Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Du har rett i at det tar litt tid for en kvark å binde seg, nemlig av størrelsesorden 10-22 sekund. Topkvarken har derimot en levetid på bare 5*10-25 sekund og vil derfor henfalle før den får bundet seg til en annen kvark. Så når vi observerer toppkvarker er det på sett og vis "nakne" kvarker vi ser på - det er bare det at det vi observerer direkte er de partiklene som kommer ut at henfallet, og disse ser vi ikke som "nakne" kvarker.

 

Du nevner her kun toppkvarker. Disse har langt større restmasse enn de andre kvarkene, men bortsett fra det, er de forskjellige kvarktypene mer eller mindre like? Eller for å si det på en annen måte: kan man lære mye om kvarker generelt hvis man kun observerer en type?

 

En annen måte å forsøke å observere enkelt-kvarker på er ved å gå til svært høy temperatur og høyt trykk for å få til det som kalles kvark-gluon-plasma. Dette er en tilstand der atomkjernene smelter, og blir til en suppe av kvasi-frie partikler. Kvarkene i kvark-gluon-plasma er med andre ord ikke bundet sammen til hadroner, men vil heller ikke kunne forlate kvark-gluon-plasmaet som frie partikler. Så igjen er det kun med visse modifikasjoner at vi kan påstå vi observerer frie kvarker. Kvark-gluon-plasma har forøvrig blitt observert, blant annet på LHC - men med kolliderenende bly-ioner i stedet for protoner.

Er kvark-gluon plasma fundamentalt annerledes enn "vanlig plasma"?

Har den noen spesielle karakteristikker utenom det du nevner?

Vil man finne protoner, nøytroner etc. i kvark-gluon plasmaen, eller vil det kun være masse "nakne" kvarker?

 

Ideen med å kjøle ned kvarkene til nær 0 K forstår jeg ikke helt hvor du vil med, men jeg er ganske sikker på at den ikke bringer oss noe videre i denne sammenhengen.

Heh, det var bare en liten hypotese som jeg selv var nokså kritisk til, men fikk svar fra SeaLion der.

 

Til slutt:

Det virker som om folka hos CERN og lignende har gått drastisk til verk for å observere "nakne" kvarker. Har de fått noe viktig kunnskap ut av det? I så fall, hva?

Endret av Error
Lenke til kommentar

Du nevner her kun toppkvarker. Disse har langt større restmasse enn de andre kvarkene, men bortsett fra det, er de forskjellige kvarktypene mer eller mindre like? Eller for å si det på en annen måte: kan man lære mye om kvarker generelt hvis man kun observerer en type?

Grunnen til at jeg bare nevnte toppkvarken er at det er den eneste med kort nok levetid til at den henfaller før den binder seg til andre kvarker (hadroniserer). Mye er likt mellom de ulike kvarkene, men absolutt ikke alt. Det kanskje mest interessante å studere med de lettere kvarkene er knyttet nettopp til hadroniseringen, og da er det jo ikke noe å lære fra toppkvarken.

 

Er kvark-gluon plasma fundamentalt annerledes enn "vanlig plasma"?

Nei, men det er på mange måter analogt. Vanlig plasma er når elektronene frigjøres fra atomkjernene slik at du får en suppe av elektroner og kjerner slik at atomer ikke lenger er et relevant begrep. Kvark-gluon-plasma er når kvarkene og gluonene frigjøres fra hverandre slik at du får en suppe av kvarker og gluoner slik at hadroner ikke lenger er et relevant begrep.

 

 

Har den noen spesielle karakteristikker utenom det du nevner?

Ja, det har spesielle karakteristikker, men jeg kan ikke nok om emnet til å skrive noe særlig om det uten å lese meg opp først. Wikipedia har noe informasjon, men artikkelen ser ut til å holde mye lavere standard enn det jeg er vant med når det gjelder fysikkartikler på (engelske) Wikipedia.

 

Vil man finne protoner, nøytroner etc. i kvark-gluon plasmaen, eller vil det kun være masse "nakne" kvarker?

Nei, som jeg skrev ovenfor er ikke lenger hadroner (som bl.a. protoner og nøytroner) relevante enheter i kvark-gluon-plasmaet. Kvarkene og gluonene er ikke lenger bundet sammen til partikler.

 

Det virker som om folka hos CERN og lignende har gått drastisk til verk for å observere "nakne" kvarker. Har de fått noe viktig kunnskap ut av det? I så fall, hva?

Jeg kommer ikke på noen eksempler på at kunnskap om kvarkstrukturen til materien har kommet til teknologisk nytte. Til gjengjeld har mye av teknologien som er utviklet i forbindelse med denne forskningen kommet til god nytte, f.eks. til diagnostisering og behandling av kreft.

Lenke til kommentar

Hvorfor kommer dem tilbake hvis du har drept soppen?

Lykke til med å drepe all gjærsoppen, noe sted som helst. Sopp er noe av det mest levedyktige som finnes, og det skal mer til enn sjampo for å fjerne det helt fra sitt naturlige miljø. ;)

 

Soppen det er snakk om er malassezia, og er ansvarlig for seborreisk eksem, som er en vanlig årsak til flass.

Lenke til kommentar

Hvorfor må man i relativt tomme fly sette seg så langt bak som mulig? Jeg flyr en del på ruter med særdeles lite folk (ofte er det kun meg eller 2-3 andre ombord) og må som oftest sette meg bakerst. Flytypen er en Bombardier Dash 8-100, forresten.

 

Hvordan kan en person på ca. 60kg utgjøre en forskjell?

 

PS: Jeg håper noen svarer på det Derrick-spørsmålet oppe på siden, jeg er veldig spent!

 

PPS: Det er er rene krimmen :ph34r:

Endret av Patrick123
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...