Snedige ting du lurer på V.2

[Reeve]

Ettersom vekt brukes til å måle masse, vil de ha samme vekt, men gullklumpen er tyngst (kraft).

[Crowly]

Det er oftere mange flere herre utøvere i toppen i idrett (flere som kan vinne) enn i de fleste konkurranser med kvinner. Er det større forskjeller på de fysiske forutsetningene mellom kvinner, eller er det fordi det er flere menn som satser på idrett?

I langrenn så er det ca 10% (mener jeg å huske Thomas Alsgaard sa) forskjell på den fysiske kapasiteten til kvinner og menn. Vil tro denne forskjellen gjelder generelt og ikke en spesifikk idrett. Vil tro at det er det siste alternativet som gjør seg gjeldende. Men det kommer nok også veldig an på hvordan ett lands utøvere presterer innenfor sine grener. Gode resultater, og spesielt når det er media dekning, bidrar positivt til rekrutteringen og forhåpentligvis til mere ressurser (man blir mer attraktiv for sponsorer). Hvor mye tid og ressurser en utøver har tilgang på spiller en vesentlig rolle, kan man trene på hel tid eller må det kombineres med jobb? Full jobb pluss 800+ timer med treningen i året er nok ikke en lett kabal å legge, men er nok avhengig av type idrett.

[rankine]

Jeg synes det virker åpenbart at gullklumpen veier mest. Tyngdepunktet ligger nærmere jorden. Gravitasjonen virker sterkere over korte avstander.

Hvis man i tillegg tenker på oppdrift vil forskjellen bli enda større. Større volum gir større oppdrift som vil si at gullet vil bli tyngst siden det har minst volum. (Gitt at legemene befinner seg i en atmosfære).

 

Man regner vel egentlig ikke med oppdrift når man snakker om tyngde/vekt, men hvis man tenker på vekt som det man leser av når man veier noe, så må man ta det med.

Oppdriften på 1 kg bly/gull er i størrelsesorden 1 mN, noe som kan måles med nøyaktig utstyr. Jeg har ikke regnet på effekten av varierende gravitasjon på grunn av endring i massesenter, men jeg mistenker at denne effekten er veldig liten i forhold til oppdrift.

[-trygve]

Det er oftere mange flere herreutøvere i toppen i idrett (flere som kan vinne) enn i de fleste konkurranser med kvinner. Er det større forskjeller på de fysiske forutsetningene mellom kvinner, eller er det fordi det er flere menn som satser på idrett?

Jeg mangler dessverre statistikk for å underbygge det, men jeg er temmelig sikker på at den dominerende effekten er at flere menn enn kvinner satser på idrett.

 

I langrenn så er det ca 10% (mener jeg å huske Thomas Alsgaard sa) forskjell på den fysiske kapasiteten til kvinner og menn. Vil tro denne forskjellen gjelder generelt og ikke en spesifikk idrett.

Det kan godt være at Alsgaard sitt estimat er riktig; det høres i hvertfall fornutig ut. Derimot er jeg ikke enig i antakelsen din at det gjelder generelt. Hvis du tar løping som eksempel finner du at jo lengre distansen er, jo mindre relativ forskjell mellom kjønnene.

[-Teddy-]

Jeg driver firma, og tar i utgangspunktet 500kr for en tjeneste, og 750kr for en annen. Jeg ønsker imidlertid å gi en rabatt på den andre tjenesten, slik at prisen blir 500. Problemet er, at jeg ikke ønsker å skrive 33,333333% i rabatt, og jeg kan ikke oppgi rabatten som "1/3". Jeg vil heller finne nærmeste heltall til 750, som kan trekkes fra en rabatt i prosent som også er et heltall, og få presis 500. Har fundert mye på om det er noe ungdomsskolematte eller noe med minste felles multiplum som jeg har glemt, men jeg kommer ikke på noe lurt.

 

Finnes det en måte å regne ut slikt på, eller er det en evig dans med prøving og feiling til man finner en kombinasjon?

Endret 27. januar 2013 av -Teddy-

[aklla]

Hva med 250,- i rabatt?

Eller må du ha prosenter?

Endret 27. januar 2013 av aklla waits for alice

[-Teddy-]

Må føre det i prosenter i fakturaprogrammet mitt, men takk for forslaget

[aklla]

Sett 34% rabatt i stedet, da blir det 495 i stedet for 500...

[Gjest Slettet+45613274]

Hvis man i tillegg tenker på oppdrift vil forskjellen bli enda større. Større volum gir større oppdrift som vil si at gullet vil bli tyngst siden det har minst volum. (Gitt at legemene befinner seg i en atmosfære).

 

Man regner vel egentlig ikke med oppdrift når man snakker om tyngde/vekt, men hvis man tenker på vekt som det man leser av når man veier noe, så må man ta det med.

Oppdriften på 1 kg bly/gull er i størrelsesorden 1 mN, noe som kan måles med nøyaktig utstyr. Jeg har ikke regnet på effekten av varierende gravitasjon på grunn av endring i massesenter, men jeg mistenker at denne effekten er veldig liten i forhold til oppdrift.

 

Hva menes med oppdrift her? Luften står jo stille under forsøket. Snakker du om en annen oppdrift? Kan du utdype?

 

(Dette er jo veldig artig å briefe med om noen spør meg dette spørsmålet!)

[rankine]

Hva menes med oppdrift her? Luften står jo stille under forsøket. Snakker du om en annen oppdrift? Kan du utdype?

(Dette er jo veldig artig å briefe med om noen spør meg dette spørsmålet!)

Samme type oppdrift som gjør at man flyter i vann. Oppdrift oppstår når noe er nedsenket i et fluid (væske eller gass), i dette tilfellet luft. Oppdriften er proporsjonal med tettheten av fluidet. Oppdriften i vann blir omtrent 1000 ganger større enn oppdriften i luft, og derfor flyter man.

 

Kraften oppdrift (i newton) kan regnes ut med formelen

hvor er tettheten i fluidet rundt, V er volumet av legemet og g er tyngdeakselerasjonen. Siden oppdriften avhenger av volumet til legemet vil oppdriften bli ulik for legemer med lik masse men ulik massetetthet.

 

Mer på Wikipedia

[Multiverktøy]

noen som vet forholdet mellom antall menn/kvinner på forumet?

[Mladic]

Hvorfor tar det kortere tid å koke vann i vannkoker enn i en kjele med bruk av en ovn?

Endret 27. januar 2013 av Eksboks

[Mixy]

Det kommer kun an på effekten. Hos meg med induksjon som har power-funksjon går det fortere over kjelen.

[Mladic]

Det var merkelig. Vi har hatt mange forskjellige ovner, men jeg får alltid inntrykket over at vannkokeren bruker kortere tid.

[aklla]

Hvorfor tar det kortere tid å koke vann i vannkoker enn i en kjele med bruk av en ovn?

Med vanlig ovn må først varme-elementet bli varmt, så plata over, så kjelen, så vannet.

 

I vannkoker er varme-elementet oppi vannet, så man slipper varmeoverføring både til plata og kjelen.

 

Edit:

Med induksjon varmes kjelen opp direkte, og fungerer på samme måte som i vannkokeren, bare med mer enegi og større overflate, dermed gjerne raskere.

Endret 27. januar 2013 av aklla waits for alice

[Simen1]

Jeg driver firma, og tar i utgangspunktet 500kr for en tjeneste, og 750kr for en annen. Jeg ønsker imidlertid å gi en rabatt på den andre tjenesten, slik at prisen blir 500. Problemet er, at jeg ikke ønsker å skrive 33,333333% i rabatt, og jeg kan ikke oppgi rabatten som "1/3". Jeg vil heller finne nærmeste heltall til 750, som kan trekkes fra en rabatt i prosent som også er et heltall, og få presis 500. Har fundert mye på om det er noe ungdomsskolematte eller noe med minste felles multiplum som jeg har glemt, men jeg kommer ikke på noe lurt.

 

Finnes det en måte å regne ut slikt på, eller er det en evig dans med prøving og feiling til man finner en kombinasjon?

Calc/Excel brute force. De nærmeste heltallskombinasjonene som gir eksakt 500 kr er:

 

625 kr -20% = 500 kr

1000 kr -50% = 500 kr

 

Hvis du vil ha runde tall av markesføringsmessige grunner så vil jeg anbefale å finne deg to passende heltall på prisene, f.eks 500 og 750, bruke 33,33333333333% i regnskapsprogrammet og 33% i markedsføringen. (Man må alltid runde kundens fordel ned slik at man ikke lover mer enn det man holder. Skulle det komme en sær matematiker innom å skjønne at han får 2,5 kr mer avslag enn lovet i prosentsatsen så tar han det sikkert positivt)

 

Hvis du kan bevege både førprisen og salgsprisen i et intervall kan du finne langt flere heltallige løsninger. Hvis jeg setter intervallene til 450-550 kr og 700-800 kr så er det 10 201 kombinasjonsmuligheter, der kun 66 av disse gir heltallige løsninger:

 

Endret 28. januar 2013 av Simen1

[Mladic]

Med vanlig ovn må først varme-elementet bli varmt, så plata over, så kjelen, så vannet.

 

I vannkoker er varme-elementet oppi vannet, så man slipper varmeoverføring både til plata og kjelen.

 

Edit:

Med induksjon varmes kjelen opp direkte, og fungerer på samme måte som i vannkokeren, bare med mer enegi og større overflate, dermed gjerne raskere.

Hvordan kan det være varmeelement oppi vannet? Etter det jeg kan huske fra naturfag fra vgs., så har væske, selv det kaldeste, et viss varmeelement i molekylene?

 

Gir det den samme effekten hvis jeg koker vann i vannkoker og ovn? Slik at det ville vært unødvendig å bruke mye strøm på å koke med ovn, istedenfor å bruke vannkoker som bruker kortere tid og mindre strøm.

[aklla]

Hvordan kan det være varmeelement oppi vannet? Etter det jeg kan huske fra naturfag fra vgs., så har væske, selv det kaldeste, et viss varmeelement i molekylene?

 

Gir det den samme effekten hvis jeg koker vann i vannkoker og ovn? Slik at det ville vært unødvendig å bruke mye strøm på å koke med ovn, istedenfor å bruke vannkoker som bruker kortere tid og mindre strøm.

Henger ikke heeeelt med her(varmeelement i molekyler??), men om du ser oppi vannkokeren din, så vil du antagelig se noe slikt som denne metall-sløyfa.

Denne er der vannet er og blir varm(varmeelement). Denne er i direkte kontakt med vannet, det er ikke varmeelementet i ovnen

Endret 27. januar 2013 av aklla waits for alice

[Mladic]

Hehe, det var noe jeg lærte om at selv kald luft har bittelitt varme i seg. Noe om at det er derfor det går an å bruke en slags maskin som suger opp varmen i kald luft og omgjør det til varme og energi for hjemmet. Nok om det.

 

Det er ingenting oppi vannkokeren. Vannkokeren er bare en tom sylinder med en bunn laget av et slags metall. Den ser akkurat som en vanlig kjele, bare at den er mer sylinderformet og har et lokk over seg.

[aklla]

Hehe, det var noe jeg lærte om at selv kald luft har bittelitt varme i seg. Noe om at det er derfor det går an å bruke en slags maskin som suger opp varmen i kald luft og omgjør det til varme og energi for hjemmet. Nok om det.

 

Det er ingenting oppi vannkokeren. Vannkokeren er bare en tom sylinder med en bunn laget av et slags metall. Den ser akkurat som en vanlig kjele, bare at den er mer sylinderformet og har et lokk over seg.

Da er nok metallbunnen varmeelementet