Snedige ting du lurer på V.2

[Kakofoni]

Det vi vet er at gravitasjon er en form for kinetisk energi. I tillegg til dette utøver all materie magnetisk kraft. Uten gravitasjon ville alt sammen gått i oppløsning, planetene eller stjernene ville ikke blitt formet. Uten gravitasjon ville universet vært en diffus suppe av partikler.

Det er vel kun første delen av svaret ditt som takler hva gravitasjon faktisk er. Men jeg tror vel ikke heller det er helt spot-on. For jeg tror det blir riktigere å si at gravitasjon skaper kinetisk energi.

 

hvordan kan man si at noe som påvirker med krefter egentlig ikke er noe kraft.

det høres vel mye fantasifullt ut.

klart det må være en kraft fra et eller annet sted.

Ja, si det. Jeg synes det er et godt poeng. Det blir nesten som å si at energi oppstår fra ingenting. Kanskje det har med hvordan fysikere definerer ordet "kraft"? Gravitasjonen blir jo kalt en kraft i de fleste sammenhenger, så kanskje det er en distinksjon som blir gjort "på papiret". Det er jo mer uinteressant for min del.

[Kaplan]

Sitter på Oslo S og ser på den store klokken.

 

Hvorfor har den flere "tikk" per sekund?

Hvorfor stopper sekundviseren ca. 3 sekunder hvert minutt?

Les dette!

[Crowly]

Om du vil kan du si litt om konkret hva du jobber med også!

For de som har vært her en liten stund, og lest hans innlegg så har noe "lekket ut"

Jeg er en del av ATLAS-kollaborasjonen, men jobber ikke selv med Higgs-søk

 

Fant denne beskrivelsen av ATLAS (fra http://www.mn.uio.no...idling/aktuelt/)

ATLAS er et partikkelfysikk eksperiment ved Large Hadron Collider (LHC) ved CERN. ATLAS detektoren søker etter nye fenomener i hadron-kollisjoner ved ekstremt høye energier. Eksperimentet studerer de fundamentale krefter som har utformet vårt univers siden tidenes morgen og som vil avgjøre vår videre skjebne. Noen av de åpne spørsmål er knyttet til opprinnelsen av masse, ekstra romlige dimensjoner, forening av fundamentale krefter, samt påvisning av partikler som kan være kandidater til universets mørke materie.

 

I skrivende stund består ATLAS kollaborasjonen av 3000 fysikere fra 176 land plassert i 38 forskjellige land. Mer enn 1000 PhD studenter er involvert i kjøringen av ATLAS detektoren og i analyse av data.

 

Resten får -trygve evt. fortelle selv

Endret 11. januar 2013 av Crowly

[-trygve]

hva er tyngdekraft , eller gravitasjon ( hvis man ser bort fra retningen) ?

men vet hvoran den virker og slik , men hvordan oppstår den ?

hvor kommer den fra ?

o.s.v

 

kort og god hva er det for noe ?

Vi vet ganske mye om hvordan tyngdekraft virker, men absolutt ikke alt. Kort oppsummering: tyngdekraft er en tiltrekkende kraft som virker mellom alle partikler, og med en kraft som er proporsjonal med hvor stor energi de har. Bortsett fra når det gjelder gravitasjonskraften på lys og i noen få andre spesialtilfeller kan du i praksis bytte ut ordet energi med masse. Detaljene i hvordan kraften virker som funksjon av hvordan massen er fordelt i rommet er gitt av den generelle relativitetsteorien. En tilnærming til denne som er god nok i de fleste tilfeller er Newtons gravitasjonsteori.

 

Spørsmålet om gravitasjon er en kraft eller en deformasjon av tid-rommet bygger egentlig på en misforståelse. Begge beskrivelsene fungerer helt fint og kan gjøres matematisk ekvivalente. Hvilken som brukes kommer an på hvilken som passer best til den problemstillingen man ønsker å se på.

 

Når det gjelder gravitonet som kraftformidler er det absolutt grunn til å tro at dette finnes, men som andre har skrevet er det ikke bekreftet ennå. Men dette er egentlig helt som forventet. Faktisk er det slik at hvis noen i morgen plutselig oppdager gravitonet så viser det at det er noe fundamentalt vi ikke har forstått. Gravitasjonskraften er nemlig så svak at alle beregninger tilsier at vi er langt, langt unna å kunne lage eksperimenter som er sensitive nok til å observere gravitoner.

[-trygve]

Går selv realfag på videregående og vurderer hva jeg skal gå videre. Føler at det kan være "overkill" eller "bortkastet" å lære grundig om partikkelfysikk om jeg aldri kommer til å bruke det. Om du vil kan du si litt om konkret hva du jobber med også!

Joda, jeg har en litt spesiell jobb siden jeg sitter på et universitet og forsker på partikkelfysikk. Dette er nok i prasksis eneste mulighet for å faktisk få bruk for partikkelfysikk direkte i jobben sin. Men jeg vil likevel påstå at det å studere partikkelfysikk ikke er bortkastet for andre heller. For det første mener jeg at kunnskapen har en verdi i seg selv. Dette kan godt sammenlignes med verdien av kunst. Sett fra en litt mer pragmatisk side er det å studere partikkelfysikk et godt utgangspunkt for å få seg jobb. Hvis du tar en mastergrad i partikkelfysikk vil dette gi en god fysikkforståelse som er et godt utgangspunkt for en rekke jobber. I tillegg til fysikkforståelsen vil studiet typisk gi ekspertise i et eller flere felter som matematisk modellering, programmering, statistikk, dataanalyse, måleteknologi/sensorutvikling. Med andre ord fine ting å ha på CVen. Folk jeg har studert med har fått jobber innen bl.a. skoleverket, medisinsk fysikk (strålebehandling), oljeindustrien, private forskningsinstitusjoner og som IT-konsulent.

[Mevon]

Nøkkelen til svaret er faktisk utstråling mot verdensrommet.

 

De rutene som vender mest mot verdensrommet, spesielt de som ligger veldig på skrå som frontrute og bakrute, rimer og iser det mest på. Rimlaget er tykkere og isen er hardere på frontruta enn på siderutene. Sideruter som vender mot en vegg mottar varmestråling fra veggen, derfor blir det ikke noe særlig kondens og rim på disse. Og står bilen under tak, selv i en åpen carport, så blir detmindre kondens, rim og is på frontruta.

Takk for svar.

Tar opp igjen denne litt sent ser jeg. Men kan du utdype hva du mener med utstråling mot verdensrommet?

[SeaLion]

Verdensrommet er nærmere enn man ofte tror. Atmosfæren har ingen fast ytre grense, den blir tynnere og tynnere utover, men en vanlig definisjon er at verdensrommet starter bare ca 8 mil over hodene våre. Varmestråling fra bakken og objekter på bakken kan stråle i alle retninger, men den andelen som stråler ut mot verdensrommet reflekteres ikke tilbake, unntatt hvis det er overskyet, så flater som vender oppover blir kaldere på natten enn andre flater.

 

På dagen skinner sola og innstrålingen er som oftest sterkere enn varmeutstrålingen til verdensrommet. Utstrålingen til verdensrommet er egentlig den samme både dag og natt.

 

På vinteren står sola så lavt på himmelen og er over horisonten i så kort tid at det stråler ut mer varme til verdensrommet i løpet av et døgn enn det sola rekker å tilføre i løpet av dagen. Derfor blir det kaldere og kaldere til langt ut i februar, først da er solhøyden så stor at tilført solvarme er lik med utstrålt varme til verdensrommet. Og først da blir et varmere for hver dag.

 

Det er en tilsvarende treghet i varmebalansen om sommeren også, først når solhøyden har kommet under et visst nivå så blir innstrålt solvarme mindre enn utstrålt varmetap til verdensrommet. Derfor er det varmere i juli enn på St.Hans-kvelden da sola står aller høyest på himmelen.

 

Vær og klima og kondens og islag på bilruter handler altså i stor grad om varmeutstråling til verdensrommet. Drivhusgasser bremser en del av denne utstrålingen, så dess mer klimagasser dess mindre utstråling. Tilført solvarme kommer i en annen bølgelengde, så drivhusgassene reduserer ikke innstrålingen, bare utstrålingen til verdensrommet. Uten atmosfærens naturlige drivhuseffekt hadde jorda vært i snitt 35 grader kaldere, det vil si at det hadde vært over null kun i et smalt belte rundt ekvator.

Endret 12. januar 2013 av SeaLion

[Danek]

Det er vel kun første delen av svaret ditt som takler hva gravitasjon faktisk er. Men jeg tror vel ikke heller det er helt spot-on. For jeg tror det blir riktigere å si at gravitasjon skaper kinetisk energi.

 

Hvis du sier det så. Bare gjentar det jeg så på Discovery her om dagen. Jeg prøver tross alt å hjelpe til her. Gi meg litt cred a.

[ATWindsor]

Hvis du sier det så. Bare gjentar det jeg så på Discovery her om dagen. Jeg prøver tross alt å hjelpe til her. Gi meg litt cred a.

 

Det er fint at du prøver å hjelpe til, men det gjør andre også, å korrigere feil/uklarheter er ikke mangel på "cred", det er en naturlig dynamikk i en tråd som dette.

 

AtW

[Danek]

Aiiight. Men hvordan vet du om det *er* eller *skaper* kinetisk energi da, hvis du ikke har sett denne partikkelen med dit eget, blotte, øye?

[Mevon]

Verdensrommet er nærmere enn man ofte tror. Atmosfæren har ingen fast ytre grense, den blir tynnere og tynnere utover, men en vanlig definisjon er at verdensrommet starter bare ca 8 mil over hodene våre. Varmestråling fra bakken og objekter på bakken kan stråle i alle retninger, men den andelen som stråler ut mot verdensrommet reflekteres ikke tilbake, unntatt hvis det er overskyet, så flater som vender oppover blir kaldere på natten enn andre flater.

...

Men jeg ser ikke hvordan denne minimale temperaturforskjellen skal føre til den store forskjellen. Parkerer du i en åpen carport så rimer det ikke på rutene, men parkerer du utenfor så rimer det. Temperaturforskjellen her er jo mikroskopisk.

 

En mye mer logisk forklaring må jo være at vanndampen i luften synker neddover mot bakken, men at taket på carporten stopper denne, og bilen blir dermed fri for rim.

 

Når man parkerer ved siden av en vegg, blir den siden av bilen rim-fri fordi kondensen heller legger seg på veggen.

 

Rett meg gjerne om jeg tar feil, men da må du forklare meg hvordan denne mikroskopiske varmeforskjellen skapt av reflektering kan gjøre at blien blir helt isfri.

Endret 12. januar 2013 av Mevon

[Han Far]

Det er vel kun første delen av svaret ditt som takler hva gravitasjon faktisk er. Men jeg tror vel ikke heller det er helt spot-on. For jeg tror det blir riktigere å si at gravitasjon skaper kinetisk energi.

 

 

Ved analogi med fotoner, som i likhet med gravitoner formidler en fundamentalkraft, er det ikke riktig å si at gravitoner bærer med seg en viss energi?

[Kakofoni]

Hva er forskjellen på fargekraften og den sterke kjernekraften?

 

Ved analogi med fotoner, som i likhet med gravitoner formidler en fundamentalkraft, er det ikke riktig å si at gravitoner bærer med seg en viss energi?

Du har sikkert rett. Jeg prøver bare å resonnere meg frem til noe. Hvis det er bærer av kinetisk energi, betyr det vel ikke at det er kinetisk energi, men snarere en partikkel med en viss kinetisk energi? Litt semantisk småplukk det her sikkert.

[Coffey]

Hva er begrepet for å gi fremmedord en norsk stavelse?

[kjellms]

Men jeg ser ikke hvordan denne minimale temperaturforskjellen skal føre til den store forskjellen. Parkerer du i en åpen carport så rimer det ikke på rutene, men parkerer du utenfor så rimer det. Temperaturforskjellen her er jo mikroskopisk.

 

En mye mer logisk forklaring må jo være at vanndampen i luften synker neddover mot bakken, men at taket på carporten stopper denne, og bilen blir dermed fri for rim.

 

Når man parkerer ved siden av en vegg, blir den siden av bilen rim-fri fordi kondensen heller legger seg på veggen.

 

Rett meg gjerne om jeg tar feil, men da må du forklare meg hvordan denne mikroskopiske varmeforskjellen skapt av reflektering kan gjøre at blien blir helt isfri.

 

Det spiller ingen rolle om det er små temperaturforskjeller eller ikke (det resublimerer/sublimerer ikke stort mer om det er -20 eller - 20,5 ett bestemt sted). Men om det tilføres energi (stråling eller konveksjon) blir det forskjeller i sublimering/resublimering. Sealion har tidligere i tråden forklart det som gjelder, inn og utstråling. Den delen av bilen som vender innover mot husveggen mottar mer stråling en de delene av bilen som vender andre veier. For at fuktighet skal kunne krystallisere må energien stråle ut eller ledes bort. Siden som mottar IR-stråling fra husveggen kan derfor ikke få rim i samme grad som den siden som vender bort. Det samme om bilen står under en carport. Noe av utstrålingen fra bilen stoppes i carporten og returnerer. Det reduserer muligheten for rimdannelse. Det er jo også samme grunnen til at fugler helst bør sitte i ly av greiner med snø på rundt seg. Strålinga fra fuglen blir absorbert i snøen og den fuktige veden og fuglen får noe returstråling tilbake igjen. Men inni hule trær blir det selvfølgelig også en vesentlig temperaturstigning fordi luftsirkulasjon mer effektivt bremses der. Vil fuglen ha det kaldere skal den bare sette seg under åpen himmel øverst i treet, da stråler den langt oppover og får lite i retur.

 

Det er egentlig ikke noe vanskelig å skjønne og registrere denne økte utstrålinga. Vi har også følelse nok til å registrere det selv. Prøv å gå bort til vinduet (uten spesielle filtre) en dag det er kaldt ute. Den forskjellen merker alle selv om lufttemperaturen er den samme rundt dem. Det samme skjer om det plutselig klarner en kald dag ute. Da begynner man å fryse om skylaget blir borte. Ikke bare fordi temperaturen da synker, men også fordi man ikke får returstråling i samme grad som da skyene lå over.

 

At den forklaringen om at kondensen heller legger seg på veggen skulle ha noe for seg er lett å avvise ved at husveggen selvfølgelig er varmere (selv et kaldt hus leder opp noe jordvarme). Kondensen burde jo derfor heller legge seg på den kaldeste delen, altså bilen. Det er ellers riktig at mikrokrystaller av is synker i lufta og blir liggende på taket av carporten, men dette er jo igjen ett teppe av snø som absorberer og gir returstråling, alstå motvirker kondensering på bilen.

[Patrick123]

Hvorfor blir mange (deriblant meg) rørt til tårer av å se idrettsprestasjoner?

[FrankBjarne]

Du er interessert i sport?

[Patrick123]

Jeg liker mat også, men får ikke tårer i øynene av en roastbeef.

[FrankBjarne]

Vel jeg liker mye rart. La meg omformulere til noe som forståes lettere. Du er spesielt interessert i sport?

[Patrick123]

Jeg forstår poenget ditt, men jeg var interessert i en mer psykologisk/sosiologisk forklaring.