Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sentripetalakselerasjonen man opplever om dagen fra jordas bane? Du mener jorda stoppper sin bane om natten?

Om dagen er man mellom jorda og sola, og sentripetalakselerasjonen vil trykke deg ned i jorda. Om natten har man jorda mellom seg og sola, så sentripetalakselerasjonen trekker deg bort fra jorda.

 

Tyngdeakselerasjonen fra sola virker i motsatt retning av sentripetalakselerasjonen.

Endret av Zlatzman
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Oppfølgingsspørsmål:

 

Har i5 tokjerne-prosessor med 4 tråder (så oppgaveindeksen viser 4 grafer). Har lagt merke til over lengre tid at den 4. tråden jobber stort sett aldri. Dvs. at grafen holder seg på 0 hele tiden, selv når jeg kjører tunge program. Kan tråden være død?

 

Du kan vel justere affiniteten via oppgavebehandling så f.eks spill eller programmer bruker affinitet for Kjerne/Tråd 3 og 4 i stede 1 til 4.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1. Hvis det er sant, hvorfor lønner det seg å øke farten før bakker når man kjører bil, og deretter senke den mot toppen?

 

Det står overalt når det er snakk om drivstofføkonomi, jeg syns det virker rart, men jeg har helt ærlig ikke prøvd å regne på fysikken i et ideelt tilfelle.

Prøv å forestill deg en sykkelveg med vekselvis små oppover og nedoverbakker omtrent som en sinus-kurve. Forestill deg videre null vindmotstand (medvind i samme hastighet som syklisten) og null rullemotstand. Så kan du forestille deg følgende to scneario:

 

A. Syklisten har en viss utgangshastigeht og triller ned og får høyere hastighet i bunnen, triller oppover og mister denne ekstra hastigheten, triller ned og får på nytt ekstra hastighet osv.

 

B. Syklisten bremser hele nedoverbakken for å unngå høyere hastighet. Syklisten har ingen ekstra hastighet til hjelpe seg oppover bakken med. Syklisten må trø på hele oppoverbakken for å ikke stoppe opp. Syklisten bremser hele nedoverbakken igjen osv.

 

I A endres hastigheten omtrent som en omvendt sinuskurve: lavest hastighet på bakketoppen og høyest hastighet i bunnen. Stillingsenergi omdannes til kinetisk energi og tilbake vekselvis. I B vil all stillingsenergien tapes i form av varme i bremseklosser og felg i hver nedoverbakke og ikke kunne gjenbrukes i oppoverbakken. Syklisten må svette og slite i hver eneste oppoverbakke. Han klarer kanskje å holde hastigheten konstant, men det må være et hardt slit å sykle på denne måten. Det samme gjelder for motoren ved bilkjøring etter teknikk A og B.

 

NB. Hele drivstofføkonomitipset avhenger av at nedoverbakken etterfølges av en oppoverbakke og tilsvarende at oppoverbakker etterfølges av nedoverbakker, innen rimelighetens grenser for tid, avstand og hastighet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2. Mange pc-programmer utnytter kun 25% av CPU-kapsiteten på min i5-firekjerner, og for meg er det nærliggende å tro at de ikke støtter flere kjerner. Når jeg sjekker CPU-bruken, så brukes dog samtlige kjerner omtrent 25%, i stedet for at én kjerne har 100% last. Dette virker merkelig, hvorfor er dette tilfelle?
Windows fordeler vel prosessene slik at alle blir fordelt utover kjernene.

Dette er praktisk talt umulig og katastrofalt for ytelsen. Windows rapporterer nok dette helt feil. Det riktige skal være 100% på én kjerne og tilnærmet 0% på resten.

 

Oppfølgingsspørsmål: Har i5 tokjerne-prosessor med 4 tråder (så oppgaveindeksen viser 4 grafer). Har lagt merke til over lengre tid at den 4. tråden jobber stort sett aldri. Dvs. at grafen holder seg på 0 hele tiden, selv når jeg kjører tunge program. Kan tråden være død?

Neppe. Det har nok mer å gjøre med at hyperthreading-tråder har "sekundær rang" fordi den delvis spiser av de samme prosessorressursene som en av de andre trådene. Windows forsøker derfor å tildele primærtråden mest mulig før den tyr til sekundærtråden. Enten det eller så er det strømsparingsalternativene som kødder det til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Dette er praktisk talt umulig og katastrofalt for ytelsen. Windows rapporterer nok dette helt feil. Det riktige skal være 100% på én kjerne og tilnærmet 0% på resten.

 

Skjønte ikke helt hva du mente her. Kanskje jeg skrev det litt feil, men er ikke det sånn at om du f.eks. kjører opera og firefox så vil windows legge opera på kjerne 1 og firefox på kjerne 2 (men de kan bare på en om gangen) ? Ellers har jeg misforstått :) Det er jo det som er mest økonomisk med tanke på energibruk.

Lenke til kommentar
Windows fordeler vel prosessene slik at alle blir fordelt utover kjernene.

<..>

Skjønte ikke helt hva du mente her. Kanskje jeg skrev det litt feil, men er ikke det sånn at om du f.eks. kjører opera og firefox så vil windows legge opera på kjerne 1 og firefox på kjerne 2 (men de kan bare på en om gangen) ? Ellers har jeg misforstått :) Det er jo det som er mest økonomisk med tanke på energibruk.

Aha, jeg gikk vist glipp av en viktig flertallsendelse der. Bare for å oppsummere: Windows fordeler ulike oppgaver mellom kjernene, men hver entrådet enkeltoppgave kjører aldri på mer enn én kjerne. En enkelt tråd kan ikke splittes. Opera og Firefox sendes gjerne til hver sine ulike kjerner.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Aha, jeg gikk vist glipp av en viktig flertallsendelse der. Bare for å oppsummere: Windows fordeler ulike oppgaver mellom kjernene, men hver entrådet enkeltoppgave kjører aldri på mer enn én kjerne. En enkelt tråd kan ikke splittes. Opera og Firefox sendes gjerne til hver sine ulike kjerner.

Men man kan vel fordele ulike underoppgaver i et programm på flere kjerner?

F.eks å i et spill kjøre fysikkmotoren på en kjerne og 3D rendringen på en annen?

Endret av flesvik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tja, det avhenger vel av om den er fylt eller ikke?

Hvis den ikke er fylt, dvs, bare en ramme, kan man vel mene at den har 8 sider.

Hvis det er fylt, så er det jo en slags flate, og da har den vel 4 sidekanter, og en frem og en bakside = 6 sider?

Lenke til kommentar

Ja, det har jo noe å si om den er fylt eller ei. Derav 4 eller 8 som jeg forstår.

 

Det dere sier om 6 sider, hvis den er fylt. Det er i så fåll bare når den er i 3 dimensjoner? Og da kalles det en kube?

 

Hvis vi velger å befinne oss i 3D, og vi har en ramme (hvor vi først sa 8 sider). Så vil vel rammeverket ha 10 sider?

Endret av Nerowulf
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, det har jo noe å si om den er fylt eller ei. Derav 4 eller 8 som jeg forstår.

 

Det dere sier om 6 sider, hvis den er fylt. Det er i så fåll bare når den er i 3 dimensjoner? Og da kalles det en kube?

 

Hvis vi velger å befinne oss i 3D, og vi har en ramme (hvor vi først sa 8 sider). Så vil vel rammeverket ha 10 sider?

 

Ser og høyner til 12? Dette er vel egentlig ikke sider (flater), men hva er det, linjer? For lenge siden 1MX merker jeg.

 

Edit: Med innsiden av rammeverket er vi vel oppe i 24.

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det var da voldsomt hvor man roter seg bort her. En firkant er en geometrisk figur med 4 sidekanter. En trekant har 3 sidekanter osv. Det er uavhengig av strekens tykkelse i bildet. Mener man ramme så sier man det. Vanligvis er rammen da avgrenset av to firkanter. Det er ikke en åttekant for det. En åttekant (oktagon) består av 8 kanter som henger sammen ofte i samme plan, en sammenhengende strek som vinkler 8 ganger. Tilsvarende har en trekant 3 vinkler og 3 siderkanter.

 

Startspørsmålet var hvor mange sider en firkant har. Om man da mente sideflater burde man skrive, det blir isåfall bare to.

Endret av kjellms
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...