Snedige ting du lurer på V.2

[omnomnomnivore]

Stilig video, bokmerket, takk

[SeaLion]

Hva hvis jorda sluttet å rotere?

 

Det spørs hva du mener. Altså i forhold til hva. Hvis jorda hadde stoppet i forhold til stjernehimmelen, så hadde et døgn blitt like langt som et omløp rundt sola, altså et år. Da hadde det altså vært én dag og ei natt per år, slik det i dag er på begge jordas polpunkter.

 

Hvis rotasjonen "stoppet" i forhold til sola, så betyr dette egentlig at jorda fortsatt ville ha en langsom rotasjon slik at én rotasjon tok ett år. Dette kalles bundet rotasjon og er faktisk ikke helt uvanlig. Månen har f.eks bundet rotasjon med jorda, slik at jorda kun er synlig fra den ene siden av månen. Hvis det bodde noen på baksiden av månen ville de altså aldri vite at månens underlige bevegelse rundt sola skyldtes at deres "planet" var en måne til en større planet.

 

På ei jord der den ene siden lå i evig mørke ville det blitt et isøde på nattsiden. På solsiden ville det blitt en brennhet ørken, og den eneste beboelige sonen på jorda ville blitt langs randsonen mellom den lyse siden og den mørke siden.

[-trygve]

Takk, jeg fant denne siden. Det ser litt for pedagogisk fremstilt ut, men det er vel en pekepinn.

Når de først tar hensyn til albedo og rotasjonsperiode burde de også si noe om atmosfæren siden denne gjennomdrivhuseffekt og varmetransport mellom natt og dagside kan bety en del på temperaturen. Ellers ser siden fin ut.

 

Lav temperatur og lang bølgelengde og høy diffraksjon i teleskoper for direkte observasjon. Jeg hadde håpt på bestemte spektrallinjer i det synlige lyset som bare utstråles fra planeter sånn at man kan filtrere ut kun det lyset. Eventuelt kortere bølgelengder som høy-UV/røntgen fra lynnedslag eller lignende fenomener som ikke skjer på sola.

Jeg tror ikke høy-UV/røntgen er så lett å bruke heller. Det finnes ikke-termiske prosesser på soloverflaten også, så røntgenstråling kan like gjerne komme derfra. Spektrallinjer i det synlige lyset, eller enda bedre i det infrarøde lyset er nok bedre å satse på. Jeg vet at de planlegger (eller har testet?) å undersøke atmosfærekjemi ved å studere absorpsjonslinjer under transitter.

[-trygve]

Hvis rotasjonen "stoppet" i forhold til sola, så betyr dette egentlig at jorda fortsatt ville ha en langsom rotasjon slik at én rotasjon tok ett år. Dette kalles bundet rotasjon og er faktisk ikke helt uvanlig. Månen har f.eks bundet rotasjon med jorda, slik at jorda kun er synlig fra den ene siden av månen. Hvis det bodde noen på baksiden av månen ville de altså aldri vite at månens underlige bevegelse rundt sola skyldtes at deres "planet" var en måne til en større planet.

Og som alle andre planeter taper jorden hele tiden rotasjonshastighet slik at vi nærmer oss bundet rotasjon. Men denne prosessen går så sakte at solens beregnede levetid ikke er i nærheten av nok tid til at jorden vil komme i bundet rotasjon mens solen er en hovedseriestjerne.

[Lami]

Hvis jorden skulle bytte rotasjon på veldig kort tid ja da ville hvertfall "skallet" og atmosfæren få et vesentlig problem med å henge med. Men slikt skjer jo ikke. I verste fall kunne et vandrende sort hull passert nær jorden og dytte oss ut av bane, enten mot solen, eller bort ifra den. Uansett ville vi vært screwed.

 

Kan skje hvis noe treffer oss. Så på Discovery HD at det var en planet som het 'Planet X' som kunne treffe oss, men det var visst bare oppspinn hele den planeten, og at den ikke vil kunne treffe oss.

Endret 23. desember 2012 av Lami

[Razorlight]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10056624

 

Hva slags vaier er det som blir brukt her?

[stich_it]

de bruker vel vanlig stålvaier.

[Gjest Slettet+45613274]

Leste litt på denne guiden til Hardware. Det står: "Produksjonen av en prosessor starter ved at den intrikate kretsen «tegnes» på silisiumet ved hjelp av spesielle væsker og UV-stråling."

 

Er det noen som vet hva den intrikate kretsen består av? Finnes det tegninger der jeg kan se hvordan kretsen ser ut?

 

Bakgrunnen for selve spørsmålet mitt er at jeg sliter med å forstå selve grunnprogrammeringen i prosessoren. Hvordan er kretsene oppbygd?

[Jotun]

http://www.vg.no/nyh...?artid=10056624

 

Hva slags vaier er det som blir brukt her?

Det er jo ikke et spesielt tungt løft i seg selv. Løftes jo betydelig tyngre løft med enkel vaier med kraner.

 

Det som er spesielt er jo at det er et helikopter som løfter....

[Hårek]

...Finnes det tegninger der jeg kan se hvordan kretsen ser ut?

Et kjapt søk fant denne siden: http://lsmwww.epfl.ch/Education/former/2002-2003/VLSIDesign/ch01/ch01.html

Det finnes noen slike tegninger nedover siden.

Et typisk bilde av at komplett design: http://aux.dialog-semiconductor.com/automotive_technology.php

Det siste bildet viser alle lagene samlet, med farger. Produksjonen vil tegne ett lag av gangen, etse det ut, tegne ett nytt lag, osv.

[Han Far]

Leste litt på denne guiden til Hardware. Det står: "Produksjonen av en prosessor starter ved at den intrikate kretsen «tegnes» på silisiumet ved hjelp av spesielle væsker og UV-stråling."

 

Er det noen som vet hva den intrikate kretsen består av? Finnes det tegninger der jeg kan se hvordan kretsen ser ut?

 

Bakgrunnen for selve spørsmålet mitt er at jeg sliter med å forstå selve grunnprogrammeringen i prosessoren. Hvordan er kretsene oppbygd?

 

Du begynner med en wafer av silisium. Så legger du på et tynt lag av et stoff som kalles en fotoresist. Det er lyssensitivt. Du belyser det så gjennom en maske, slik at noe av resisten enten herdes eller oppløses, avhengig av hvilken resist du bruker. Så vasker du den vekk, og har et mønster på silisiumet. På det mønsteret kan du så gro et lag av metall, oksider, silisium eller hva enn du trenger i akkurat det steget. Du kan også skyte på ioner for å dope silisiumet slik at det blir halvledende akkurat der du lagde hullet i resisten. Resten av resisten kan lett fjernes etterpå ved steking eller etsing.

 

Det går også an å gro et metall- eller oksidlag først, legge på en maske og etse vekk de delene du ikke vil ha.

 

http://www.eecs.berkeley.edu/IPRO/Summary/Old.summaries/01abstracts/ycyeo.1.fig.1.jpg

Her ser du et bilde av noen transistorer sett fra siden. I virkeligheten er det noen lag til, stort sett med metaller som fungerer som koblinger mellom transistorene.

[Coffey]

Å lese slike ting får meg til å verdsette teknologien i PC-en min så mye mer.

 

Jeg leste at en harddisks overflate er så flat at hvis den skulle skaleres opp til størrelsen til en fotballbane ville flaten ha dumper på 1-2 mm maks.

 

Endret 23. desember 2012 av Coffey

[Laserbeam]

Kan skje hvis noe treffer oss. Så på Discovery HD at det var en planet som het 'Planet X' som kunne treffe oss, men det var visst bare oppspinn hele den planeten, og at den ikke vil kunne treffe oss.

Det er en asteroide som kan treffe oss om 40-50 år tror jeg, dog veldig, veldig, veldig liten sjanse at den faktisk treffer. Den kommer ihvertfall til å krysse banen til jorda. Jeg leste om den på NASA sin hjemmeside, men finner ikke igjen den artikkelen.

 

EDIT: Fant artikkelen Asteroid Toutatis Slowly Tumbles by Earth.

 

"The next time Toutatis will approach at least this close to Earth is in November of 2069,"

"An analysis indicates there is zero possibility of an Earth impact over the entire interval over which its motion can be accurately computed, which is about the next four centuries."

 

Jeg husket litt feil fra artikkelen. Er så typisk at rett etter jeg har postet posten, og skrevet at jeg ikke finner artikkelen, så fant jeg den.

Endret 23. desember 2012 av Gnålern

[Coffey]

Det er diskusjonsforumenes Murphys lov at man finner noe rett etter at man har postet om at man ikke finner det.

Endret 23. desember 2012 av Coffey

[-trygve]

"The next time Toutatis will approach at least this close to Earth is in November of 2069,"

"An analysis indicates there is zero possibility of an Earth impact over the entire interval over which its motion can be accurately computed, which is about the next four centuries."

 

Jeg husket litt feil fra artikkelen. Er så typisk at rett etter jeg har postet posten, og skrevet at jeg ikke finner artikkelen, så fant jeg den.

Det er ikke sikkert du husket feil - det kan hende at artikkelen ble oppdatert i mellomtiden. Det som typisk skjer når et nytt objekt som kommer til å komme nær jorden i fremtiden blir oppdaget er at det første baneestimatet er veldig usikkert. Derfor kommer det gjerne ut med en liten sannsynlighet for å treffe jorden. Etterhvert som man får observert objektet over litt tid blir banen bedre målt, og da er det ikke sjelden at den lille sannsynligheten for treff forsvinner.

[Patrick123]

Hvor mange skudd fra en normal softgun vil det ta for å tilslutt bryte gjennom panseret på en stridsvogn av typen Challenger II dersom du skjøt rett mot den?

[stich_it]

Hvor mange skudd fra en normal softgun vil det ta for å tilslutt bryte gjennom panseret på en stridsvogn av typen Challenger II dersom du skjøt rett mot den?

∞

[Patrick123]

∞

 

Men hvert skudd ville vel skutt av et visst antall atomer? Har forøvrig sendt inn spørsmålet til XKCDs "What if".

[Skavold]

Blir nesten som et oppfølgingsspørsmål å regne til denne:

 

http://what-if.xkcd.com/18/

[stich_it]

Hardheten og tykkelsen på pansringen er tilstrekkelig til at man ikke vil klare det.

*sier han bastant og venter på å bli motbevist *

 

for å slå av atomer som du sier må du klare å bryte bindingen mellom atomene, noe jeg ikke helt ser som sannsynlig.

men jeg har jo tatt feil før da.