil golfstrøm, gjerne blandet med at landet man har fokus på er alt for langt nord allerede?

 

Jeg får inntrykket i serien av at vinteren også ledsages av mørke, isåfall kan ikke ett slikt fenomen forklare det alene.

 

AtW

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...