Snedige ting du lurer på V.2

[Mevon]

 

Det spiller ingen rolle om det er små temperaturforskjeller eller ikke (det resublimerer/sublimerer ikke stort mer om det er -20 eller - 20,5 ett bestemt sted). Men om det tilføres energi (stråling eller konveksjon) blir det forskjeller i sublimering/resublimering. Sealion har tidligere i tråden forklart det som gjelder, inn og utstråling. Den delen av bilen som vender innover mot husveggen mottar mer stråling en de delene av bilen som vender andre veier. For at fuktighet skal kunne krystallisere må energien stråle ut eller ledes bort. Siden som mottar IR-stråling fra husveggen kan derfor ikke få rim i samme grad som den siden som vender bort. Det samme om bilen står under en carport. Noe av utstrålingen fra bilen stoppes i carporten og returnerer. Det reduserer muligheten for rimdannelse. Det er jo også samme grunnen til at fugler helst bør sitte i ly av greiner med snø på rundt seg. Strålinga fra fuglen blir absorbert i snøen og den fuktige veden og fuglen får noe returstråling tilbake igjen. Men inni hule trær blir det selvfølgelig også en vesentlig temperaturstigning fordi luftsirkulasjon mer effektivt bremses der. Vil fuglen ha det kaldere skal den bare sette seg under åpen himmel øverst i treet, da stråler den langt oppover og får lite i retur.<br><br>Det er egentlig ikke noe vanskelig å skjønne og registrere denne økte utstrålinga. Vi har også følelse nok til å registrere det selv. Prøv å gå bort til vinduet (uten spesielle filtre) en dag det er kaldt ute. Den forskjellen merker alle selv om lufttemperaturen er den samme rundt dem. Det samme skjer om det plutselig klarner en kald dag ute. Da begynner man å fryse om skylaget blir borte. Ikke bare fordi temperaturen da synker, men også fordi man ikke får returstråling i samme grad som da skyene lå over.<br><br>At den forklaringen om at kondensen heller legger seg på veggen skulle ha noe for seg er lett å avvise ved at husveggen selvfølgelig er varmere (selv et kaldt hus leder opp noe jordvarme). Kondensen burde jo derfor heller legge seg på den kaldeste delen, altså bilen. Det er ellers riktig at mikrokrystaller av is synker i lufta og blir liggende på taket av carporten, men dette er jo igjen ett teppe av snø som absorberer og gir returstråling, alstå motvirker kondensering på bilen.

 

Takk for nok et utfyllende svar

Så den lille temperaturforskjellen er nok til at resublimasjonen heller skjer andre, kaldere steder, enn på bilrutene?

[sinnaelgen]

Hva er forskjellen på fargekraften og den sterke kjernekraften?

 

Hvis det heter fargekraft har det noe med farger å gjøre , nærmere bestem farger og lys ?

[-trygve]

Hva er forskjellen på fargekraften og den sterke kjernekraften?

Ingenting, det er to ulike navn på det samme. Av historiske årsaker har ladningen som den sterke kjernekraften kobler til fått navnet farge og kommer i variantene rød/antirød, blå/antiblå og grønn/antigrønn. Dette har imidlertid ingenting med farger i ordets vanlige forstand å gjøre, det er bare et "tilfeldig" navn.

[Kakofoni]

Ingenting, det er to ulike navn på det samme. Av historiske årsaker har ladningen som den sterke kjernekraften kobler til fått navnet farge og kommer i variantene rød/antirød, blå/antiblå og grønn/antigrønn. Dette har imidlertid ingenting med farger i ordets vanlige forstand å gjøre, det er bare et "tilfeldig" navn.

Ok. Takk for svar! Rød/blå/grønn er jo primærfargene. Så fargeteori er en analogi for disse ladningene?

Endret 12. januar 2013 av Kakofoni

[Rudde]

Hva er forskjellen på antistatisk plast og "normal" plast?

[-trygve]

Ok. Takk for svar! Rød/blå/grønn er jo primærfargene. Er disse ladningene en analogi for fargeteori?

På sett og vis ja. Det viser seg at kun visse kombinasjoner kan opptre som frie partikler, og i denne språkbruken blir de kalt fargeløse. Det at frie kvarker ikke kan observeres er knyttet til dette. Fargeløse kombinasjoner kan enten lages ved å ha tre kvarker med fargene rød+blå+grønn (baryon) eller en kvark og en antikvark med fargene rød+antirød, blå+antiblå eller grønn+antigrønn (meson).

[Hårek]

Hva er forskjellen på antistatisk plast og "normal" plast?

Antistatisk plast er svakt ledende. Vanlig plast isolerer veldig godt, dermed kan det bygge seg opp elektrisk ladning.

http://en.wikipedia.org/wiki/Antistatic_bag

[kjellms]

Takk for nok et utfyllende svar

Så den lille temperaturforskjellen er nok til at resublimasjonen heller skjer andre, kaldere steder, enn på bilrutene?

 

Nei, det var vel ikke helt det som var poenget. Det trenger egentlig ikke være temperaturforskjeller i dette resonnementet (med unntak av huset som er oppvarmet og er i kontakt med jordvarmen). Sublimering/resublimering hører jo med til termodynamikken for ikke å skape temperaturforskjeller. Når overflata av noe stråler ut (høyt opp i atmosfæren eller rett ut i verdensrommet for den saks skyld) avsettes energi fra lufta ved at fuktighet resublimerer på overflata (eller kondenserer og fryser ved høyere temepraturer).

 

Om så noe retur (IR) stråling mottas skjer det motsatte, iskrystallene får høyere energi og sublimerer uten at det fører til en temperaturendring.

[Mevon]

Aha, da ble dette veldig my klarere. Takk

[Matsemann]

Takk for svar ang. klokken på Oslo S.

[Han Far]

Du har sikkert rett. Jeg prøver bare å resonnere meg frem til noe. Hvis det er bærer av kinetisk energi, betyr det vel ikke at det er kinetisk energi, men snarere en partikkel med en viss kinetisk energi? Litt semantisk småplukk det her sikkert.

Etter en del tenking på det har jeg kommet fram til at jeg ikke er sikker på hva som er forskjellen.

[Mannen med ljåen]

Costa Concordia, som gikk på grunn for et år siden, er ennå ikke fjernet.

 

Mitt spørsmål er hvorfor det ikke lønner seg å fikse skadene, og sette det i trafikk igjen.

Jeg har lest at de planlegger å vente til august, og dele det i flere biter som skal resirkuleres.

 

Mesteparten av skipet er vel intakt?

Jeg prøver ikke å bagatellisere skadene som gjorde at hun sank, men jeg forstår ikke hvorfor det ikke lønner seg å reparere skadene og sette henne i trafikk igjen. Tepper og slikt må vel tørkes eller byttes, og det elektriske anlegget må ettersees. Men hva er egentlig problemet?

[Isbilen]

Det er så mye som må sjekkes og godkjennes før den balja eventuelt er klar igjen at det er like greit å bygge ny. Sånne cruiseskip går det tretten av på dusinet.

Endret 13. januar 2013 av Isbilen

[Nedward]

Costa Concordia, som gikk på grunn for et år siden, er ennå ikke fjernet.

 

Mitt spørsmål er hvorfor det ikke lønner seg å fikse skadene, og sette det i trafikk igjen.

Jeg har lest at de planlegger å vente til august, og dele det i flere biter som skal resirkuleres.

 

Mesteparten av skipet er vel intakt?

Jeg prøver ikke å bagatellisere skadene som gjorde at hun sank, men jeg forstår ikke hvorfor det ikke lønner seg å reparere skadene og sette henne i trafikk igjen. Tepper og slikt må vel tørkes eller byttes, og det elektriske anlegget må ettersees. Men hva er egentlig problemet?

Det meste som har vært under vann må nok byttes. Kabler og slikt vil oksydere og trekke til seg vann som svamper. Motorene vil ruste, hullet i skroget må tettes.

Når slike skip bygges blir dem satt sammen av prefabrikerte moduler for å gjøre det kjappere og billigere å bygge dem. Nå som skipet er sammensveiset er det nok ikke like lett å skifte ut innredningen.

Det nok bunner ut i at et nytt skip ikke er så veldig mye dyrere enn å heve det og reparere det.

[Henrik C]

Ser også for meg at hele prosessen med å godkjenne skipet igjen vil være ekstremt omfattende, da man er nødt til å teste materialegenskaper og være sikre på at de holder mål - og det er ikke gjort på et par timer.

[StormEagle]

Hvorfor er det så stor forskjell på standardisering i forskjellige bransjer?

 

F.eks elektronikkbransjen og databransjen er rimelig gode på å komme frem til standarder som alle produsentene forholder seg til. På f.eks kontakter og kabler, komponenter, formater og protokoller. De har jo til og med standarder på hvordan du skal skrive et program. Mens f.eks i bilbransjen er det ganske annerledes hvor det f.eks er mange forskjellige boltmønstre til hjulene. For og ikke snakke om den håpløse sammensurringen når det gjelder å oppgi størrelsen på et hjul som er en blanding av tommer (høyde og bredde på felgen), millimeter (bredde på dekket) og prosent (profilen på dekket hvor sidevegghøyden er oppgitt som prosent av bredden på dekket). Det eneste bilbransjen har kommet frem til en standard på er vel nesten kun at det er 12 volts batteri og strømsystem som brukes i bilen og at de har samme størrelse på hullet for drivstoffkylling og bruker samme standard på luftventiler i dekkene. Ellers er det rimelig kaos.

Endret 13. januar 2013 av flesvik

[Coffey]

Hvilken krig var den siste hvor krigen var over landområde, og seierherren endte opp med mer land enn før krigen?

[Gjest Slettet+9817324]

Vil en profesjonell politietterforsker, som leser krimbøker eller ser Derrick på TV, klare å gjette morderen tidligere, og med større presisjon enn vanlige folk?

 

Ja , man lærer mye av å se f.eks denne serien :

 

 

[Danek]

Hvilken krig var den siste hvor krigen var over landområde, og seierherren endte opp med mer land enn før krigen?

 

Om jeg ikke tar feil er det ett land i Africa, I Mali pågår fortsatt krigen, så jeg muligens tippe Somalia eller området rundt Pundtland. Saken er at landegrenser er i stadig forandring i stammeområdene. På så måte er det veldig flytende siden krigene fortsatt pågår. Selv falklandsøyene kan ikke sies å være ett avgjort spørsmål. Og hva med Makedonia? Det er så mange muligheter at jeg synes denne fortjener en egen post i historie delen. Jeg håper at noen med mere kunnskap om historie kan kaste lys over saken.

[Han Far]

Når spørsmålet om standardisering og mål først er oppe: Hva i all verden er systemet i VVS-målene?