Snedige ting du lurer på V.2

[chokke]

Ordet kommer fra det latinske tolerantia.

Aha, såklart. Latinsk. Var mer et bi-spørsmål siden jeg og Google var litt uenige .

 

Jeg vet ikke hvor riktig det er, men jeg har hørt at grunnen til at man fort blir kvalm og kaster opp av å se/lukte andre som gjør det er fordi at dersom noen nære deg har blitt syke av noe de har spist eller liknende og kaster opp, så vil det være fordelaktig for kroppen din å kaste opp for å bli kvitt det skadelige så fort som mulig. Før i tiden spiste man jo gjerne det samme som de rundt seg, og hvis en ble syk da, så er det jo en stor sjanse at også flere blir det. Kaster man opp tidligst mulig er sjansen mindre for å bli syk.

Tenkte noe samme selv. At det er en liten gruppe som samler ting, som fordeles, og om noen er syke er mest sannsynlig de andre også det. Og det kan gi litt mening for lukt av spy siden dersom noen i gruppa spyr er det mest sannsynlig pga mat/drikke. Og også visuelle inntrykk.

Men hvorfor blir en kvalm av kloakk-lukt eller annen lukt? Har det noe med at en får i seg skadelige bakterier via luft, og ting som lukter vondt ofte inneholder onde bakterier?

[Need44speed]

Er det noen som noen sinne har byttet mobilabonoment etter å ha sett en av de rævdårlige reklamene?

[Mannen med ljåen]

Hvem bestemte at Statue of Liberty skal være en frihetsgudinne på norsk?

Blir hun kalt gudinne på andre språk?

Jeg har aldri hørt noen omtale henne som Goddess of Liberty. Er det bare i Norge hun er gudinne?

[Nedward]

Hvem bestemte at Statue of Liberty skal være en frihetsgudinne på norsk?

Blir hun kalt gudinne på andre språk?

Jeg har aldri hørt noen omtale henne som Goddess of Liberty. Er det bare i Norge hun er gudinne?

Kan vel ha noe med at den representer den romerske gudinnen Libertas at den kalles Frihetsgudinnen. Libertas er da den romerske guden for frihet.

 

Hun blir kalt frihetsgudinnen på tysk, færøysk, svensk og dansk og helt sikkert noen språk til jeg ikke kan lese.

 

Egentlig burde du spurt om hvorfor den heter "Statue of Liberty". Det er ikke riktig det den heter på fransk.

Endret 23. februar 2013 av Nedward

[aklla]

Hvem bestemte at Statue of Liberty skal være en frihetsgudinne på norsk?

Blir hun kalt gudinne på andre språk?

Jeg har aldri hørt noen omtale henne som Goddess of Liberty. Er det bare i Norge hun er gudinne?

Den har flere navn, på frihetsstatue på tysk, frihetsbildet(direkte oversatt) å nederlandsk, men det vanligste er absolutt statue of liberty-type navn

[Nedward]

Er det noen som noen sinne har byttet mobilabonoment etter å ha sett en av de rævdårlige reklamene?

Ja.

[Coffey]

Er det noen som noen sinne har byttet mobilabonoment etter å ha sett en av de rævdårlige reklamene?

Neida, de betaler bare ekstremt høye beløp for å produsere reklamer som kun irriterer.

 

... så klart fungerer reklamene. Det er derfor de kommer igjen og igjen.

[Reeve]

Boksene har mest sannsynlig såpass med sikkerhetsmargin at de aller fleste tåler 1 atm økt trykkdifferanse helt fint. Normalt (over)trykk inni brusbokser er i følge denne siden ca 1-6 atm.

 

Er det ingen som har noe svar på meteor-spørsmålet?

Jeg har søkt litt rundt og funnet ut at det er ca. 40 000 tonn med meteoritter og støv fra verdensrommet som blir fanget av Jorden hvert år. Jeg er usikker på hvordan man har kommet frem til dette tallet, men hvis man antar at 50% av dette ender opp på jordoverflaten og ikke utsettes for så mye varme og trykk på turen gjennom atmosfæren at det fortsatt er mineraler, og ikke enklere molekyler da det treffer bakken, står vi igjen med 20 millioner kg, (jeg antar) forholdsvis jevnt fordelt over hele kloden. Det blir ca. 0,1 mg per kvadratmeter, per år med de antagelsene jeg har gjort over.

 

I følge wikipedia akkumulerer Grønland ca. 500 milliarder tonn is hvert år, og hvis vi tilnærmer tettheten til is til 1000 kg per kubikkmeter, blir det ca. 20 gram ny is per kvadratmeter per år, det vil si 0,02 millimeter per år. Det vil si at 1 meter med sammenpresset is i grønnlandsisen totalt har vært eksponert for overflaten i 50 tusen år (dette høres veldig høyt ut, men jeg finner ikke feil med utregningen min, så jeg jobber videre med disse tallene), som vil si at en gjennomsnittlig kubikkmeter med grønnlandsis kan inneholde ca. 5 gram meteorittstøv, eller ca. 5 ppm.

 

Det er gjort en rekke forenklinger og antagelser i utregningen, men jeg synes ikke tallet er urovekkende høyt. Det hadde vært gøy å undersøke.

Endret 24. februar 2013 av ChrisReeve

[Simen1]

Wow! Takk for at du tok deg tid til å undersøke og rengne på det. Med 5 gram per kubikk må jo Grønland være et glimrende sted å lete etter meteor-støv. Jeg synes også tallet 50000 år/m hørtes mye ut, men nå har jeg ikke noe bedre tall selv.

 

Redigert: Grønlands akkumulasjon er egentlig lite relevant. Akkumulasjonen er bare differansen mellom smelting/kalving og ny tilførsel. Det som er interessant er hvor mange mm nedbør det kommer per år i de øvre lagene. Antall mm/år eller rettere snudd: år/m. I følge denne siden er isen i et 770m dypt borehull 3840 år gammel. Altså i gjennomsnitt 5 år/m. Da må vi flytte kommaet 4 plasser og ender opp med 0,5 mg/m³. Jeg vil tippe at det drysser mer per areal langs ekvator enn ved polene. (Romstøv svirrer vel mer i solsystemets planetplan enn på tvers av det). Da begynner oddsene for å finne noe nevneverdig på Grønland å bli små. Jeg får vel bare fortsette å følge med om det ramler ned noe med synlig størrelse

Endret 24. februar 2013 av Simen1

[Reeve]

Jepp, men jeg brukte nok feil ord. Med akkumulasjon mente jeg hvor mye ismasse som ble tilført hvert år som følge av nedbør etc, før man trekker fra smelting og is som bryter av som isfjell osv, som det står på wikipedia:

 

IPCC[3] estimates in their third assessment report (2001) the accumulation to 520 ± 26 Gigatonnes of ice per year, runoff and bottom melting to 297±32 Gt/yr and 32±3 Gt/yr, respectively, and iceberg production to 235±33 Gt/yr. On balance, the IPCC estimates -44 ± 53 Gt/yr, which means that the ice sheet may currently be melting.

 

Jeg er uansett enig i at 5 år per meter høres mye mer riktig ut.

[sinnaelgen]

Er det noen som vet eller har noen formening om hvorfor man ikke oppdaget den store steinen som ned ned over Russland. for noen uker siden ?

 

Normalt er man jo veldedig observant på slike ting

[SeaLion]

Den var for liten til å bli oppdaget på forhånd. Det ramler omtrent 10 tonn sand og småstein på jorda hvert døgn. Å overvåke alle småsteinene er rett og slett umulig.

[Simen1]

Steinen var ca 17 meter lang og traff jorda med 18 km/s hastighet ca 3 timer etter at nattemørket gikk over til morgenlysning. Skulle man oppdaget den tidligere måtte det for det første være natt. 3 timer tidligere var steinen ca 200 000 km unna jorda. En 17 meter stein på den avstanden er ekstremt smått. Det tilsvarer å se et støvkorn som er 0,017 millimeter (ca 1/10 av bredden til et hårstrå) på 200 meters avstand.

 

Det hadde nok vært teknisk mulig med de kraftigste teleskopene i verden under optimale værforhold. Verdens kraftigste teleskoper finnes det ikke særlig mange av og de har heller ikke noe stort synsfelt. Man hadde trengt millioner eller milliarder av de for å dekke alle himmelretninger. Og selv da ville man bare oppdaget steinen 3 timer i forveien.

 

Steinen har kanskje aldri passert nært jorda tidligere. Kanskje har den det, men vi vet ikke om det var i fjor eller for tusen år siden. Våre observasjoner er altså ikke bare sterkt begrenset i oppløsning, men også i andel av himmelretninger og tid.

 

Større steiner er lettere å se, men også der sliter vi med å dekke alle himmelretninger og hvor mange år vi har observert med god oppløsning.

 

Meteoren over Chelyabinsk falt forresten ikke ned for noen uker siden. Den falt for 9 dager siden. Små fragmenter av den er funnet og minst 2 store hull i isen er oppdaget. Det vil garantert bli søkt etter meteorrester på bunnen, enten nå eller til sommeren.

[kjellms]

Skulle bare å prøve å finne det gamle tallet som ofte stod i astronomibøker før. Jorden vokser jo på grunn av nedfall fra rommet og ikke minst vann fra masse små kometer. Men på den annen side unnslipper jo stoff også. Så det kan være det samme, skønner godt at seriøse astronomer ikke skriver så mye om dette når det kan få slike utslag som "Expanding Earth". Man kan få hakeslepp av mindre!

 

Se f eks denne videoen om hvordan platetektonikken kan omtales og behandles i tilsynelatende vitenskapelige termer.

 

http://www.youtube.com/watch?v=7kL7qDeI05U

http://en.wikipedia....Expanding_Earth

https://www.google.n...channel=suggest

 

Dette var bare noe av tøvet som dukket opp!

[Reeve]

Jeg kontaktet en gang en av støttespillerne for den idiotiske ideen, og spurte om deres syn på subduksjonssoner (der to plater møtes og den ene sklir under den andre). Jeg fikk ingen forklaring på dem, utenom at de ikke fantes.

 

Da jeg letet etter de samme tallene kom jeg også over et par fun facts. Bl.a. at energiøkningen til Jorden som følge av global oppvarming, tilsvarer en masseøkning på 160 tonn per år gjennom E=mc^2.

 

Det ser heller ikke ut til at Jordens masse øker, men at den faktisk minsker. Selv om den mottar mange tusen tonn med strøv og meteoritter hvert år, mister en enda mer gjennom hydrogen og helium som blir blåst bort fra Jorden. (95 000 tonn hydrogen og 1600 tonn helium per år).

[Mannen med ljåen]

Når det er valg, sier man gjerne at det er som å velge mellom pest og kolera.

Hva er verst?

Jeg tipper pest, siden svartedauden fikk så alvorlige konsekvenser for verdens befolkning.

Bør man da velge kolera om man absolutt må velge?

[SeaLion]

Når det er valg, sier man gjerne at det er som å velge mellom pest og kolera.

Hva er verst?

 

Idéen er nok at pest og kolera er like ille, slik at valget blir umulig. Det blir omtrent som om man som hetrofil mann lå mellom verdens deiligste dame og en kåt homofil mann, for hvem skulle man snu ryggen til?

[ATWindsor]

Når det er valg, sier man gjerne at det er som å velge mellom pest og kolera.

Hva er verst?

Jeg tipper pest, siden svartedauden fikk så alvorlige konsekvenser for verdens befolkning.

Bør man da velge kolera om man absolutt må velge?

 

Spørs hvor du er, kolera er lett å behandle med ganske enkle midler, men tar livet av deg raskt om du er ett øde sted. Er vel sykdommen med kortest tid mellom første symptom og død som er registrert, snakk om noen timer bare. Men tror nok jeg ville valgt kolera sånn i utgangspunktet.

 

AtW

[StormEagle]

Steinen var ca 17 meter lang og traff jorda med 18 km/s hastighet ca 3 timer etter at nattemørket gikk over til morgenlysning. Skulle man oppdaget den tidligere måtte det for det første være natt. 3 timer tidligere var steinen ca 200 000 km unna jorda. En 17 meter stein på den avstanden er ekstremt smått. Det tilsvarer å se et støvkorn som er 0,017 millimeter (ca 1/10 av bredden til et hårstrå) på 200 meters avstand.

 

Det hadde nok vært teknisk mulig med de kraftigste teleskopene i verden under optimale værforhold. Verdens kraftigste teleskoper finnes det ikke særlig mange av og de har heller ikke noe stort synsfelt. Man hadde trengt millioner eller milliarder av de for å dekke alle himmelretninger. Og selv da ville man bare oppdaget steinen 3 timer i forveien.

Men trenger man å bruke et optisk teleskop da?

 

Man kunne vel bare sette opp en rekke doppler radarer med et ganske bredt synsfelt hver som hadde sett etter nære objekter som viste en doppler forskyvning som tilsvarer over en viss hastighet. På den måten hadde prosessen blitt totalt automatisert og man kunne ha fått et mye større synsfelt per enhet enn med et optisk teleskop. Disse måtte nok ha blitt plassert ute i bane rundt jorda for å ikke få inn masser av forstyrrelser og refleksjoner fra atmosfæren.

 

Når en av disse da får inn en refleksjon med en kort nok avstand og en stor nok doppler forskyvning vil man ha en omtrentlig retning som man kan undersøke nærmere med radarer med smalere synsfelt eller optiske teleskoper for å bekrefte hva det er og få en nøyaktig bane beregning.

Endret 24. februar 2013 av flesvik

[Simen1]

Det høres ut som en god idé. Foreslå det for NASA eller ESA!