Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Forestill deg ett rør fylt med kuler. Du dytter så en kule inn den ene enden, da vil kulen på andre enden samtidig bli dyttet ut, dette er signalet. Kulene (elektronene) vil bevege seg igjennom røret i det tempoet du dytter nye kuler inn.

 

Hva er det som er selve "elektrisiteten" da (signalene eller 'tronene) og hvor fort eller sakte forlytter den seg gjennom strømkabelen. Sto på wikilinken at det er 66% av lyshastighet på en coax kabel, men sliter fortsatt litt med å se det hele for meg.

 

Vurderte å lage en egen topic da det tråden forflytter seg så kjapt, men spørsmålet er sikkert så dumt at det er flaut.

 

edit

 

 

Problemet er at hvordan kan signalet være "raskt" og elektronene være sakte. Si at kulen detter inn tregt. Da må også kulen på andre siden dette ut tregt? Hvordan kan det ene gå kjappere enn det andre da. :mellow:

Endret av Danek
Lenke til kommentar

Hva er det som er selve "elektrisiteten" da (signalene eller 'tronene) og hvor fort eller sakte forlytter den seg gjennom strømkabelen. Sto på wikilinken at det er 66% av lyshastighet på en coax kabel, men sliter fortsatt litt med å se det hele for meg.

 

Vurderte å lage en egen topic da det tråden forflytter seg så kjapt, men spørsmålet er sikkert så dumt at det er flaut.

 

edit

 

 

Problemet er at hvordan kan signalet være "raskt" og elektronene være sakte. Si at kulen detter inn tregt. Da må også kulen på andre siden dette ut tregt? Hvordan kan det ene gå kjappere enn det andre da. :mellow:

 

Sammenlign det heller med et godstog som rygger.

Godstoget kjører i dette tilfellet sakte.

Men bakerste vogn holder til enhver tid samme hastighet som lokomotivet.

Hvis lokomotivet dytter, beveger vognene seg i samme tempo.

 

Hver vogn beveger seg sakte.

Men det går kort tid fra lokomotivet dytter, til vognene rører på seg.

Endret av Mannen med ljåen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Altså, hvis du ikke vet svaret så er det ikke vits i finne på ting :roll: Det går greit, liksom.

 

Saken er jo at bakerste vogn må komme seg dit til *hvor* den skal røre på seg, og dersom lokomotivet går sakte vil det da ta lang tid før bakerste vogn når det punktet hvor det kan "røre på seg" fra det punktet i eksempelet du nevnte. :roll:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Altså, hvis du ikke vet svaret så er det ikke vits i finne på ting :roll: Det går greit, liksom.

Ingen som finner på ting. Hvor lang tid tar det fra lokomotivet begynner å bevege seg til bakerste vogn begynner å bevege seg?

For å fortsette kuler i rør eksemplet, røret som er 30 cm er fylt med kuler og halvparten av hver kule i enden stikker utenfor røret. Du setter fingeren på hver kule, og dytter litt mot venstre. Hvor lang tid tar det fra du begynner å dytte til du føler bevegelsen i venstre finger? Og hvor langt har kulene forflyttet seg?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Strømmen kan på enkleste måte sammenlignes med vann.

vannet er det samme som strømmen , men trykket er spenningen

 

Hvis man skal bruk et strøm eksempel så kan man si at man har en slange med en trykkventil på som slipper ut det vannet som er i slangen når nytt blir fylt på

hvis vannet skal drive noe eller annet , f.eks et vannhjul så vil jo vannhjulet få vann på seg med en gang man åpner for vannet men det vil gå en liten stund for det vanne du sendte inn kommer ut

 

Slik fungerer det også for strømmen .

 

"en stund" egentlig relativt i forhold til vanntrykket, men så vid jeg vet så er denne hastigheten tilnærmet øyeblikkelig for strøm gjennom en ledning ( uten at jeg vet nøyaktig hastighet ).

Lenke til kommentar

Har om partikkelfysikk på skolen nå om dagen, og vi gikk gjennom kvarker og relatert teori nå i forrige time (ikke det mest avanserte, men fortsatt interresant).

 

Et av temaene som ble tatt opp er at man ikke kan observere "single" kvarker, siden energien som går i å splitte to eller tre kvarker fra hverandre danner en ny kvark som binder seg.

 

Men, jeg antar at det tar tid (i veldig små kvanta) for kvarken å bli skapt og binde seg. Med tanke på det: Er det mulig å kjøle ned et kvarkpar til nær absolutt nullpunkt (0 kelvin) så partiklene beveger seg relativt sett svært sakte, og bruke veldig avansert utstyr til å observere kvarken i tidsrommet det tar for den nye partikkelen å bli skapt?

 

Og oppfølgningspørsmål:

- Er antagelsen i starten gyldig?

- Har temperatur faktisk noe med dannelse av partikler å gjøre, og hvor raskt de blir skapt/binder seg?

- Er det i det hele tatt noe poeng i å observere "single" kvarker? Ville vi oppdaget noe av verdi av å gjøre det?

- Hvis det jeg beskriver over faktisk er mulig, er det sannsynlig at vi utvikler gode nok sensorer til å gjennomføre en lignende observering i løpet av nær fremtid?

Endret av Error
Lenke til kommentar

Hvordan er det å åpne øynene under vann?

 

Gjør det litt vondt første gangen? Blir øynene røde og irriterte?

 

Jeg har aldri prøvd det, men jeg har veldig lyst!

Spørs på vannet, i f.eks sterkt saltvann vil det svi litt, i ferskvann kjenner jeg det knapt.

I klor blir de etterhvert litt irriterte, men ikke noe jeg bryr meg om.

 

Er ikke værre enn å prøve, er ikke spesiellt vondt uansett hvordan vannet er. Pleier alltid å få vann i øynene når jeg dykker, bryr meg ikke nevneverdig om det...

Lenke til kommentar

Stemmer det at bjørner kan gå flere mnder uten å spise noe som helst når de går i hi? Og isåfall, hvorfor? Når en Bjørn går i hi, hvor mye sover den?

 

Når en bjørn går i hi senkes hjerterytmen helt ned til ca 10 slag i minuttet og kroppstemperaturen synker 5-10 grader noe som senker forbrenningen. Bjørnen legger også på seg ekstreme mengder fett før vinteren.

 

De sover ikke hele vinteren i et strekk, men en svartbjørn kan sove 100 dager i strekk uten å våkne.

Endret av RunRookieRun
Lenke til kommentar
- Har temperatur faktisk noe med dannelse av partikler å gjøre, og hvor raskt de blir skapt/binder seg?

 

Nei, faktisk ikke. Det eneste som skjer er at molekylene slutter å støte borti hverandre. Selv ved 0K er internbevegelsene i atomene den samme som før, elektronene svirrer som alltid og så videre. Faktisk slutter ikke atomene som enheter å bevege seg heller ved 0K, de vibrerer fortsatt svakt. Denne atomære restenergien ved 0K kalles nullpunktsenergi (zero point energy).

http://nn.wikipedia.org/wiki/Nullpunktsenergi

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Et av temaene som ble tatt opp er at man ikke kan observere "single" kvarker, siden energien som går i å splitte to eller tre kvarker fra hverandre danner en ny kvark som binder seg.

 

Men, jeg antar at det tar tid (i veldig små kvanta) for kvarken å bli skapt og binde seg. Med tanke på det: Er det mulig å kjøle ned et kvarkpar til nær absolutt nullpunkt (0 kelvin) så partiklene beveger seg relativt sett svært sakte, og bruke veldig avansert utstyr til å observere kvarken i tidsrommet det tar for den nye partikkelen å bli skapt?

Det meste som har med den sterke kjernekraften å gjøre er temmelig komplisert, men jeg skal prøve å komme med noen litt fornuftige svar.

 

Du har rett i at det tar litt tid for en kvark å binde seg, nemlig av størrelsesorden 10-22 sekund. Topkvarken har derimot en levetid på bare 5*10-25 sekund og vil derfor henfalle før den får bundet seg til en annen kvark. Så når vi observerer toppkvarker er det på sett og vis "nakne" kvarker vi ser på - det er bare det at det vi observerer direkte er de partiklene som kommer ut at henfallet, og disse ser vi ikke som "nakne" kvarker.

 

En annen måte å forsøke å observere enkelt-kvarker på er ved å gå til svært høy temperatur og høyt trykk for å få til det som kalles kvark-gluon-plasma. Dette er en tilstand der atomkjernene smelter, og blir til en suppe av kvasi-frie partikler. Kvarkene i kvark-gluon-plasma er med andre ord ikke bundet sammen til hadroner, men vil heller ikke kunne forlate kvark-gluon-plasmaet som frie partikler. Så igjen er det kun med visse modifikasjoner at vi kan påstå vi observerer frie kvarker. Kvark-gluon-plasma har forøvrig blitt observert, blant annet på LHC - men med kolliderenende bly-ioner i stedet for protoner.

 

Ideen med å kjøle ned kvarkene til nær 0 K forstår jeg ikke helt hvor du vil med, men jeg er ganske sikker på at den ikke bringer oss noe videre i denne sammenhengen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...