Snedige ting du lurer på V.2

[Nakmus]

Hvorfor er teflonbelegg på steikepanner og kjeler alltid svart, mens når man kjøper PTFE plast så er den (nesten) alltid hvit?

Kan det ha noe med absorbasjon av varme å gjøre?, en hvit og en svart panne vil vel holde seg like varm, om vi går ut ifra de er laget av samme materiale(metall av et slag), men vil ikke en hvit panne gi fra seg mer energi via. stråling?

[Han Far]

Hvis tredje verdenskrig bryter ut, og alle supermaktene atombomber hverandre sønder og sammen og reduserer hverandre til noe á la Fallout: Hva skjer med Afrika? Er det noen som gidder å atombombe mesteparten av Afrika?

[kjellms]

Kan det ha noe med absorbasjon av varme å gjøre?, en hvit og en svart panne vil vel holde seg like varm, om vi går ut ifra de er laget av samme materiale(metall av et slag), men vil ikke en hvit panne gi fra seg mer energi via. stråling?

 

Tenker det bare er rent praktisk. Den hvite panna ville eventuelt ikke sett særlig fin ut etter en tids bruk. Ville tatt til seg ujevne mengder med karbon fra maten og andre stoffer.

[Revolution]

Kan det ha noe med absorbasjon av varme å gjøre?, en hvit og en svart panne vil vel holde seg like varm, om vi går ut ifra de er laget av samme materiale(metall av et slag), men vil ikke en hvit panne gi fra seg mer energi via. stråling?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Thermal_radiation#Surface_effects

[omnomnomnivore]

Hvis tredje verdenskrig bryter ut, og alle supermaktene atombomber hverandre sønder og sammen og reduserer hverandre til noe á la Fallout: Hva skjer med Afrika? Er det noen som gidder å atombombe mesteparten av Afrika?

 

Både vestblokk og østblokk hadde tidligere allierte i Afrika, men det er tvilsomt om noen ville tatt seg bryet i dag. Men så er det også slik at russiske atomvåpen er så gamle at de ikke lar seg omprogrammere enkelt, og disse peker fremdeles mot resten av verden.

 

Uansett hadde det ikke spilt så stor rolle. Stråling, nedfall og aske hadde drept nesten alt levende på jorden uansett.

[Need44speed]

Finnes det folk som bruker skinnvest uironisk?

[Isbilen]

Turmanageren til TNT.

[Ozelot]

Bastesen?

[Bonnskij]

Kan det ha noe med absorbasjon av varme å gjøre?, en hvit og en svart panne vil vel holde seg like varm, om vi går ut ifra de er laget av samme materiale(metall av et slag), men vil ikke en hvit panne gi fra seg mer energi via. stråling?

 

Ein lys farge reflekterer meir stråling enn ein mørk farge, medan ein mørk farge avgir stråling betre, noko som er grunnen til at tradisjonelle ørkenfolk som for eksempel tuaregar kler seg i mørke fargar heller ein kvitt. Medan ein kvit farge riktignok er betre midt i solsteiken, så kan mørke klede kvitte seg med kroppsvarme raskare, og er difor det logiske valget dersom ein held seg i skuggen.

Eg reknar med det same prinsippet fungerer for steikepanner, og ei mørk panne vil sansynlegvis avgje varmen tilført fra ei steikeplate betre.

Endret 19. februar 2013 av Bonnskij

[Simen1]

Finnes det folk som bruker skinnvest uironisk?

Mange medlemmer i motorsykkelklubber.

[Simen1]

Eg reknar med det same prinsippet fungerer for steikepanner, og ei mørk panne vil sansynlegvis avgje varmen tilført fra ei steikeplate betre.

Teoretisk korrekt, men i praksis overfører steikepanner hovedsaklig varmen via konduktiv varmeledning til maten og videre via fordampning fra maten til lufta. Varmestråling og konvektiv (varm luft) bidrar også, men det er ikke hovedmåten de leder varme på.

 

For stråling alene så er det riktig at mørke materialer emitterer eller absorberer mer varmestråling enn lyse flater. Stregt tatt snakker vi om lys og mørk i det fargespekteret som domimerer varmestrålingen. Dvs. midt/dyp infrarødt for temperaturene vanlige steikepanner utsettes for.

[-trygve]

Stregt tatt snakker vi om lys og mørk i det fargespekteret som domimerer varmestrålingen. Dvs. midt/dyp infrarødt for temperaturene vanlige steikepanner utsettes for.

Det er et viktig poeng, og emittans i det infrarøde området er ikke nødvendigvis sterkt korrelert med emittans i det optiske området. I praksis betyr (optisk) farge lite for hvor effektivt varmestråling emitteres.

[Simen1]

Angående trafikksikkerhetssammenligningen med Sverige så leste jeg i siste nummer av Motor, noen ganske sjokkerende tall.

 

1950: ca 6100 biler i Norge, 133 dødsfall (ca et dødsfall per 46. bil)

1970: ca 1,2 millioner biler, toppår med ca 560 dødsfall (ca et dødsfall per 2100. bil)

2012: 2,39 millioner biler, 154 dødsfall (ca et dødsfall per 15 500. bil)

 

Det sier meg at risikoen per bil var sykt høy i 1950 og har falt voldsomt.

 

SSB har flere tall på dette. Selv om antall dødsfall har falt kraftig siden 1970 så har antall skadde vært ganske stabilt. I diagrammet under kan vi også se at Norge hadde færre drepte per 100 000 innbygger enn Danmark og Finland. I Sverige er det ennå færre enn her.

 

Dette er ikke tall per kjørte km. Det kunne vært interessant og sett på. Det samme gjelder utviklingen for de ulike landene siden 1950 og antall kjørte km i ulike hastighetssoner, type ulykker (rus, glatt føre, etc), samt skadde og hardt skadde. Veier med og uten salting, med og uten veilys, med og uten autovern, med og uten midtdeler, med og uten innblanding av tunge kjøretøy, med og uten passasjerer i bil, ulykker med myke trafikanter osv. Vi kunne sikkert skrevet en hel avhanding om det, eller rettere sagt, det finnes nok en stor bunke med avhandlinger på trafikksikkerhet allerede. Det er bare å begynne å grave!

[SeaLion]

Hvorfor er teflonbelegg på steikepanner og kjeler alltid svart, mens når man kjøper PTFE plast så er den (nesten) alltid hvit?

 

Dette er egentlig bare et optisk fenomen, ikke en innfarging. Teflon (PTFE) er egentlig en fargeløs plasttype (de fleste plasttyper er fargeløse før man tilsetter fargepigmenter i plastmassen). Grunnen til at den ser hvit ut når den leveres i et stort stykke, er at det hvite omgivelseslyset skinner gjennom overflaten.

 

I et tynt skikt, som på ei stekepanne, så skinner bakgrunnsfargen gjennom. Fordi stekepanna er svart ser også teflonbelegget svart ut.

 

Ved resirkulering av plast er det omtrent umulig å skille ut en innfarging. Farget plast må derfor fargesorteres hvis sluttproduktet skal ha en eller annen farge.

[StormEagle]

I et tynt skikt, som på ei stekepanne, så skinner bakgrunnsfargen gjennom. Fordi stekepanna er svart ser også teflonbelegget svart ut.

Men selve steikepanna er vel ikke svart under plasten? Nesten alle steikepanner i dag er jo laget av aluminium, og det skal jo gi en blank overflate (evt. matt lysegrå)

 

Og dette ser man jo også når man ødelegger teflonbelegget med å bruke noe skarpt i panna. Da blir det en blank flekk der hvor teflonen har skallet av.

Endret 19. februar 2013 av flesvik

[Reeve]

Hva er forskjellen på glødepære og halogenpære? Begge er glødepærer og har en brenntråd av wolfram, og i starten var det vakum inni "vanlige" glødelamper, men i nyere tid er de fylt med inerte gasser som argon eller halogen.

 

Derimot (i følge wikipedia) er halogenpærer glødepærer som er fylt med helium. Det virker som det er en del overlapp her, hva er egentlig forskjellen per dags dato?

[Patrick123]

Hva er det engelske navnet på naturlig hårvekst med viker? Finnes det i det hele tatt et eget ord for det? Jeg tenker på viker istedetfor "rett" hårlinje.

[Simen1]

Begge deler er glødetrådspærer, men man presiserer gjerne halogen dersom den gassen brukes. Det har en del designkonsekvenser for pæra. Blant annet bør glasset være mindre for å lettere kunne motstå trykket. Helium i lyspærer har jeg ikke hørt om før du nevnte det. Jeg synes det høres rart ut siden helium er en gass som lett diffunderer bort.

[Reeve]

Jeg skal ikke si at det finnes med for stor sikkerhet, jeg fant det på wikipedia rett før jeg stilte spørsmålet, så det kan nok tas med en klype salt.

 

I dag brukes gjerne spesielle inerte gasser, ofte halogen, i lyspærer.

http://no.wikipedia.org/wiki/Gl%C3%B8delampe

[GeO]

Hva er forskjellen på glødepære og halogenpære? Begge er glødepærer og har en brenntråd av wolfram, og i starten var det vakum inni "vanlige" glødelamper, men i nyere tid er de fylt med inerte gasser som argon eller halogen.

Tradisjonelle glødepærer brenner ut fordi wolfram sublimerer («fordamper») ved høy temperatur, og avsettes på det kaldere glasset (dette er grunnen til at utbrente lyspærer gjerne er litt mørke i glasset). Halogengassene som brukes er ikke inerte, men reagerer med sublimert wolfram på en slik måte at det avsettes på glødetråden igjen, og dermed forlenges dens levetid.