Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Det er bare prismanipulasjon fra kjedene. Innkjøpspris ligger antagelig rundt 15 kr/kg slik at marginen er nært null når de kjører priskampanjer (lokkepriser for å få folk inn i butikken så de plukker med seg andre varer med høy margin). Så kommer neste kampanje med skyhøy margin på epler og lav margin på noe annet. Summen er at gjennomsnittskunden legger igjen ganske mye margin til butikken. Skal du komme bedre ut av det enn gjennomsnittskunden må du handle mer strategisk kampanjevarer enn gjennomsnittet. Glem epler den uka bananer er på tilbud og vice versa.

 

I tillegg til dette finnes det en sesongmessig svingning. Tollsatsene på frukt og grønnsaker skyter i været i den perioden norske frukt og grønnsakbønder kan levere nevneverdige kvanta. Hele sommeren og litt ut over høsten kan du regne med jevnt over høyere prisnivå. Tollhevingsperiodene varierer litt fra varetype til varetype, tilpasset norsk innhøstingssesong.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor blir alltid øya Stad (uttalt Statt) nevnt på værmeldingene?

I tillegg til det "Han Far" sa, så regner jeg også med at de fleste vet hvor Stad ligger. Legg merke til at de ofte sier "Sør for Stad", og dermed vet vi fra Sogn og Fjordane om vi f. eks. kan vente oss stygt vær. Altså for å "gjøre meldingen" litt mer nøyaktig for vi som bor her. Sier værmelderen at stormen slår inn nord for Stad, så er vi i Sogn og Fjordane generelt trygge. :)

Lenke til kommentar

Ja, det må vi forvente at skal skje for det har skjedd mange ganger tidligere. Gjennomsnittlig tid mellom hvert skifte er 450 000 år, men variasjonen i tid er stor. Sist gang det skjedde var 780 000 år siden. Akkurat hvordan polskiftet skjer er ikke godt forsått, men det ser ut til at det typisk tar noen tusen år. I denne perioden vil magnetfeltet være svekket, som igjen vil føre til at mer kosmisk stråling når bakken. Dette må man forvente at har en viss negativ innvirkning på levende skapninger siden kosmisk stråling kan ødelegge DNA. Men på den annen side har polskifter skjedd mange ganger mens det var liv på jorden, så det ser ikke ut til å ha noen katastrofale virkninger.

Et tilleggsspørsmål: kan det være fordi de tektoniske platene alltid er i bevegelse? Eller blir ikke magnetfeltene påvirket av dette?

Lenke til kommentar

Nei, platetektonikkk er et overflatefenomen, mens magnetfeltet genereres dypt inne i jorden. Men på den annen side er nok konveksjonsstrømmene som forårsaker platetektonikken også viktig for magnetfeltet så det er helt sikkert en kobling, selv om den er litt anderledes enn det du antyder.

Lenke til kommentar

Det er bare prismanipulasjon fra kjedene. Innkjøpspris ligger antagelig rundt 15 kr/kg slik at marginen er nært null når de kjører priskampanjer (lokkepriser for å få folk inn i butikken så de plukker med seg andre varer med høy margin). Så kommer neste kampanje med skyhøy margin på epler og lav margin på noe annet. Summen er at gjennomsnittskunden legger igjen ganske mye margin til butikken. Skal du komme bedre ut av det enn gjennomsnittskunden må du handle mer strategisk kampanjevarer enn gjennomsnittet. Glem epler den uka bananer er på tilbud og vice versa.

 

I tillegg til dette finnes det en sesongmessig svingning. Tollsatsene på frukt og grønnsaker skyter i været i den perioden norske frukt og grønnsakbønder kan levere nevneverdige kvanta. Hele sommeren og litt ut over høsten kan du regne med jevnt over høyere prisnivå. Tollhevingsperiodene varierer litt fra varetype til varetype, tilpasset norsk innhøstingssesong.

sikker , jeg har sett at prisen har vær lavere på sommeren og høsten ?

Lenke til kommentar

Nei, platetektonikkk er et overflatefenomen, mens magnetfeltet genereres dypt inne i jorden. Men på den annen side er nok konveksjonsstrømmene som forårsaker platetektonikken også viktig for magnetfeltet så det er helt sikkert en kobling, selv om den er litt anderledes enn det du antyder.

"konveksjonsstrømmene", et nytt begrep jeg ikke har hør om før. Søkte på convection currents and magnetic fields på Google, og fant noen spennende artikler:

 

Magnetic Field, Mantle Convection and Tectonics

It is known that Earth's magnetic field is produced by convection currents of an electrically conducting iron-nickel alloyin the liquid core, about 3,000 kilometers below Earth's surface. The geomagnetic field is highly variable, there are changes in Earth's magnetic field on a multitude of spatial and temporal scales. Above the liquid outer core is the mantle, the rock in which behaves plastically deformable due to the intense heat and high pressure. At the boundary between Earth's core and mantle at 2900 km depth there is an intense heat exchange, which is on the one hand directed from Earth's core into the mantle. On the other hand, processes within Earth's mantle in turn also affect the heat flow. The interesting question is how the much slower flow in the solid mantle influences the heat flow and its spatial distribution at the core-mantle boundary, and how this will affect the Earth's magnetic field which is produced due to the much faster currents in Earth's core.

 

How a planet becomes a magnet

The moving charge comes courtesy of all that molten iron, which is so hot that it's ionised, so there are positive ions and negative electrons moving around. But getting the tiny magnetic fields surrounding all those charges to work together relies on giant currents and massive cyclones of molten metal. In fact, the same effects that drive our weather — convection currents and the Coriolis effect — also turn all that molten iron into a giant self-perpetuating liquid magnet.
Lenke til kommentar

"konveksjonsstrømmene", et nytt begrep jeg ikke har hør om før. Søkte på convection currents and magnetic fields på Google, og fant noen spennende artikler:

 

Magnetic Field, Mantle Convection and Tectonics

 

 

How a planet becomes a magnet

Et annet artig fenomen, når vi først er inne på jordmagnetisme og platetektonikk: når ny havbunn dannes, inneholder den mineralet magnetitt (Fe3O4) som blir permanent magnetisert i det det avkjøles i jordens magnetfelt. Men i og med at dette er en veldig langsom prosess, rekker jordens magnetfelt å snu flere ganger før en hel havbunn er skiftet ut. Resultatet er at bunnen i f.eks. Atlanterhavet består av striper hvor magnetitten er magnetisert i vekselvis nordlig og sydlig retning. Dette kan brukes til å kartlegge hvordan kontinentalplatene faktisk har beveget seg gjennom hundretusener av år.

Endret av GeO
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Når små meteorer treffer atmosfæren så sies det at de brenner opp, men drysser det ned aske-rester? Fordampet stein/metall vil jo uansett kondensere til støv/aske når det kjøles ned. Drysser det ned litt større deler som "dråper"/sand/grus fra de halvstore (10g - 10 kg)?

 

Jeg spør egentlig om størrelsen på røykpartiklene/støvet/sanda/grusen fra små og halvstore meteorer.

 

Redigert: Hvis man smelter f.eks 10 kubikkmeter is fra Grønland og får 10 gram tørt materiale, hvor stor andel av det kan man regne med er meteor-rester?

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Ja, er med på den, men ser fortsatt ikke hvordan lyset kan aksellere fra romskipet, dersom de treffer en tenkt planet B i samme stund etter fire år.

 

Venter fortsatt på at du skal svare på denne her Simen1...

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Hvorfor blir en kvalm - og til og med kaster opp av bilder?

Og hvorfor lukt? Skjønner at å spise ting kan få en til å kaste opp pga beskyttelse, men å se eller lukte oppkast kan være nok?

Finnes det lyder som er så ekle at en kan kaste opp hvis man har lav toleranse?

 

Og hvorfor heter det toleranse og ikke tåleranse :wee: (fra tåle)?

Endret av chokke
Lenke til kommentar

Hvorfor blir en kvalm - og til og med kaster opp av bilder?

Og hvorfor lukt? Skjønner at å spise ting kan få en til å kaste opp pga beskyttelse, men å se eller lukte oppkast kan være nok?

Finnes det lyder som er så ekle at en kan kaste opp hvis man har lav toleranse?

 

Og hvorfor heter det toleranse og ikke tåleranse :wee: (fra tåle)?

 

Jeg vet ikke hvor riktig det er, men jeg har hørt at grunnen til at man fort blir kvalm og kaster opp av å se/lukte andre som gjør det er fordi at dersom noen nære deg har blitt syke av noe de har spist eller liknende og kaster opp, så vil det være fordelaktig for kroppen din å kaste opp for å bli kvitt det skadelige så fort som mulig. Før i tiden spiste man jo gjerne det samme som de rundt seg, og hvis en ble syk da, så er det jo en stor sjanse at også flere blir det. Kaster man opp tidligst mulig er sjansen mindre for å bli syk.

Lenke til kommentar
Hvis du tar med deg en colaboks opp i en rakett, hva skjer når du kommer opp i rommet? Vil den fortsatt klare å holde på trykket, når det er vakuum på utsiden?

Boksene har mest sannsynlig såpass med sikkerhetsmargin at de aller fleste tåler 1 atm økt trykkdifferanse helt fint. Normalt (over)trykk inni brusbokser er i følge denne siden ca 1-6 atm.

 

Er det ingen som har noe svar på meteor-spørsmålet?

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Jeg vet ikke hvor riktig det er, men jeg har hørt at grunnen til at man fort blir kvalm og kaster opp av å se/lukte andre som gjør det er fordi at dersom noen nære deg har blitt syke av noe de har spist eller liknende og kaster opp, så vil det være fordelaktig for kroppen din å kaste opp for å bli kvitt det skadelige så fort som mulig. Før i tiden spiste man jo gjerne det samme som de rundt seg, og hvis en ble syk da, så er det jo en stor sjanse at også flere blir det. Kaster man opp tidligst mulig er sjansen mindre for å bli syk.

Det kan også rett og slett være et biprodukt av å være kvalm. Jeg er ikke helt sikker på hvordan mekanismene funker, men jeg tror kvalme og oppkast hører veldig godt sammen. Ofte vil kroppen påføre deg "aversive stimuli" for å unngå at du gjør noe du ikke burde. For eksempel blir du kvalm skulle du kjenne lukten av et råtnende kadaver. Da vet du at du ikke skal spise det. Hvis oppkast og kvalme er litt en side av samme sak så vil du også kaste opp om du er uheldig.

 

Det finnes også mange psykologiske mekanismer som spiller inn på kvalme. For eksempel angst (fight-or-flight) og læring (klassisk betinging). Det trenger ikke å være noe biologiske innflytelser som skal til for å sette i gang kvalme. Denne opplevelsen av avsky kan også læres. Mange har denne psykologiske aversjonen mot kebab, skalldyr, etc., fordi de en gang spiste noe slikt og opplevde å bli syk av noe i etterkant. Kroppen tror denne maten hadde skylda og vil helst at du unngår å spise denne igjen.

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...