Snedige ting du lurer på V.2

[Han Far]

Helium er en edelgass, ikke en halogengass! Jod og brom er eksempler på halogener som brukes i halogenpærer.

[Jotun]

Jeg skal ikke si at det finnes med for stor sikkerhet, jeg fant det på wikipedia rett før jeg stilte spørsmålet, så det kan nok tas med en klype salt.

 

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Gl%C3%B8delampe

Finner ikke noe om helium der?

[Hårek]

Leser på forskning.no om kosmisk stråling, det fremheves hvor raske disse partiklene er: "med en fart som selv ikke verdens kraftigste partikkelakselerator, LHC, på langt nær kan hamle opp med."

Er ikke det en merkelig beskrivelse, hastigheten er vel nesten den samme? Forskjellen i energi er derimot veldig stor.

Hastighet i LHC finner jeg beskrevet som 0.999999991 c.

[omnomnomnivore]

Partikler (og energi osv) uten masse har uendelig aksellerasjon. LHC aksellererer stort sett atomer, protoner og andre greier med masse.

 

Dessuten begrenses nok hastigheten LHC kan oppnå av tyngdekraften. I tillegg begrenses c av romtiden (og derfor tyngdekraft).

Endret 19. februar 2013 av omnomnomnivore

[Simen1]

Ja, enig i at det var en merkelig formulering. Hastigheten er omtrent den samme, men det er også litt forståelig på grunn av relativitetsteoriens beskrivelse av tid og hastighet. Oh my god-partiklen hadde en hastighet på 0.9999999999999999999999951c. Hadde man vært passasjer på en LHC-partikkel med 0.999999991 c så kunne omg-partiklen sust forbi i en hastighet som vil oppleves som tilnærmet lysets hastighet på grunn av relativistiske effekter.

[Han Far]

Partikler (og energi osv) uten masse har uendelig aksellerasjon. LHC aksellererer stort sett atomer, protoner og andre greier med masse.

 

Dessuten begrenses nok hastigheten LHC kan oppnå av tyngdekraften. I tillegg begrenses c av romtiden (og derfor tyngdekraft).

 

Det er her snakk om massive partikler som protoner og heliumkjerner som skytes av gårde, ikke bare gammastråler. Eksempelvis oh-my-god-partikkelen, som anslås til å ha hatt en hastighet på 0.9999999999999999999999951c. Hastigheten er kanskje ikke så veldig mye større i absoluttverdi, men det er mange flere nitall, som gjør den imponerende.

 

Edit: Pokker ta deg og ninjapostingen din, Simen1!

Endret 19. februar 2013 av Han Far

[Reeve]

Finner ikke noe om helium der?

Jepp, har blandet stygt mellom halogener og helium... Spørsmålet mitt står likevel, hva som er forskjellen på en halogenpære, og en vanlig glødepære fylt med halogener (med mindre det er feil hos wikipedia).

Endret 19. februar 2013 av ChrisReeve

[kjellms]

Jepp, har blandet stygt mellom halogener og helium... Spørsmålet mitt står likevel, hva som er forskjellen på en halogenpære, og en vanlig glødepære fylt med halogener (med mindre det er feil hos wikipedia).

 

GeO forklarte ovenfor hvordan halogenpæra i prinsippet arbeider og holder seg ren på innsida. "Halogenet" vanligvis brom- eller jodforbindelse reagerer med det fordampede wolframet. Når dette kommer tilbake ved diffusjon i en varmere sone nær og inntil tråden gjør likevektreaksjoner at wolfram og halogen igjen skiller lag, wolfram regenereres kan man si.

 

Men så kan man jo si at både wikipedia som beskriver og de som lager og beskriver dette slurver mye både med nomenklatur og kjemien i dette. Det verste er jo at halogen næmest omtales som inert gass i wiki-artikler. Som påpekt av andre er halogener ikke inerte gasser, tvertimot, de er svært reaktive. En vanlig glødepære av den gammeldagse typen inneholdt vanligvis argon (den edelgassen det er mest av i atmosfæren).

 

Så hvorfor nevnes da inerte gasser? Noen steder står det "fill gas". Det er vanligvis nitrogen, argon, krypton eller xenon. Altså ikke reaktive gasser - inerte. Der skal også være litt spor av oksygen noe som er viktig for virkemåten.

 

Så begrepet halogen, det er egentlig et grunnstoff i gruppe 17. Som grunnstoff er det to-atomig, i dette tilfelle skulle det da være I₂ eller Br₂ . Da skulle man avhengig av forhold kunne se spor av fiolett skjær av fiolett jod eller brunt brom. Riktignok skal jod være brukt som gass på 60-tallet, men det ikke er slik grunnstoffene blir brukt idag. Det som tilsettes er vanligvis hydrogenbromid Hbr, brommetan CH₃Br, dibrommetan CH₂Br₂. Jodforbindelser har også vært brukt og brukes sikkert fremdeles f eks hydrogenjodid HI .

 

Prinsippet ble oppdaget da man satte til fluoridsalter i slike pærer da man eksperimenterte seg fram dette. . Felles for alle disse er at de inneholder grunnstoffer som er halogener, men siden de er forbindelser med halogener burde de heller kalles halogenider eller halider kjemisk. Eller bromider eksempelvis metylbromid, eller jodider om det er jod som brukes.

 

Fordampet wolfram reagerer med halogenforbindelsen og etter hvert også med oksygenet og danner et wolframoksygenhalid. Dette komplekset reagerer så til bake når det kommer nær den veldig varme wolframtåden. Oksygenet og halogenidet regeneres også enkelt forklart, og de kan reagere på nytt med wolfram lenger ute i pæra hvor temperaturen er lavere. Dette kalles The Halogen Regenerative Cycle.

Det er alstå ikke satt til rent halogen i starten, men navnet kan kanskje allikevel forsvares fordi bromatomene (eller jod) i korte perioder kan forekomme atomære. Men en kald lampe inneholder altså en eller flere av de nevnte fyllgasser og et halid eller halogenid om det navnet foretrekkes.

[hightow]

Hvordan i svarte får jeg åpnet askeskuffen på en Wiking Logic ovn?

Alt sitter dønn fast, og alt jeg har å dra i er en liten knopp under peisvinduet.

[del_diablo]

Leser på forskning.no om kosmisk stråling, det fremheves hvor raske disse partiklene er: "med en fart som selv ikke verdens kraftigste partikkelakselerator, LHC, på langt nær kan hamle opp med."

Er ikke det en merkelig beskrivelse, hastigheten er vel nesten den samme? Forskjellen i energi er derimot veldig stor.

Hastighet i LHC finner jeg beskrevet som 0.999999991 c.

 

LHC can per definisjon ikke hamle opp med en lyspære, per artikkel.

[Aiven]

så kunne omg-partiklen sust forbi i en hastighet som vil oppleves som tilnærmet lysets hastighet på grunn av relativistiske effekter.

 

?

[Simen1]

?

Sitter man på et romskip som reiser med 0.99c i forhold til jorda og lyser fremover med en lommelykt så vil lyset gå fra romskipet og fremover med en hastighet på 1c, sett fra romskipets tid-rom perspektiv. Lyset vil bevege seg bort fra jorda med akkurat de samme 1c, ikke 1,99c. Bytter man ut lommelykta med en "partikkelpistol" som sender ut partikler med ca 0.99c relativt til romskipet så vil den resulterende hastigheten, sett fra jorda bli noe sånt som 0,9999c, ikke 1,98c.

 

Sagt på en annen måte: Sender man ut et romskip fra jorda med 0,99c og sender en partikkel i samme retning med 0,9999c så vil partikkelen rase forbi romskipet med hastigheten 0,99c i forhold til observatøren på romskipet.

 

NB. Jeg husker ikke ligningene og gidder ikke slå opp, men jeg regner med det er noen desimal-unøyaktigheter her. Flisespikkere må gjerne gjøre utregningene for meg. Resten bør ta poenget.

[Aiven]

Sitter man på et romskip som reiser med 0.99c i forhold til jorda og lyser fremover med en lommelykt så vil lyset gå fra romskipet og fremover med en hastighet på 1c, sett fra romskipets tid-rom perspektiv. Lyset vil bevege seg bort fra jorda med akkurat de samme 1c, ikke 1,99c. Bytter man ut lommelykta med en "partikkelpistol" som sender ut partikler med ca 0.99c relativt til romskipet så vil den resulterende hastigheten, sett fra jorda bli noe sånt som 0,9999c, ikke 1,98c.

 

Sagt på en annen måte: Sender man ut et romskip fra jorda med 0,99c og sender en partikkel i samme retning med 0,9999c så vil partikkelen rase forbi romskipet med hastigheten 0,99c i forhold til observatøren på romskipet.

 

NB. Jeg husker ikke ligningene og gidder ikke slå opp, men jeg regner med det er noen desimal-unøyaktigheter her. Flisespikkere må gjerne gjøre utregningene for meg. Resten bør ta poenget.

 

Høres rart ut, er ikke slik jeg har lært det, med forbehold om at min fysikklærer kan ha tatt feil.

 

Men om vi kaller jorda A og Alpha Centauri B og videre sier at det er 4 lysår imellom. Deretter sender vi romskip X mot B. Med det samme romskipet letter fra jorda sender det ut en lysstråle Y mot B. Vil Y da treffe B etter to år (2c) eller fire år (1c) og kan man ikke ganske enkelt kalkulere hastigheten utifra dette? Om både X og Y har 1c må de nødvendigvis treffe B samtidig.

Endret 20. februar 2013 av Aiven

[Simen1]

Fire år (1c) sett fra jorda og Alpha Centauri B sitt perspektiv. Kortere tid sett fra romskipets perspektiv.

 

Alt er relativt. Hastigheten varierer ut fra referansepunktet. Tid er relativt. En passasjer som reiser med lysets hastighet vil oppleve tid på en annen måte enn en som ikke reiser. Derav tvillingparadokset. Hvis den ene tvillingen reiser på en lang nær lysets hastighet rund-reise i rommet og de møtes igjen så vil den som har reist være yngre enn den som ble værende igjen.

[Lami]

Hvorfor kommer det skarp suselyd fra datamusen min når den er i ro men forsvinner når jeg beveger på den? Er laser.

[Coffey]

Hvis alle land i verden måtte fra dette øyeblikket kutte ut all eksport og import og kun overleve på egenproduserte materialer, hvilket land ville ha kommet ut best/verst?

[Simen1]

Mulig Nord-korea hadde kommet veldig godt ut da de er vant til å takle den situasjonen. For alle andre vil det bli et sjokk det kan bli svært vanskelig å tilpasse seg.

 

Ps. vær obs på at scenariet er omtrent like urealistisk som katastrofefilmen om at verden slutter å rotere om sin egen akse i løpet av noen få år.

[del_diablo]

Hvorfor kommer det skarp suselyd fra datamusen min når den er i ro men forsvinner når jeg beveger på den?

 

Vip tippe på vibrasjon. Datamaskinen viberer på bordet, og den får et ekko, og dermed viberer noe inne i kabinettet. Godt mulig det viberer mens den blir flyttet på også, men ikke nok til at det merkes.

 

Er laser.

 

Hva? Forstå ikke denne biten

[Aiven]

Fire år (1c) sett fra jorda og Alpha Centauri B sitt perspektiv. Kortere tid sett fra romskipets perspektiv.

 

Alt er relativt. Hastigheten varierer ut fra referansepunktet. Tid er relativt. En passasjer som reiser med lysets hastighet vil oppleve tid på en annen måte enn en som ikke reiser. Derav tvillingparadokset. Hvis den ene tvillingen reiser på en lang nær lysets hastighet rund-reise i rommet og de møtes igjen så vil den som har reist være yngre enn den som ble værende igjen.

 

Ja, er med på den, men ser fortsatt ikke hvordan lyset kan aksellere fra romskipet, dersom de treffer en tenkt planet B i samme stund etter fire år.

Endret 20. februar 2013 av Aiven

[Nakmus]

Hvis alle land i verden måtte fra dette øyeblikket kutte ut all eksport og import og kun overleve på egenproduserte materialer, hvilket land ville ha kommet ut best/verst?

 

Verst ut vil sette De forente arabiske emirater, da så vidt jeg vet så og si kun lever på import av viktige varer, og eksport av olje/gass.